Runer

Runeskriftens virkelige opprinnelse er ikke kjent, men i norrøn mytologi hevdes det at runene var en gave fra Odin. De eldste skriftfunnene stammer fra det tredje århundret e.Kr. Ettersom tiden gikk ble andre skriftspråk mer populære, og runer ble heller brukt til spådomsformål. I den senere tid har interessen for runer igjen blomstret opp, og runesteiner er et av de mest populære spådomsmidlene i Vesten.

Runer i norrøn mytologi
I norrøn mytologi ble Odin sett på som de store trolldomsguden, og det var han som etter sigende oppfant runene. Dette skjedde etter at han hadde gjennomgått en fryktelig selvofring - han hang på verdenstreet Yggradil i ni netter. Man mente at runene var magiske, og at man kunne trollbinde andre ved å riste runer mot dem. Det å bære runer på seg virket beskyttende. Det nordiske runealfabetet var konstruert slik at det kunne skjæres inn i gjenstander i rette linjer. Runer ble ikke brukt til lange inskripsjoner, men man finner ofte runetegn på våpen, bautasteiner og trepinner som ble brukt i handel.