Krydder

Anis
Stjerneanis er frøkapsler som er tørket fra et kinesisk tre i magnoliafamilien. Krydderet har en fyldigere og rundere smak enn vanlig anis og brukes mye i kinesisk og vietnamesisk matlaging. Anis kommer opprinnelig fra Asia. Selv om den kan vokse i Sør-Norge, dyrkes det meste av anisen vi bruker i Sør-Europa. Anis er mye brukt både som krydder og medisin. Flere typer halspastiller og nesten alle hostesafter inneholder anis, både på grunn av smaken og fordi den har en slimløsende effekt på luftveiene. Ammende kvinner kan med fordel prøve anis for å motvirke kolikk hos barn og for å få fart på melkeproduksjonen. Anis benyttes ofte sammen med karve og fennikel, som også brukes ved fordøyelsesplager både hos små og store. Det sies at en kopp sterk anis-te på fastende hjerte om morgenen skal virke gunstig på blodet.

Gurkemeie
De fleste forbinder gurkemeie med «juksesafran» når lussekattene skal lages. Gurkemeie gir en fin gul farge i maten, men har i tillegg en rekke positive medisinske virkninger. Tradisjonell medisinsk bruk av gurkemeie som et fordøyelsesstimulerende middel og for å behandle leverproblemer, er bekreftet i ny forskning. Flere studier har vist at planten hemmer dannelse av blodpropp, reduserer betennelsesreaksjoner både i ledd, hud og tarm, samt reduserer det dårlige kolesterolet. Gurkemeie er med andre ord noe vi med fordel kan bruke mer av i kostholdet. I kinesisk og indisk folkemedisin har urten vært i bruk i århundrer, men i de siste 20 årene har forskerne begynt å snuse mer på de medisinske effektene. Med både kolesterolsenkende, blodfortynnende effekt, samt at gurkemeie er en kraftig antioksidant, virker planten forebyggende på hjerneslag og hjerteinfarkt. Det er det gule fargestoffet curcumin som gjør at planten har bakteriehemmende virkninger. Utvortes brukes gurkemeie til å behandle både psoriasis og soppinfeksjoner i huden.

Ingefær
Ingefær kommer fra Kina og Indonesia, og var et av de første orientalske krydderene som kom til Europa. Rotplanten beskrives i mangfoldige romerske, greske og kinesiske skrifter som er over 2000 år gamle, men det er først langt senere man har begynt å tørke og male ingefær til krydder og medisinsk bruk. Mest kjent er den fra folkemedisinen som et meget godt middel mot bilsyke og sjøsyke. Ingefær ser ut til å redusere kvalme i andre sammenhenger også, som i forbindelse med cellegiftbehandling, graviditet eller dersom man får bivirkning av bedøvelsen som brukes ved operasjoner. Det kan også se ut til at ingefær virker noe appetittdempende, og kanskje også kan ha en viss effekt på muskelsmerter, betennelsestilstander og leddgikt. Forskere i Odense i Danmark har påvist at ingefær hemmer et enzym som starter produksjonen av prostaglandiner. Sannsynligvis hemmer roten også dannelsen av andre stoffer i organismen, som sammen med prostaglandinene er årsaken til flere former for gikt. Man tror at denne dobbelteffekten er forklaringen på at giktpasienter opplever en forbedring av plagene sine dersom de får i seg tilstrekkelig store doser med ingefær. Det finnes over 200 kjemiske forbindelser i ingefær, og effekten på den menneskelige organismen er langt fra kartlagt, men de danske forskerne mener at ingefær har flere medisinske anvendelsesområder. Blant annet tyder foreløpige undersøkelser på at roten er i stand til å hemme dannelsen av blodplater i arteriene, noe som vil være av stor betydning i forebyggende behandling av åreforkalkning. En rekke helsekostprodukter inneholder ingefær, men du kan utmerket godt lage din egen ingefærmedisin! Skjær opp 10-12 tynne skiver med ingefærrot, press saften av en sitron og legg dette i 1 liter vann som settes i kjøleskapet over natten. Drikk slurkvis utover dagen. Dette skal dempe smerter og gjøre leddene smidigere. Ved kvalme kan du tygge på en oppskåret skive! Enkelt og effektivt!

Kanel
Kanel (Cinnamomum zeylanicum) kommer opprinnelig fra India og Sri-Lanka, mens kassia (Cinnamomum aromaticum) er fra Kina. I Norge er «kanel» stort sett identisk med kassia. Det er barken på unge skudd som brukes som krydder. Kanel er et av de eldste krydderiene vi kjenner. Den første skriftlige omtalen stammer fra Kina i år 2700 f. Kr. Tusen år senere utnyttet de gamle egypterne kanelens antimikrobielle egenskaper til balsamering, samtidig som kanel ble brukt til røkelse i begravelsesritualer. I dagens skjønnhetssalonger brukes kanel for å stramme opp huden – en slags balsamering, med andre ord. Antioksidanter, samt virus, sopp- og bakteriehemmende stoffer i kanel, har god effekt mot diaré, har positiv effekt på fordøyelsen, og kan lindre kolikksmerter. Den virushemmende virkningen kan også forklare hvorfor kanel har vært mye brukt både i behandling av forkjølelse og influensa. Amerikanske forskere gikk i august 2000 ut i New Scientist og fortalte at de hadde store forventninger til kanel i behandlingen av diabetes type-2. Kanel som brukes i kostholdet, har i kontrollerte studier vist seg å senke blodsukkerstigningen. Mange anser også kanel for å ha magiske krefter og fordeler, som helbred, for å få mer penger, stimulerer klarsynthet, beskyttelse, spiritualitet, kjærlighetsformler, lidenskap og lyst, kraft, suksess, lykke, hell, renselse, drømmemagi, arbeid med sinnet, kunnskap, afrodisisk. Tips: Røkelse med høyt innhold av kanel frembringer den stor åndelighet, spiritualitet, beskyttelse, klarsyn og stimulerer din partners pasjon for deg.

Kardemomme
Kardemomme har i 3000 år blitt brukt både i kinesisk og i Ayurvedisk (tradisjonell indisk) medisin. Planten ble importert til Hellas i det 4. århundre f. Kr, og den ble siden brukt av greske leger til mye, blant annet mot smerter. Den engelske urtelegen William Cole beskrev på 1700-tallet kardemomme som «frøet over alle frø,» og hevdet at «kardemomme fjerner flegmatisk temperament fra både hode og mage.» I Asia tilsettes ofte kardemomme i kaffe fordi man tror at kaffe virker anafroditisk – altså at den nedsetter lyst og evne. Kardemomme ble derimot regnet for å ha motsatt effekt, og ved å tilsette kardemomme, fjernet man denne noe uheldige bivirkningen av kaffe. Derav den litt uvante smaken på arabisk kaffe.
Nyere forskning viser at kardemomme inneholder mange interessante bioaktive stoffer, er rik på antioksidanter og hindrer oppvekst av sopp og bakterier. I rotteforsøk er det påvist at kardemomme kan ha en gunstig effekt på blodfett og immunforsvar. Kardemomme gir en rekke positive fysiske og psykiske effekter – blant annet lindrer det magebesvær, øker forbrenningen og virker avbalanserende på hormonsystemet. Det kan også brukes mot tretthet, forvirringstilstander og dårlige nerver. Kardemomme får også fart på livsgleden. Når man føler at alt stopper opp, at det er mangel på muligheter, frykt for ikke å strekke til og fullføre påbegynte prosjekter, minner kardemomme oss på livets sanne overflod og gjenoppbygger ønsket om tilfredsstillelse. Kardemomme gir også energi og virilitet.

Karve
Karve er en av jordas eldste kulturplanter. Det beviser funn av karvefrø på 9000 år gamle steinalderboplasser i Sveits, i egyptiske gravkamre og på eldgamle karavanestoppesteder langs Silkeveien. Planten kom antagelig til Europa i det 13. århundre, og i norsk folkemedisin har karve en lang tradisjon. Ikke minst er akevitt og karvebrennevin kjent som er en stor, norsk eksportartikkel. Karven i akevitten letter fordøyelsen av den fete (jule)maten. På samme måte brukes planten som krydder til grovt brød, kål og ost. Den gir smak til maten og minsker problemet med oppblåsthet som gjerne kjennes når du spiser kål, tungt brød og annen tung fordøyelig mat. Medisinsk brukes karve først og fremst som et middel for å lette kramper i mage- og tarmkanalen og gallegangene, samt stimulere fordøyelsesvæsker. Karve stimulerer melkedannelsen hos ammende, og det er hovedårsaken til at karve ble tilsatt barselgrøten i gamle dager. Barselgrøten var det første måltidet kvinnen fikk etter fødselen, og karven ble tilsatt for å hjelpe til med å starte opp melkeproduksjonen. Men det ammende barnet har også god nytte av karvens effekt dersom det er plaget med kolikk. Karve i badevannet skal ifølge folkemedisinen virke styrkende på syke barn. Karve har en rekke anvendelsesområder, og kan nærmest kalles en «allroundmedisin.» Karvens medisinske effekt starter i munnen. Dersom du gurgler vann med karve, motvirker det dårlig ånde. Du kan også tygge på noen få karvefrø om du er plaget med dårlig ånde. Det samme kan du gjøre dersom du ofte er plaget med infeksjoner i munn og svelg. Foruten effekt på livmorkramper, hikke, spolorm, urinveisinfeksjoner, menstruasjonssmerter, uregelmessig hjerteaktivitet og alle typer mage- og fordøyelsesproblemer, blir karve brukt i salver for å lindre revmatiske smerter og andre muskelsmerter. Karve er også kjent som en urt med magiske egenskaper. For eksempel skal karve gi beskyttelse mot hekser, og dessuten forhindre utroskap.

Koriander
Koriander stammer fra den østlige delen av Middelhavsområdet og er blitt dyrket i 3000 år. Planten er nevnt i Bibelen, og frø er blitt funnet i gamle egyptiske graver. Planten ble brakt til Nord-Europa av romerne som brukte den både som krydderurt, konserveringsmiddel og legemiddel. Koriander har gjennom alle tider og steder vært knyttet til det sanselige. Den er omtalt over hele verden, i egyptiske og kinesiske skrifter, i Bibelen og i 1001 natt. I flere kulturer brukes den som et elskovsmiddel. At det er en urt med stor kraft, kan man forstå all den tid den settes i forbindelse med udødelighet. Koriander var blant de plantene som ble ofret til tempelgudene fordi man trodde at urten var hemmeligheten bak all lykke. Bruksområde fysisk (aromaterapi): Varmegivende effekt som er god ved leddgikt, muskelsmerter og muskelstivhet, effektiv fordøyelseshjelper, stimulerer appetitten og er god for kretsløpet. Bruksområde psykisk: Effektiv ved apati, nervøs utmattelse, mental sløvhet og tretthet, virker beroligende og oppløftende og er også et afrodisiakum som virker varmegivende og stimulerende på følelsene.

Muskat
Første gang muskat dukket opp i medisinsk sammenheng i Vesten, var da den hellige Hildegard av Bingen i 1147 skrev ned sine åpenbaringer. I sin legebok berømmer hun muskatnøttens mange fortreffelige farmasøytiske egenskaper. Om det medfører riktighet, er ikke godt å si, men dersom du til enhver tid har en muskatnøtt i lommen, er du forskånet fra hemoroider, byller i milten og skarlagensfeber. Her til lands verserer det også mange såkalte kjerringråd omkring den lille og smakfulle nøtten. Legger du en muskatnøtt i sengen, forsvinner leggkramper og senestrekk, og isjiasen lindres betraktelig. Dersom du gnir verkende ledd og muskler med malt muskat to ganger daglig, virker det både smertedempende og betennelseshemmende. Muskat anvendes medisinsk mot tarmgass, oppkast, kvalme, kolikk, diaré og andre plager i fordøyelsessystemet. Flere kliniske undersøkelser tyder på at muskat også kan være effektivt mot Krohns sykdom. Eteriske oljer fra muskat må brukes forsiktig fordi store doser kan irritere huden og forårsake psykiske eller nervøse forstyrrelser. Muskatolje bør kun brukes av kvalifiserte terapeuter. Noen mener også at muskat har magiske egenskaper, og dersom du vil forsikre deg om din elskedes troskap, skal du dele en muskatnøtt i fire like store deler. Grav en del ned i jorden, kast en del fra en fjellknatt, brenn den tredje delen og kok den i vann som du drikker litt av når vannet er avkjølt. Den siste delen skal du ta med deg overalt og sove med under puten. Med dette ritualet vil ingen andre kunne lede din elskede ut i fristelse…

Nellik
Nellik kommer av det tyske ordet Nägelein, som betyr liten spiker. Det engelske navnet cloves kan føres tilbake til det latinske clavus, som også betyr spiker. Ting tyder på at kryddernelliken opprinnelig var viltvoksende bare i et begrenset geografisk område på den indonesiske øygruppen Molukkene. Den eldste registrerte medisinske bruken av kryddernellik stammer fra Kina, der den ble brukt mot en rekke plager, blant annet diaré og brokk, så tidlig som 240 f. Kr. Keiserne under Han-dynastiet i Kina, som regjerte et par hundre år rundt år 0, påla at embetsmenn som fikk audiens skulle tygge nellik. Hensikten var å døyve eller fjerne dårlig ånde. I gamle medisinbøker fra Hellas anbefales nellik for å styrke appetitten, forebygge sjøsyke og helbrede gikt. Nellik ble også brukt som smakstilsetning og for å forbedre halvbedervet mat. I folkemedisinen ble den også brukt for å lindre tannpine. Blant dagens 50-åringer er det ikke usannsynlig at de i barndommen fikk beskjed om å dytte en nellikspiker ned i en verkende tann! Enkelte studier antyder at nellik stimulerer blodomløpet og virker varmende – det vil si at du begynner å svette. Nellik kan hjelpe mot reisesyke, hikke og graviditetskvalme. Den lille beske urten er også et kraftig antiseptikum som kan brukes ved infeksjoner i urinveiene og fordøyelsessystemet uavhengig av om infeksjonen skyldes virus, bakterier eller sopp. Dessuten stimulerer urten både leverfunksjon og blodomløp. Nellik har smertestillende egenskaper som ofte brukes av aromaterapeuter i behandling av revmatisme og muskelstrekk. Brukt i aromaterapi vil nellik virke godt på psyken. Du vil kjenne varmen helt inn i sjelen, og det er vanlig å føle glede og trygghet. Nellik virker oppløftende ved nedstemthet og psykisk utmattelse.

Rosmarin
Rosmarin kommer opprinnelig fra middelhavslandene, og i antikken var rosmarin kjent for å skjerpe hukommelsen. Greske studenter bar derfor rosmarinkranser når de gikk opp til eksamen, men også dagens studenter kjenner til knepet. Nå dynker man heller noen dråper rosmarin på et tørkle som snuses godt inn for å klarne hjernen og vekke opp de små grå. I middelalderen ble rosmarin mer betraktet som et universallegemiddel enn et krydder, og gamle urtebøker anbefaler rosmarin mot dårlig hukommelse, fedme, magesår, hoste, gulsott og pest. I Kina har rosmarin vært brukt i århundrer for de samme plagene som urten blir brukt mot i vestlig medisin, men den skal være spesielt effektiv mot hodepine. Urten brukes ellers mot urolig mage, for å rense magen for slim, og for å skjerpe appetitten. Rosmarinolje har både en oppkvikkende og antidepressiv virkning. Foruten å bedre hukommelsen, hjelper den også når tankene går helt i surr. Rosmarinolje øker selvtilliten og forsterker den åndelige kjærligheten. Føler du deg desorientert, forvirret, rådvill og litt på jordet, er noen «sniff» av rosmarinolje et godt valg. Den er et viktig middel i behandlingen av hodepine og er nyttig for mange som lider av migrene. Urteleger bruker fremdeles rosmarin til å behandle svimmelhet som skyldes forstyrrelser i det indre øret. Rosmarin virker svakt smertestillende uten å virke sløvende. Rosmarinolje kan dermed brukes ved forstuvinger, forstrekninger, revmatiske lidelser og leddgikt. Med sin antiseptiske, krampeløsende og luftdrivende virkning, kan rosmarinoljen også være bra ved forstoppelse, kolikk, oppblåsthet, mage- og tarmkatarr og generelle magesmerter, samt lindre diaré og tykktarmsbetennelse. Rosmarin kan også brukes som røkelse for å beskytte huset mot onde ånder, og er i mange deler av verden symbolet på vennskap, lojalitet og erindring.

Safran
Det trengs visstnok ca. 150.000 blomster og 400 timers arbeidsinnsats for å få ett kilo tørket safran. Dermed er det ikke vanskelig å forstå at det er snakk om verdens desidert dyreste krydder! Safran har vært brukt som krydder, medisin og fargestoff helt tilbake til antikken. I det gamle Egypt og Hellas hevdet man at safran hadde helbredende kraft. Blant romerske leger ble safran mye brukt mot sykdommer i bryst, mage, nyrer, lever og lunger. Plinius anbefalte safran for å minske vinens berusende effekt, samtidig som den ble anbefalt som sovemiddel. I gamle norske legebøker ble safran brukt både mot skjørbuk, pest og drukkenskap. Urtespesialisten Christopher Catton hevdet dette om krydderets «gull»: «Safran har kraft til å gjøre ånden kvikkere, en effekt som gradvis trenger inn i hjertet og utløser latter og glede.» Skal man følge det gamle rådet, må man ha godt med penger i banken! Om safran ikke har så fremtredende plass i husapoteket, skal man ikke se bort fra at kryddergullet vil blir underlagt grundigere forskning siden ekstrakter av urten har vist seg å ha krefthemmende egenskaper i cellekulturer og hos mus. Safran brukes i homøopatien ved nervøs opprømthet, humørsvingninger, klump/urolig mage, seigt og klumpete blod i forbindelse med menstruasjon og neseblødning.