Horoskop

Betegnelsen horoskop stammer fra de greske ordene ”hora”, som betyr tid eller time, og ”skopein”, som betyr granske eller betrakte. Direkte oversatt betyr uttrykket derfor ”å betrakte timen”. Astrologer mener at himmellegemenes bevegelser fungerer som et slags urverk, og et horoskop kan beskrives som en oversikt eller et slags kart over stillingen en rekke himmellegemer hadde over et bestemt sted på Jorden på et bestemt tidspunkt. Solen, Månen og planetenes plassering i forhold til zodiaken – som på norsk ofte kalles ”dyrekretsen” og er et belte av stjernehimmelen som symboliserer de tolv stjernetegnene – danner sammen med fødselstidspunkt og fødested grunnlag for tolkning av egenskaper i et menneskes personlighet og muligheter i livet. Ut fra et horoskop kan også astrologene si noe om en persons sterke og svake sider, talenter og utfordringer.

Et horoskop tegnes gjerne opp som en sirkel der Jorden er utgangspunktet. Ytterst i sirkelen finner vi de tolv stjernetegnene, og Solen, Månen og planetene plasseres så etter hvor de stod på fødselstidspunktet til vedkommende horoskopet er utarbeidet for. Ascendanten er på venstre side av horoskopet, og descendanten er på mottsatt side. Sirkelen innenfor de tolv stjernetegnene er også delt inn i tolv deler – disse delene kalles hus og symboliserer livsområder.