Hekser

Brenning på bål
Brenning på bål er særlig knyttet til henrettelser som er religiøst motiverte, som brenning av hekser. Grunnen til dette er at ild ble sett på som et renselsesmiddel. Noen ble henrettet før liket ble brent, mens andre ble dømt til å brennes levende, og det siste gjaldt særlig de som ikke tilstod det de var anklaget for. Ved levende brenning inntraff døden som regel på grunn av at den dømte ble kvalt av røyken, og det var også nokså vanlig å legge våte kvister på bålet for å skape mer røyk.

Demonologi
Demonologi er vitenskapen om demoners vesen og gjøremål. Denne intellektuelle hekselæren har son bakgrunn hos kirkefedre som Augustin og Thomas Aquinas, men slår først virkelig igjennom som sentralt tankegods blant den europeiske eliten på 1500- til 1600-tallet. Demonologien utvikles av teologer, filosofer og fremtredende jurister, som for eksempel Jean Bodin. Hans fryktinngytende verk ”De la Démonomaine des Sorciers” kom ut i 1580.

Diabolisme
Diabolisme er et sentralt begrep innenfor den demonologiske læren. Det kan oversettes med djevelpakt som er det konstituerende for enhver virkningsfull trolldomsutøvelse.

Halloween
Halloween har til butikkenes store glede blitt voldsomt populært. Denne eldgamle skikken som har sitt utspring i redselen for de døde, stammer aldeles ikke fra USA som mange tror – men fra et land som ikke ligger så veldig langt unna Norge. De tok med seg skikken til USA – og siden ble det fest og glamour! Halloween har blitt en slags karnevalsfeiring som sprer seg over hele den vestlige verden – inkludert Norge. Halloween – spøkelsenes aften – skjer 31. oktober hvert år. En del av skikken er at barn kler seg ut og går fra dør til dør og roper «trick or treat,» som på norsk er blitt til «knask eller knep,» for å samle inn godterier. Halloween er for det meste en spennende dag for barna, men er også populær blant de voksne. Barnas «trick-or-treat» foregår alltid 31. oktober, mens festen for voksne som regel holdes siste helgen i måneden, som i år var lørdag 28. oktober.
Men hvorfor feires Halloween – og hvor kommer det fra? Som mange andre folketradisjoner har også Halloween flere røtter, men ett av de tydeligste sporene kommer fra kelterne i Irland helt tilbake til før romernes tid. Hos kelterne feiret man nemlig i førkristen tid en slags nyttår som sluttet 31. oktober og begynte 1. november, kalt Samhain. Feiringen av Samhain var den viktigste festen i løpet av året og markerte slutten på sommeren og høsten. Feiringen var opprinnelig en høsttakkefest for å takke gudene for grøden og ønske vinteren velkommen, men det var også to andre grunner. Den ene var markeringen av kelternes nyttår som begynte 1. november. Samhain var også en fest for spådom, og dette ble regnet som den beste natten for å få et glimt av framtiden.

Heksefingeren
Ifølge gammel overtro hadde hver finger sin spesifikke betydning, og kunne brukes til spesielle lurer og til magi. Pekefingeren på høyre hånd gikk i hele Europa for å være ”heksefingeren”. Denne var den dødelig rammende fingeren som hekser brukte for å kaste svart magi over ofrene sine. Denne fingeren kunne aldri brukes for å smøre salve på sår eller i noen form for helbredelse, og ble sett på som giftfingeren.

Heksehammeren
Heksehammeren, Malleus Maleficarum, var en kjent introduksjonsbok i hekserisaker. Den ble flittig brukt, særlig av den verdslige makt. Boken består av tre deler. Den første delen beskriver hekseriets form, og legger særlig vekt på at kvinner er svært mottakelige for påvirkning fra djevelen, siden de av natur er svakere og har lavere intellekt enn mennene. Bokens andre del omhandler hvordan hekseri foregår, og den tredje delen tar for seg hekseprosessen og hvordan heksene oppspores og uskadeliggjøres. Heksehammeren slår fast at djevelen finnes, er svært kvinnefiendtlig og ble brukt under rettssaker.

Hekser vs. satanister
Hekser forbindes ofte med satanisme, men dette medfører ikke riktighet. Den kristne anti-Guden Satan finnes rett og slett ikke i de moderne heksenes verden, verken mytologisk eller teologisk. Satanisme er den mørke siden av kristendommen, og Satan er simpelthen ikke noe annet enn kristendommens negative alter ego. Ordet heksekunst brukes ofte for å omtale to vidt forskjellige fenomener: Den eldgamle gudetroen fra førkristen tid, og samtidig den omvendte kristendommen som manifesteres i den kristne verdenens Satan. For å slå dette fast en gang for alle: En satanist er en person som i utgangspunktet aksepterer det kristne verdensbildet, men som tilber Satan i stedet for Gud. Dette har lite å gjøre med de som tilber de gamle gudene – hekser og trollmenn er tilhengere av den gamle gudetroen som blant annet ikke aksepterer den kristne dualiteten som ligger i det ”gode” og det ”onde”.

Katter
Katter forbindes gjerne med okkulte tradisjoner. I middelalderen ble svarte katter sett på som inkarnasjoner av djevelen, og de var kilde til mye overtro. I oldtidens Egypt hadde man en gudinne med kattehode, og hun ble forbundet med fruktbarhet og seksuell makt. Katter blir også gjerne omtalt som heksens trofaste følgesvenner.

Koner eller hekser?
De grusomme historiene om heksejaktene i middelalderen er viden kjent, og aller verst gikk det ut over de ”kloke konene”. Kunnskapen om urter var i tidligere tider en viktig del av husholdningen, og ble i stor grad formidlet av kvinner. Den ble overført fra mor til datter, og innebar kjennskap til jordens evne til å kurere menneskekroppen. Lokale kloke koner hadde enorm kjennskap til flora og fauna, og vitenskapen i dag fatter større interesse for denne kunnskapen og for at den kan ha noe for seg, siden kurene har overlevd i generasjon etter generasjon. Man kan kanskje sammenligne de kloke konene med moderne psykoanalytikere? De lyttet til sine pasienters klager og fant metoder for å holde folk på bena i stedet for at de lå syke i sengen.

Maleficium
Maleficium er skadebringende trolldom eller svart magi som gjerne er knyttet til folkelig oppfatning av trolldomsaktivitet (trolldom uten diabolisme). Trolldomskraften tillegges det enkelte (onde) individ og relateres ikke til en eksplisitt kontrakt med Satan. Hekseri oppfattes som en medfødt, personlig evne, og heksa kunne gjøre skade med sitt onde blikk eller ved å kaste ut verbale forbannelser.

Midtsommer
Helt fra tidlige tider har midtsommer vært knyttet til overtro. Bålbrenning har vært en viktig del av markeringen her hjemme. Flammene ble lenge sett på som hellige. De hadde evnen til å beskytte gårder og avlinger, og skulle også kunne helbrede sykdom. Onde ånder og underjordiske skapninger kunne også drives vekk av bålbrenningen.
I gamle dager var det også vanlig at bønder merket buskapen sin med tjærekors. Dette ble gjort for at ikke udyr skulle komme for å ta dem.
Midtsommer er også sterkt forbundet med hekser. Blant annet kjenner man til mange historier og fortellinger om messer på Bloksberg og treff med Satan selv. Denne natten besøkte underjordiske vesener kirker, hvor de holdt messer for å spotte Gud.

Månen
Himmellegemet Månen assosieres ofte med magi, fertilitet og naturens hemmelige krefter. Siden den reflekterer lys, ble Månen tidligere gjerne betegnet som en trakt som overførte stjernens lys og energier ned til Jorden. De tidligste kalendrene baserte seg på tidsregning etter Månens faser, siden de 28 dagene var et praktisk mål. Siden kvinnenes menstruasjonssyklus også er månedlig, har den blitt betraktet som en syklus styrt av Månen. På denne måten assosieres altså Månen ofte med fertilitet. Innen heksekunst er også tilbedelse av Månens gudinne sentralt.

Okkultisme
Ordet okkult stammer fra det latinske occulere, som betyr å skjule. Det okkulte omfatter mye – og man kan ta utgangspunkt i at det omhandler de skjulte sidene i tilværelsen og i menneskesinnet. Okkultisme er studiet av det man kan kalle de hemmelige vitenskapene, blant annet hekseri, magi og astrologi. Tidligere var mye av denne viten forbeholdt noen ytterst få personer, men nå er stoffet blitt mye mer tilgjengelig for allmennheten takket være internett og et godt utvalg bøker.

Skyggeboken
Skyggeboken, også kalt The Book of Shadows og Grimoire, er heksenes notatbok. Her står det nedtegnet en rekke tegn, formler og spådommer. Hekser som praktiserer alene har sin egen bok, mens hekser som er med i et fellesskap har en felles bok som alle skriver av og gjør tilføyelser i. Navnet ”Skyggeboken” har to betydninger. Den tradisjonelle betydningen har sitt opphav i at kirken så på heksene som personer fra skyggesiden, mens den symbolske betydningen spiller på at bokens nedtegnelser omhandler uvirkelige ting som ingen får tak i. Disse tingene er skygger av det som oppfattes som virkeligheten.