Blomster/urter

Urter fra høyfjellet
Urter fra høyfjellet er kraftfulle rensemidler for rom. De skaper en ren chi og lukter veldig godt. Man bør derfor finne røkelse fra høyfjellet. Den rene luften der fører til at energien i urtene også er ren og virkelig styrkende.

Blomster i maten
Blomster kan være fin pynt på kaker eller på matbordet, men mindre kjent er kanskje at blomster også har beriket maten opp gjennom historien. Kineserne har for eksempel alltid spist kronkrage og dagliljer, og de gamle grekerne spiste ringblomster og nelliker.

Blomsteressenser
Dersom man bløtlegger en blomst i vann og deretter utsetter blandingen for varme eller sollys, får man blomsteressens. Plantens energier overføres dermed til vannet, og blomsteressensen skal ha legende virkning. Blomsteressenser brukes gjerne i forbindelse med mental helse, blant annet til å gjenopprette følelsesmessig likevekt.

Blomstermedisin
Blomsteressenser ble i tidligere tider brukt som helbredelsesmiddel en rekke steder i verden. Gradvis forsvant mye av kunnskapen, og i moderne tid er det gjerne den britiske legen Edward Bach som forbindes med blomstermedisin. På begynnelsen av 1900-tallet utdannet han seg til lege, og i sitt arbeid utviklet han teorien om at pasienter bør motta individuell behandling ut fra sin personlighet og sitt temperament. Han utviklet en følsomhet som gikk ut på at han kunne se ulike planters egenskaper og legende krefter, samt hvilke plager de kunne være til hjelp mot. Et av de grunnleggende prinsippene er at tankene preger kroppen vår, og blomstermedisin benyttes i første rekke som hjelp mot følelsesmessige problemer. I blomstermedisin er ikke de kjemiske substansene til stede i målbare doser, men metoden går ut på å sette pasienten i stand til å finne sine selvhelbredende krefter. Doktor Bachs filosofi er at fysisk sykdom er en følge av en persons mentale holdning, og pasienten selv er derfor den viktigste brikken i behandlingen. Blomstermedisinen tilpasses hver enkelt pasient, og like viktig som selve medisinen er pasientens kunnskap om hva blomsteressensene symboliserer og hva slags egenskaper de har.

De syv urkornene
Det var opprinnelig kun syv forskjellige kornslag i verden, og disse kalles urkorn og finnes fortsatt. Urkorn er et godt alternativ for folk som ikke tåler hvete eller de andre vanlige kornslagene. De syv urkornene er spelt, kamut, enkorn, bokhvete, amaranth, quinoa og teff. De fire første er ekte korn, mens de tre siste er egentlig gresstyper. Spelt stammer fra om lag 6 000 år f.Kr. og har i de senere årene blitt svært populært. Det selges nå både i helsekostbutikker og i dagligvarekjedene, og egner seg godt til baking. Biologisk ligner spelt på hvete, men mange mener at spelt smaker bedre. Amaranth var aztekernes hovednæringskilde, og ble dyrket i stor skala frem til aztekernes kultur ble ødelagt på 1500-tallet. Ved en tilfeldighet gjenoppdaget amerikanske forskere planten i Mexicos jungel, og nå selges amaranth over hele verden. Quinoa stammer også fra Latin-Amerika, og var den viktigste bestanddelen i Inkaindianernes kosthold. På inkaspråket betyr quinoa ”mor”, og grynene har svært høy næringsverdi. Bokhvete er en vitaminbombe som ikke har noe med hvete å gjøre, men som er i familie med rabarbra. Bokhvete har blitt dyrket i Kina i hundrevis av år, og kom så til USA på 1800-tallet. Teff stammer opprinnelig fra Etiopia og Eritrea, men ble tatt med til USA av en familie som var så glade i teff-brødet de fikk i Etiopia, at de valgte å ta med planten hjem. Teff betyr ”mistet”, og navnet kommer av at frøene er veldig små og dermed lette å miste. Kamut kalles egyptisk hvete fordi man tror at den opprinnelige kommer fra Egypt. Det er funnet rester av kamut i 6 000 år gamle pyramider.

Eteriske oljer
Eteriske oljer finnes i spesielle celler i plantene, og er gjerne er velduftende og aromatiske. De er flyktige, noe som betyr at de ikke tåler å bli lagret særlig lenge. De eteriske oljene er heller ikke vannløselige. Noen planter er rikere på eteriske oljer enn andre, og dette varier blant annet etter hvor gammel planten er, klimaet den vokser i og årstiden. De ulike eteriske oljene har forskjellige virkeområder. Noen virker oppkvikkende mens andre kan være svakt bedøvende. Noen fremmer appetitten, andre irriterer huden og atter andre er slimløsende.

Garvestoffer
I plantens cellesafter, og spesielt i barken, finner man garvestoffene. Garvestoffer virker sammenrekkende, noe som betyr at de kan stoppe blødninger. De kan også forhindre at mikroorganismer kommer inn i det skadde vevet, og være med på å stimulere til at det dannes nytt vev. Garvestoffene mister virkningen dersom de utsettes for luft, og planter med garvestoffer må derfor oppbevares i beholdere med tett lokk. Ved sår i munn og svelg eller til sår og utslett brukes gjerne planter med mye garvestoffer.

Aloe Vera
Aloe Vera vokser i Afrika, på Kanariøyene og rundt Middelhavet, og er en staude. Planten har kjøttfulle blader som inneholder både en geléaktig saft og en tyntflytende saft. Denne danner krystaller når den tørkes. Det eksisterer med enn 150 aloe-arter, og mange av disse brukes medisinsk. Her i Europa har Aloe Vera blitt benyttet til medisinske formål siden oldtiden, og den har opp gjennom tidene vært en verdifull handelsvare. Aloe Vera kan brukes mot en rekke plager. Geleen kan blant annet smøres på brannsår, solbrent hud, insektstikk og eksem. Juice fremstilt av geleen kan brukes ved magesår eller mage- og tarmkatarr. Bladsaften kan brukes ved forstoppelse.

Anis
Anis er en lege- og krydderplante, som brukes i mange likører og andre typer krydderbrennevin. Planten ble innført fra Asia. Anisfrø har blitt hyppig brukt i folkemedisin, blant annet som hjelp mot fordøyelsesproblemer, kolikk, hoste, hikke og dårlig ånde. Anisfrø kan også fremme melkeproduksjonen hos ammende. Anisolje kan smøres på huden for å holde mygg og andre insekter på avstand. Anisfrø har i tillegg blitt brukt i skap og skuffer for å skremme vekk møll.

Bjørk
Bjørkas blader, saft og bark har blitt flittig brukt innen folkemedisin. Treet har i noen tilfeller også blitt sett på som å inneha overnaturlige krefter. Som legeplante har bjørka blitt brukt mot gikt og tæring, mot urinveisproblemer og menstruasjonsplager. Den har også blitt brukt mot eksem og andre hudproblemer.

Brennesle
Da brenneslen ble innført til Norge, ble den brukt som tekstilplante, siden man kunne veve solide stoffer av de lange fibrene. Brenneslen har også vært sentral innen folkemedisin. Man har for eksempel kokt te av bladene, og drukket denne mot nyrelidelser og gikt. Roten har blitt benyttet mot hoste, feber og tette luftveier. Uttrekk av planten har også blitt benyttet på sår, mot skabb og for å lindre hevelser. I dag brukes brenneslen først og fremst som matplante, gjerne i supper. Brenneslen er næringsrik – blant annet på B- og C-vitaminer og jern.

Fennikel Fennikel har blitt brukt i en rekke kulturer – både som mat, medisin og krydder. Rotknoll og blad brukes som grønnsaker og frøene brukes som krydder. Fennikel kan øke melkesekresjonen hos kvinner som ammer, og kan også virke lindrende på luftveier ved hoste. Om man har problemer med luft i magen kan fennikel hjelpe, likeså kan det lindre muskelsmerter og tette tårekanaler.

Gresskarfrø
Gresskaret kommer opprinnelig fra Amerika, og har en solid plass både på matbordet og i folketradisjonen der. Gresskarfrø har en smak som minner om nøtter, og det utvinnes gresskarolje av disse frøene. På 1600-tallet kom gresskaret til Europa. Det inneholder blant annet E-vitamin, sink og fete oljer. Gresskarfrø har blitt brukt mot innvollsorm og problemer med urinveiene.

Groblad
Groblad har fått navnet sitt fordi den får sår til å gro. Mange mener at dersom man legger et blad mot et friskt sår, vil såret leges meget raskt. Groblad vokser overalt – i grøfter, på plenen og i åkeren. Planten blir gjerne sett på som ugress siden den sprer seg fort og dessuten ikke er særlig pen. Den har imidlertid lenge hatt status som en verdifull medisinplante, og i tillegg til å brukes på sår, har den også blitt brukt ved urinveisplager.

Kajenne
Kajenne – eller chili og pepperfrukt som den også kalles – er i slekt med paprikaen. Den kommer fra de tropiske strøkene i Amerika, og finnes i minst 50 varianter. Den har sterk smak, og i tillegg til å sette en spiss på matretter, gir den en viss medisinsk effekt – også når den brukes som krydder. Den virker for eksempel varmende og svettedrivende, den stimulerer fordøyelsesprosessen, kan virke smertelindrende på huden ved frostskader og den stimulerer blodsirkulasjonen.

Kjerringrokk
Denne plantens botaniske navn er åkersnelle, men er som medisinplante kjent som kjerringrokk. Den har et litt merkelig utseende, og er blant de eldste plantene på Jorden. Kjerringrokk virker sårhelende ved utvortes bruk. Den kan også brukes som støttende behandling mot urinsyregikt. Planten er også en god silisiumkilde, og silisium virker styrkende på bruskdannelse og på skjelettet. I biodynamisk jordbruk brukes kjerringrokk for å bekjempe mugg, sopp og skadeinsekter på andre planter.

Lakrisrot
Lakrisplanten vokser vilt i Vest-Asia og i områdene rundt Middelhavet, og dyrkes også i mange land. Den brukes gjerne for å tilsette smak i godterier eller i drikke, og også i mange typer medisiner. Den er imidlertid også et selvstendig legemiddel innen folkemedisinen. Lakrisrot virker stimulerende på immunforsvaret, og hemmer bakterier og virus i luftveiene. Den lindrer også sår hals og halsbrann, og kan virke svakt urindrivende.

Lavendel
Lavendel er en velduftende blomst som er populær både i urtehagen og i parfyme- og kosmetikkindustrien. Blomsten har sin opprinnelse i områdene rundt Middelhavet, men kan også overvintre her i Norge. Tidligere ble lavendelblomster sydd inn i duftputer og brukt til å fremme søvn og sørge for et velduftende soverom. Lavendel sies også å holde myggen unna, og lindrer kløe og virker legende på sår. Om man smører det på huden kan det også hjelpe mot revmatiske plager.

Linfrø
Lin er en gammel kulturplante som tidligere ble dyrket i Norge, og som fortsatt brukes andre steder i verden, blant annet i tekstilindustrien. Linolje utvikles av frøene og brukes i lakk og maling. I linfrø er det blant annet fete oljer, enzymer og organiske syrer. Linfrø virker avførende, og brukes gjerne ved forstoppelse og irritabel tykktarm.

Løvetann
Løvetannen er ikke alltid en like velkommen gjest i hagene våre. Selv om den ofte sees på som ugress, er den pen når den står i full blomst, og bladene er næringsrike. Den er også en effektiv legeplante, og mange mener derfor at løvetannen fortjener med ros enn det den ofte får. Før i tiden ble for eksempel tørket, malt løvetannrot brukt som kaffeerstatning. Løvetann kan brukes mot fordøyelsesbesvær og til å øke appetitten. Den kan også brukes ved revmatiske plager og som urindrivende.

Marikåpe
Marikåpen har små, gulgrønne blomster. Den vokser over hele landet, og har fått navnet sitt etter bladene, som ligner en kappe dersom man snur dem opp ned. På latin heter planten Alchemilla, og som navnet tilsier kommer dette av at alkymistene tilla marikåpen magiske krefter. De mente at dugget på bladene hadde spesielle egenskaper som kunne utnyttes i kjemiske prosesser. Duggdråpene på marikåpens blad inneholder litt av væsken fra bladene selv. Planten inneholder blant annet garvestoffer. Den kan brukes mot menstruasjonsforstyrrelser, ved diaré og til munnskylling ved betennelser i munnhulen.

Oliventre
Oliventreet kalles gjerne ”livets tre”, og dette er slett ikke uten grunn. Alle delene av treet kan nemlig benyttes: Frukten, bladene og veden. Olivenolje utvinnes av fruktene, og er gunstigere for hjerte- og karsystemet, blodtrykket og kolesterolnivået enn andre typer fett. Fra gammelt av har man benyttet bladene fra oliventreet mot blant annet forkjølelse, salmonella og soppinfeksjoner.

Ringblomst
Ringblomsten er svært vanlig i norske hager. Blomstene har sterk farge – enten gul eller oransje – og den står lenge. Ringblomsten er også en av våre mest brukte legeurter, og er derfor en sentral del av husapoteket. Man kan bruke både uttrekk, tinktur, olje og salve av denne blomsten. Brukes ringblomsten på huden, kan den blant annet hjelpe mot fotsopp, brannsår, eksem, kviser og frostskader. Den stimulerer altså hudens groevne, og virker betennelseshemmende. Ringblomst hjelper også mot magekatarr og mot sår og betennelser i tannkjøttet.

Rosmarin
Rosmarin er en krydderurt som vokser i områdene rundt Middelhavet. Den kan dyrkes i Norge, men dette er ikke alltid like lett da den ikke er særlig hardfør. Rosmarin har blant annet blitt brukt utenpå huden for å stimulere blodtilførselen. Den har også blitt brukt mot revmatiske plager.

Tetre
Tetre kommer fra Australia og er kanskje mest kjent for oss under det engelske navnet ”tea tree”. Treet fikk dette navnet fordi at det ligner på teplanten. I følge historien drakk de europeiske sjøfolkene som kom til Australia te av tetreets blader. Treet har blitt brukt som legemiddel av Australias urbefolkning, og i dag kjenner de fleste av oss til den eteriske oljen som kommer fra tetreet. Den brukes blant annet på huden for å lege sår, eller for å drepe bakterier og sopp. Den lindrer også kløe ved myggestikk, og kan brukes til å rense kviser og betente sår med. Tetreolje kan også inhaleres ved forkjølelse og bronkitt, og kan brukes som munnskyld om man har sår og betennelser i munnhulen.

Vindruer
Vinstokken har blårøde eller grønne frukter, og vokser rundt Middelhavet. Her oppe i nord kjenner vi nok best til druene – som enten spises som de er eller drikkes som vin eller juice. I områdene rundt Middelhavet bruks imidlertid også bladene, både som medisin og som mat. Frøene utvinnes også – blant annet til druekjerneolje. Vindruer virker styrkende og hemmer betennelser. De bedrer også blodsirkulasjonen og kan være med på å forebygge grå stær.