Mediumprofil 2-2026. Sissel ser og veileder deg med respekt, omsorg og diskresjon

829 95 674
(NOK 35.90 per min)
Betaling via mobilregning og faktura

21 05 86 74
(NOK 32.90 per min)
Kjøp ringekreditt her

Av: Leif B. Kristiansen Freyvoll
24. februar 2026

Sissel mener det finnes en rød tråd i mye av det hun hører på teletorget: følelsen av å bli møtt med makt – ikke rettferdighet. Rettferdighet har vært et livstema for Sissel. Hun beskriver seg selv som veldig naiv da hun var yngre, med et verdensbilde der regler og konsekvenser hang sammen. Hun trodde man kunne gjøre «det riktige» og bli belønnet for det, eller at «det gale» i det minste ville bli møtt med reaksjoner.

– Jeg var naiv og trodde at hvis man ikke fulgte regler, så fikk det konsekvenser.

Det hun har erfart i ettertid, er mer komplisert. Regler finnes, men de blir ikke alltid fulgt, moral og etikk gir ikke alltid uttelling, og mennesker kan ha svært ulike oppfatninger av hva som er sant og usant – rett og galt.

Sissel sier ikke dette for å svartmale verden. Snarere for å forklare hvorfor hun over tid har justert forventningene sine. Hun leter ikke lenger etter en garanti for rettferdighet i systemer eller mennesker. Hun leter etter måter å holde seg hel på.

Lever i en annen virkelighet

Sissel forteller at hun også har møtt mennesker som skaper sin egen virkelighet, og som bruker den aktivt for å kontrollere andre. Hun beskriver personer som kan være veltalende, overbevisende og tilsynelatende «trygge», men som i nære relasjoner blir uforutsigbare eller farlige.

Det er her Sissel blir tydelig på hva hun selv har lært å se etter, og det er ikke ordene, men mønstrene. Når ansvar aldri plasseres hos den som handler. Når skyld alltid flyttes. Når du blir beskyldt for det andre gjør.

– De beskylder deg gjerne for ting de har gjort selv.

Sissel bruker ikke diagnoser, og hun presiserer ikke hvilke begreper hun mener passer. Hun snakker i erfaringstermer: om mennesker som manipulerer, snur historien, og får deg til å tvile på deg selv. For henne er konsekvensen av praktisk art – hun har blitt mer selektiv med hvem hun slipper inn på livet sitt.

Sissels poeng er likevel tydelig: Når du har opplevd urett, blir du bedre trent i å oppdage utrygge situasjoner tidlig. Og den treningen tar hun med seg inn i møtene med andre.

Når systemet blir en motstander

Sissel retter særlig kritikk mot maktubalanse mellom enkeltmennesket og store aktører som staten eller forsikringsselskaper. Hun beskriver det som en kamp der den som har penger og tid, ofte har en fordel.

– Sloss du mot store aktører som stat eller forsikringsselskaper, har du ikke en sjanse hvis du ikke har nok penger, sier hun.

Det er ikke nødvendigvis jussen hun er mest opptatt av, men utholdenheten. Hun mener store aktører kan anke, utsette, presse og holde saken gående til den andre parten ikke orker mer eller har råd.

– De sitter på pengesekken, og anker til du ikke har råd til å kjøre saken lenger i rettssystemet.

Sissel har fått sine erfaringer som gir henne et ambivalent syn på advokater. Hun understreker at hun ikke kan eller vil dømme en hel yrkesgruppe. Men følelsen hun sitter med, er at rettferdighet som verdi ikke alltid er førsteprioritet i juridiske konflikter.

I noen av sine møter med kunder på telefon, mener hun at denne typen erfaringer går igjen. Folk opplever å stå alene i en kamp mot noe større. De ringer fordi de trenger et rom hvor de kan få sagt det høyt uten å bli avbrutt eller vurdert opp og ned.

Universet hjelper

Sissel sier uretten hun har opplevd, ikke bare har gjort henne mer kritisk. Den har også gjort henne mer spirituelt forankret. Det kan virke paradoksalt, men for henne henger det sammen. Når menneskelige systemer ikke gir trygghet, søker man trygghet i noe større.

– Jeg har rett og slett måttet stole på at universet hjelper meg på en annen måte enn det jeg hadde forventet og trodd.

Sissel beskriver ikke universet som en magisk «ønskemaskin», men som en støtte hun opplever i etterkant når ting faller på plass, når hun blir ledet bort fra noe skadelig, eller når hun får krefter hun ikke trodde hun hadde. Hun har kommet seg gjennom tøffe perioder med en slags ny visshet om at hun blir ivaretatt, selv om livet ikke blir rettferdig på den måten hun en gang trodde.

Det er også her Sissel knytter sin egen historie til samtalene hun har med andre på teletorget. Mange som ringer står i relasjoner eller arbeidsmiljøer der de kjenner seg små. Noen har en sjef som gjør dem utrygge. Andre har en partner som bryter dem ned gradvis. Hun hører ofte de samme setningene: «Jeg vet ikke hva som er sant lenger», «Jeg kjenner ikke meg selv igjen», «Jeg blir så redd av å si noe».

– Det som går tapt først, er selvrespekten. Deretter kommer tvilen. Og når tvilen tar over, blir det vanskelig å handle, sier hun.
Hjemme i Hønefoss jobber Sissel Antonakis med tarot, healing og samtaler: Hun beskriver det som et rom for det usagte.

Spirituell tro uten religiøse rammer

Sissel sier interessen for det åndelige har vært der hele livet, uavhengig av religion. Hun beskriver troen sin som åpen og at det finnes en større kraft som er forbundet med lys og kjærlighet. Hun tar avstand fra ideen om et helvete som en kosmisk straff. For henne er helvete noe mennesker skaper for hverandre.

Sissel snakker også om kontraster som en grunnregel. Vi lærer gjennom å oppleve forskjeller. Du kan ikke fullt ut forstå glede uten å kjenne sorg. Du kan ikke forstå trygghet uten å ha kjent på utrygghet. Dette er et perspektiv mange spirituelle vil kjenne igjen. Ikke som en romantisering av smerte, men som et forsøk på å gi erfaringer mening. Sissel sier dette som en livsfilosofi, ikke som en påstand.

Tilgivelse som vern

Et av de mest sentrale punktene for Sissel er tilgivelse, men hun rammer det inn på en måte som gjør det mindre moraliserende. Tilgivelse er ikke en gave til den andre. Det er et vern for deg selv.

– Vi må lære å tilgi! Om ikke annet for å tilgi oss selv for hvordan vi taklet situasjonen. Bitterhet kan bli en indre gift. Den som skadet deg, går ofte videre. Den som sitter igjen og tenker på det, er deg. På den måten er tilgivelse et brudd med lenken og en måte å slippe taket på, mener hun.

Samtidig ser hun at dette en vanskelig grense. Hun mener ikke at man skal gjenoppta kontakt eller tåle mer, men skiller mellom å sette grenser og å bære hat.

Det er også her hun blir opptatt av mønstre. Hvorfor havner noen i lignende situasjoner igjen og igjen. Hun spør ikke for å legge skyld på den som blir utsatt. Hun spør for å prøve å forstå hvorfor. Hvilke forventninger har jeg? Hva aksepterer jeg? Hvor går grensene mine? Hvordan snakker jeg til meg selv?

– Hva er det med meg og hvordan jeg handler og tenker som gjør at jeg havner i samme situasjon gang på gang, spør hun, og presiserer at hun ikke snakker om ulykker eller tilfeldige hendelser, men mønstre i relasjoner som kan være påvirket av selvbilde og tidligere erfaringer. I hennes univers er dette knyttet til energi og tiltrekning: at det du tolererer, gjentar seg, og at det du endrer, flytter deg.

«Medunnelig» som praksis

Et annet begrep Sissel bruker, er «medunnelig». Hun mener misunnelse og sjalusi ofte handler om en opplevd mangel – at du ser hva andre har og kjenner på alt du selv ikke får til eller har. Slike følelser sender et signal til universet om at du mangler noe – og da blir du værende i denne mangelen.

– Jeg kaller det å være «medunnelig».

Hun beskriver «medunnelighet» som evnen til å glede seg på andres vegne uten å gjøre seg selv mindre. Du kan unne andre kjærlighet, penger og suksess, og samtidig ønske deg det samme uten skam. Sissel mener det er mer fruktbart å tenke: «Hvis andre kan få det til, kan jeg også. Ikke fordi livet er rettferdig, men fordi mulighetene ikke er begrenset til andre».

Takknemlighet er et nøkkelord

Sissel er opptatt av språket folk bruker når de «ønsker» seg noe. Hun mener et ønske kan bli hengende i en slags ventemodus. Hun oppfordrer folk til å være mer konkrete: Hva vil du faktisk be om? Hva trenger du? Hva er du klar for å ta imot?

Hun mener også takknemlighet er et nøkkelord. Ikke som en plikt til å være fornøyd med alt, men som en praksis ved å flytte blikket fra en mangel til det du faktisk har. I hennes forståelse skaper det en annen indre retning – og dermed også en annen ytre bevegelse.

Sissel sier hun ofte møter kunder som er slitne av å sammenligne seg med andre. De opplever at «alle andre får til ting», mens de selv står stille. Da pleier Sissel å utfordre dem på tankemønsteret: Hva skjer hvis du slutter å bruke energi på å være bitter, og i stedet øver på å «unne»? Hun mener det kan endre både humør, valg og tiltrekning.

Hun tar også avstand fra å ønske andre vondt.
– Hat holder deg fast i det du vil bort fra. Jeg overlater heller «oppgjøret» til universet og karma.

Sissel arbeider med tarot, healing og samtaler, og understreker at hun ved alvorlige situasjoner anbefaler profe sjonell hjelp. Erfaringer med urett har gjort henne mer oppmerksom på grenser – og mer trygg i troen på noe større.

Har drevet med tarot i 30 år

Tarotkortene har fulgt Sissel i over tre tiår. Hun bruker også englekort, og noen ganger pendel. Hun er selvlært og beskriver kortene som et hjelpemiddel, ikke en fasit.

– Hva som nøyaktig skjer, kan jeg ikke forklare. Kortene hjelper meg til å enklere se sammenhenger, situasjoner og følelser.

Sissel forteller at hun ikke opplever at hun «spår» i klassisk forstand. Hun opplever at kortene kan speile det som allerede er i spill i konflikter, følelser, mønstre og muligheter. For noen blir det en bekreftelse. For andre en måte å sette ord på det de lenge har kjent.

Mange ringer jevnlig til henne. Noen ønsker konkrete svar, andre ønsker mest av alt en trygg samtale. Hun har også fått tilbakemeldinger om at folk føler seg roligere etter en prat.

Samtidig er hun tydelig på grenser: Ved vold, overgrep, fare eller alvorlige psykiske plager anbefaler hun profesjonell hjelp som psykolog, lege, krisesenter eller politi. Hun beskriver sin rolle som støtte, ikke som erstatning for helsehjelp.

Healing, rensing og «lysportal»

I tillegg til kort tilbyr Sissel healing til dem som ønsker det. Hun beskriver metoden sin som enkel og intuitiv. Hun «scanner» etter blokkeringer, får opp indre bilder av hvor problemet sitter, og jobber med det hun oppfatter som å rette opp, «trekke ut» eller fylle med lys.

Noen ganger opplever hun også kontakt med avdøde. Hun beskriver det først og fremst som følelser og enkelte beskjeder – ikke som lange samtaler. Hun har også opplevd at avdøde kan vise seg som et slags «fotografi» på vegger.

Sissel renser av og til hus. Da setter hun opp en «lysportal» for å hjelpe urolige energier «over til lyset», som hun uttrykker det. Hun kan også sette opp beskyttelse, en «lysmur», for personer som føler seg utsatt for negativ påvirkning.

– Jeg driver ikke med noe hokus-pokus. Jeg gjør det enkelt uten alle mulige slags ritualer.

Respekt som metode

Ifølge Sissel er de som ringer henne folk fra alle slags miljøer – alt fra høyt utdannede med toppstillinger til mennesker med lav inntekt. Ofte er det folk som «fungerer fint» i hverdagen, men som står ved et veivalg. Temaene som går ofte igjen, er kjærlighet, relasjoner, økonomi og jobb.

Hun legger vekt på respekt, omsorg og diskresjon. Mange tar opp ting de ikke tør å snakke med venner eller familie om, som utroskap, skam, traumer og vold i nære relasjoner. Sissel beskriver jobben sin som å lytte og hjelpe dem å finne retning uten å dømme.

Til slutt vender Sissel tilbake til det hun mener er det viktigste. Ingen skal bli stående alene i det som er vanskelig. Livet blir ikke alltid rettferdig på den måten vi håper, men at det likevel finnes veier videre – ofte der vi minst venter det.

For Sissel handler det om å ta små, konkrete steg, sette grenser, lytte til intuisjonen og øve på takknemlighet, selv på dager der det er krevende. Når hun legger kortene eller bare lytter, er målet det samme hver gang: at den som ringer skal gå videre med litt mer ro, litt mer klarhet og en følelse av at de er holdt oppe av noe større enn frykten.

Bakgrunn

Sissel har utdanning og kurs innen blant annet:

• Offentlig godkjent hjelpepleier

• Medisinsk grunnstudium (12 vekttall)

• Soneterapi, øreakupunktur, akupressur, kraniosakral terapi

• Lymfedrenasje, kopping, aromamassasje

• «Hvit tids healing» og «kirurgisk healing» (som hun omtaler som metoder hun praktiserer)