Mediumprofil 5-2026 Nå forteller Alva hva folk egentlig lurer på!

829 95 484
(NOK 35.90 per min)
Betaling via mobilregning og faktura

21 05 86 84
(NOK 32.90 per min)
Kjøp ringekreditt her

Av: Leif B. Kristiansen Freyvoll
26. august 2026

Alva har i mange år vært en kjent stemme blant dem som ringer teletorget med spørsmål om kjærlighet, jobb og fremtid. I dag opplever hun at stadig flere samtaler også handler om ensomhet, sorg og mennesker som står i krevende livskriser. Samtidig lever hun et parallelt liv som artist og låtskriver i Paris. – Det viktigste er at vi tar vare på hverandre, sier hun.

Hun er kjent som Alva på teletorget, men heter egentlig Jotta Hautanen. Siden Medium intervjuet henne i 2010, 2013 og 2015 har mye skjedd. Musikken har fått større plass, hun arbeider nå med sitt sjuende album og har plateselskap i New York og manager i England. Likevel har en del av livet vært bemerkelsesverdig stabil: samtalene med menneskene som ringer.

– Jeg bruker like mye tid på teletorget som på musikken. Man kan nesten si at jeg har to heltidsjobber, forteller hun.

På den ene siden står studioarbeid, låtskriving, synging, miksing og sosiale medier. På den andre siden jobber hun med tarotkortene, intuisjonen og telefonen, og møter mennesker som vil vite mer om kjærlighet, familie, økonomi eller veien videre. Men hun merker også en endring.

– Jeg har ganske mange samtaler med mennesker som er i krise eller går gjennom veldig vanskelige tider. De kan befinne seg i et traume eller være midt i en vanskelig periode i livet.

For Alva betyr det at arbeidet i dag ikke bare handler om spørsmål om fremtiden. Like viktig er det å lytte, forsøke å skape oversikt og hjelpe den som ringer til å finne neste skritt.

Mange år med de samme kundene

Noen av dem som ringer Alva i dag, tok kontakt allerede da hun begynte på teletorget i 2008 i Sverige og 2010 i Norge.

– Jeg har fortsatt mange stamkunder, og det er jeg selvfølgelig veldig glad for. Enkelte har vært med helt siden starten. Noen ringer til og med hver dag.

Den lange kontakten gjør at samtalene kan få en annen karakter enn et enkeltstående møte. Alva husker historiene og spør hvordan det har gått siden sist.

– Jeg kan spørre: «Hvordan går det med moren din nå? Er det blitt bedre?» Jeg følger dem opp. Det betyr noe at det faktisk finnes noen der som viser omsorg.

Hun er samtidig opptatt av effektivitet. Når samtalen går på tellerskritt, mener hun at den som ringer, skal slippe å bruke unødvendig mye tid på lange forklaringer. Et fornavn, en fødselsdato eller noen få opplysninger om situasjonen kan være nok til at hun begynner arbeidet. Hun kan be personen si noe kort om den eller det som spørsmålet gjelder.

 Derfra forsøker hun å arbeide intuitivt videre.

– De trenger ikke fortelle så mye. Jeg fanger opp noe, og så er det som om jeg følger videre på det jeg ser.

Etter så mange år beskriver hun seg selv som langt tryggere og mer rutinert enn tidligere.

Kortene er som en gammel venn

Tarot har fulgt Alva siden tenårene. Likevel sier hun at hun i dag ikke er avhengig av kortene for å jobbe.

– Jeg arbeider med kort, men egentlig trenger jeg ikke kortene. Likevel har jeg dem. De føles som en god venn. Mye av informasjonen kommer intuitivt. Det kan være følelser, inntrykk eller enkelte bilder som dukker opp uten noen åpenbar sammenheng med spørsmålet jeg jobber med. Plutselig kan jeg se en kaffekopp eller en hund. Det virker kanskje ikke relevant akkurat da, men senere kan det vise seg at det har en forbindelse til det som skjer.

Slik beskriver Alva hvordan hun opplever den intuitive prosessen. For henne kan slike enkeltbilder fungere som små brikker som først gir mening når resten av situasjonen blir tydeligere. Tarotkortene har samtidig en annen funksjon. De blir både et arbeidsredskap og en måte å strukturere inntrykkene på.

Hun har gjennom årene samlet flere kortstokker, men noen står henne nærmere enn andre. Favorittene hennes er Golden Art Nouveau Tarot og Modern Spellcasters Tarot. Når hun reiser, bruker hun gjerne en mindre Ride-Waite-stokk siden den er enkel å ha med seg. Hun mener også at kortstokker kan oppleves forskjellig.

– Jeg kan absolutt kjenne forskjellig energi i forskjellige kortstokker. Det betyr likevel ikke at jeg velger én bestemt tarotstokk til kjærlighetsspørsmål og en annen til jobb eller økonomi. Jeg kan egentlig bruke de fleste kortstokker til de fleste som ringer. Det handler mer om forbindelsen jeg har med akkurat den kortstokken.

Har hun brukt én stokk svært mye over lang tid, hender det at hun legger den bort en periode.

– Noen ganger kan jeg føle at kortstokken bærer på veldig mye. Da lar jeg den hvile og tar frem en annen.

For Alva ligger det viktigste likevel ikke i selve kortene.

– Det er min evne til å tolke kortene i relasjon til kunden som betyr noe. Jeg må ha et forhold til kortene der de taler direkte til meg.

En tarotstokk fra et hotell i Stockholm

Forholdet til tarot begynte lenge før hun kunne forestille seg at kortene en dag skulle bli en del av yrkeslivet. Alva vokste opp i Stockholm med en finsk mor og en gresk far. I familien fantes det både interesse for astrologi og fortellinger om mennesker med mediale eller helbredende evner. Storesøsteren, som var ni år eldre, introduserte henne for tarot og astrologi da Alva var rundt tolv år. Et par år senere dukket en kortstokk opp på en uventet måte. Stefaren drev et hotell i Norrmalm i Stockholm. En gjest hadde glemt igjen tarotkortstokken Aquarian Tarot Deck. Ingen kom tilbake for å hente den, men til slutt tok Alva kortene med seg hjem. Det skulle bli begynnelsen på en lang fordypning. Hun leste bøker om tarot og astrologi og bygget etter hvert opp en omfattende samling med litteratur hun kunne slå opp i. Siden har både tarot og astrologi vært blant verktøyene hun bruker i møte med mennesker.

Arven fra familien

Når Alva selv skal forklare interessen for det intuitive og spirituelle, trekker hun ofte frem familien. På farssiden ble det fortalt om flere personer med uvanlige evner. Den greske farmoren, som Alva er oppkalt etter, skal ha vært synsk. En tante spådde i kaffegrut, mens en onkel ble omtalt som en healer. Alva møtte aldri farmoren, men historiene om henne fikk betydning. På sommerferier i Hellas møtte hun blant annet farens søster, som leste i kaffegrut og gjorde sterkt inntrykk på henne.

For Alva inngår disse historiene i et større spirituelt verdensbilde. Hun tror på reinkarnasjon og på at mennesker kan møtes flere ganger gjennom ulike liv. Slike spørsmål møter hun også fra kundene. Noen opplever sterke forbindelser til andre mennesker og spør om relasjonen kan ha røtter lenger tilbake. Alva betrakter slike møter som noe som kan ha betydning uten at det nødvendigvis betyr at to mennesker skal være sammen resten av livet. Et møte kan, slik hun ser det, også ha som hensikt å lære oss noe eller bringe oss videre. Samtidig har et annet tema gått igjen i intervjuene med henne gjennom årene: troen på at mennesker fortsatt må ta egne valg.
Alva er opptatt av å følge sin egen vei og møte livet med åpenhet, nysgjerrighet og tillit til egen intuisjon.
Foto: Privat

Når spådom blir veiledning

Dette spenningsfeltet mellom skjebne og egen vilje er sentralt i måten Alva beskriver arbeidet sitt på. Hun kan bruke tarot og intuisjon for å forsøke å se utviklingstrekk fremover, men tar ikke avgjørelser på vegne av kunden. Hun understreker at hun er en veileder, ikke en person som skal bestemme hvordan andre skal leve. Den holdningen har ikke endret seg. I dag opplever hun imidlertid at rollen også krever mer enn tolkning av kort.

Mange av dem som ringer, står ifølge Alva typisk midt i skilsmisser, utroskap, dødsfall, sykdom eller familiekonflikter. Andre kan ha problemer rundt barn, økonomi eller juridiske spørsmål. Da forsøker hun å kombinere den spirituelle veiledningen med helt konkrete råd.

– Når man er i en krise, klarer man ikke alltid å tenke klart, og man har kanskje heller ikke energi. Da prøver jeg både å se på fremtiden og hvilke bilder som dukker opp, men jeg forsøker også å styrke personen og komme med praktiske råd.

Hun beskriver dette først og fremst som støtte – ikke som behandling. Ved alvorlige psykiske, medisinske eller juridiske problemer er faglig hjelp nødvendig, men i samtalene kan Alva fylle en annen rolle: å være et menneske som lytter når livet oppleves uoversiktlig.

Ensomheten hun møter

Et tema Alva har blitt mer opptatt av de senere årene, er ensomhet. Hun understreker at dette bygger på hennes egne observasjoner fra samtalene og på forskjellene hun opplever mellom landene hun har bodd i. Etter mange år i Frankrike sammenligner hun ofte livet i Paris med erfaringene fra Sverige og andre nordiske land.

– Jeg opplever ofte at mennesker i Sverige, Norge og Finland ikke har det samme sosiale nettverket rundt seg når noe skjer.

Hun mener det blir særlig tydelig når en krise oppstår. Et dødsfall, en skilsmisse eller konflikt i familien kan i seg selv være belastende. Hvis personen samtidig mangler mennesker rundt seg, kan situasjonen oppleves enda tyngre. Alva trekker frem Paris som en kontrast. I nabolaget ser hun eldre mennesker som går på kafé nesten hver dag. Noen kommer alene, andre sammen med venner. De ansatte kjenner dem, hilser på dem og vet kanskje allerede hva de skal bestille.

– Man ser at de har pyntet seg litt og kommet seg ut. Det er så viktig bare å komme seg ut av hjemmet og ikke isolere seg.

Hun skiller samtidig mellom det å ønske alenetid og det å være ufrivillig ensom.

– Det er forskjell på valgt ensomhet og det å føle seg ensom. Å velge å være alene fordi man trenger tid for seg selv, er én ting. Men når man ikke har valgt det, kan det bli veldig vanskelig.

Her kommer også et tema tilbake som var tydelig allerede i det første intervjuet med henne i 2010: håpet om at en situasjon kan forandres.

– Jeg synes ikke man bare skal akseptere at «nå er det slik». Det er alltid mulig å gjøre noe.

De små møtene

Alva forteller om en liten episode fra huset der hun bor i Paris. Hun traff en eldre kvinne som skulle kaste søppel. Kvinnen fortalte at hun hadde katt. Alva hadde selv nylig mistet katten sin, og samtalen var snart i gang. Den eldre kvinnen inviterte henne hjem for å vise frem katten og balkongen hun hadde sikret slik at den ikke kunne falle ned. Det var et hverdagslig møte, men for Alva illustrerer det noe hun mener mennesker lett undervurderer.

– Jeg kjente at hun hadde et stort behov for sosial kontakt. Det skal ikke så mye til for å gjøre tilværelsen bedre.

Dyrene har alltid hatt en spesiell plass i Alvas liv. Allerede som barn snakket hun til hunder som om de var mennesker. Senere har hun hatt flere katter, blant dem Watson. Hun har også fått spørsmål fra kunder om savnede dyr og gjenstander. Gjennom årene har hun fortalt om episoder der hun har hjulpet til å finne blant annet en katt, penger og andre ting som var blitt borte. For Alva selv er dette erfaringer som har gitt henne tillit til intuisjonen.
Alva møter livet med et åpent sinn, varme og et smil som speiler både livsglede og trygghet i den hun er.
Foto: Privat

To parallelle liv

At hun i dag arbeider omtrent like mye med musikk som med veiledning, er kanskje den største forandringen de siste årene. Alva gikk opprinnelig på kunstskole i Stockholm og arbeidet med både maleri og skulptur før musikken tok stadig større plass. Som sanger og låtskriver har hun gjennom årene gitt ut en rekke singler og album. Hun skriver både melodier og tekster og spiller selv inn vokal, mens andre musikere og produsenter arbeider med instrumentering og produksjon.

– Det er mange ledd i det å lage musikk. Jeg er også med i miksingsprosessen, og i tillegg kommer alt med sosiale medier og oppdateringer.
Under pandemien ga hun ut albumet Hazy Paradise. For Alva ble utgivelsen et viktig vendepunkt og åpnet nye muligheter internasjonalt. Nå arbeider hun med sitt sjuende album og samarbeider med et selskap i New York samt manageren i England. Musikken har utviklet seg fra en parallell interesse til en karriere som opptar omtrent like mye tid som arbeidet på teletorget.

Det var også musikken som førte henne til Frankrike. Da Alva søkte etter en musiker å samarbeide med, kom hun i kontakt med Laurent. Hun reiste til Frankrike for å spille inn en låt sammen med ham. Det musikalske samarbeidet utviklet seg til kjærlighet, og i 2007 flyttet hun til Frankrike. Gjennom årene har musikken dessuten gitt henne et uvanlig mobilt arbeidsliv, men i dag er Paris basen.

Håpet som rød tråd

Da Alva ble intervjuet i 2010, sa hun: «Håp er livets gave.» 16 år senere er det fortsatt en formulering som passer godt på måten hun beskriver arbeidet sitt. For henne betyr ikke håp at alt vil ordne seg uten handling. Tvert imot har hun gjennom årene vært opptatt av at mennesker må ta ansvar for egne valg og forsøke å endre det som ikke fungerer. Hun mener mange mennesker blir fanget i selvkritikk, frykt og forestillingen om at alle andre mestrer livet bedre enn dem selv. Rådet hennes er fortsatt å senke kravene, gi seg selv anerkjennelse for det man faktisk får til og ikke la livet styres av sammenligningen med andre.

I dag møter hun de samme temaene i en annen form når mennesker ringer midt i sorg, samlivsbrudd eller ensomhet. Tarotkortene ligger fremdeles på bordet. Intuisjonen er fortsatt arbeidsredskapet hun først og fremst stoler på. Men etter mange år med veiledning har selve menneskemøtet fortsatt like stor betydning. Hun vil se fremover sammen med den som ringer, men også hjelpe personen til å håndtere det som skjer akkurat nå. Kanskje er det derfor hennes gamle formulering om håpet fortsatt holder. For Alva handler veiledningen ikke bare om spørsmålet om hva som kommer til å skje. Den handler også om hva mennesket kan gjøre med livet sitt mens det venter på svaret.

– Det viktigste er at vi tar vare på hverandre. Det er det viktigste her i livet, avslutter hun.