Ayurvedisk medisin: Helse for kropp og sinn

shutterstock 226412509I vestlig medisin brukes en rekke tekniske hjelpemidler for å stille en diagnose. Innenfor Ayurvedisk medisin er det langt enklere. Man trenger ikke et stort og flott kontor for å stille pulsdiagnose, ansiktsdiagnose, leppediagnose, tungediagnose, øyediagnose og neglediagnose som forteller behandleren om hva pasienten feiler. Ayurvedisk medisin er opptatt av hele menneskets tilværelse, både fysisk, mentalt, emosjonelt og åndelig.

Navnet ayurveda har sin opprinnelse fra de to indiske orden ayur – som betyr liv, og veda – som betyr viten om eller vitenskap. Ayurveda er mye mer enn bare et helbredelsessystem. Det er en livsstil som omfatter vitenskap, religion og filosofi, som øker livslengden og i sin ytterste konsekvens fører til realisasjon av Selvet. Ayurveda har til hensikt å kurere sykdommer, beskytte de friske og forlenge livet. Det er en behandlingsform med et helhetlig syn som omfatter hele mennesket, både fysisk, mentalt, emosjonelt og åndelig.

Urtemedisinsk tradisjonen
Ayurveda har den mest fremtredende urtemedisinske tradisjonen i og omkring India, og antas å være verdens eldste helbredelsessystem, til og med enda eldre enn kinesisk medisin. Ayurveda ble utviklet for over 5000 år siden i Himalayas grenseområder av de høyt åndelig utviklede og opplyste rishi’er, som hadde en dyp grad av visdom. Deres kunnskap og viten gikk fra generasjon til generasjon og ble gitt videre muntlig fra lærer til elev, og til slutt nedskrevet i verseform på sanskrit i bøker som kjennes under navnet Vedaene. Disse verkene daterer seg til omkring år 1500. Verkene sammenfattet den fremherskende historiske, religiøse, filosofiske og medisinske viten, og utgjør grunnlaget for den indiske kultur. De viktigste av disse tekstene er Rig Veda og Atharva Veda. 
Det første ayurvediske medisinske fakultet ble grunnlagt av Punarvasu Atreya omkring år 700. Atreya og hans elever skrev ned medisinsk viten i avhandlinger som igjen inspirerte Charaka, en lærd som levde og underviste omkring år 800. Hans skrifter, Charaka Samhita, beskriver om lag 1500 planter, hvorav 350 av disse er verdifulle medisiner. Dette oppslagsverket brukes stadig av ayurvediske leger. Det andre store verket, Susrutha Samhita, ble skrevet 100 år senere og danner basis for moderne kirurgi. Dette brukes fortsatt. 
I oldtidens India var medisin og hygiene høyt utviklet, og man har funnet bevis for at både sykehus, offentlig næringsmiddelkontroll og utvikling av plastisk kirurgi allerede flere hundre år før Kristi fødsel var blant aktivitetene i en velutviklet indisk kultur.
Ayurveda er godkjent av WHO (Verdens Helseorganisasjon) som et naturmedisinsk helsesystem, og WHO har besluttet å støtte dens utbredelse i utviklingsland. Det finnes en rekke terapeuter og institusjoner som tilbyr Ayurvedisk behandling også i Norge.


Verdien av Ayurvedisk medisin
Betydningen av ayurvedisk medisin bevises til dels av dens tidløshet. Den har eksistert som en ubrutt tradisjon i tusener av år til tross for masse hindringer. Etter at mogulene tok makten i India i det 16. århundre, førte den muslimske medisinens dominans til en delvis undertrykkelse i India. Tidlig i det 19. århundre feide engelskmennene Ayurveda av bordet som ren og skjær innfødt overtro, og i 1833 lukket de alle ayurvediske skoler og forbød utøvelse av ayurvedisk medisin. Konsekvensen ble at indiske læreanstalter og viten trakk seg stille tilbake til templer og landsbyer og ble anonymisert. Omkring århundreskiftet tok imidlertid engelske og indiske leger fatt i problematikken og fikk gjeninnført Ayurveda. Da India ble selvstendig i 1947 hadde ayurveda gjenvunnet sitt fortjente rykte som medisinsk behandling. 
I dag blomstrer Ayurveda side om side med Unani Tibb og vestlig konvensjonell medisin, og den indiske regjering anbefaler den aktivt som et billig alternativ til vestlig medisin. De senere årene har også medisinske forskere i Vesten og Japan i økende grad fått opp øynene for ayurveda.

Filosofien
Ifølge ayurveda fødes vi alle med en unik fordeling av dosha. Forholdet bestemmes stort sett av våre foreldres dosha-balanse ved unnfangelsen. Vår kroppstype, temperament og mottagelighet for sykdommer bestemmes hovedsakelig av den fremherskende dosha. På denne måten arver vi vår grunnleggende konstitusjon (prakruti) som forblir uendret gjennom hele livet. Ayurveda er også en holistisk (helhetlig) behandlingsform som omfatter hele menneskets tilværelse, både fysisk, mentalt, emosjonelt og åndelig. 

Alle funksjoner i kropp og sinn blir styrt av tre grunnleggende prinsipper eller energier som blir kalt doshaer; vata, pitta og kapha. De tre doshaene er til stede i hver enkelt person i et individuelt blandingsforhold. Filosofien bygger på at disse energiene må være i balanse for at vi skal være friske.
Alle individer har en unik, livsvarig kombinasjon av de to livsenergiene Purusha og Prakriti, som representerer henholdsvis maskulin og feminin livsenergi, lik kinesisk medisins yang og yin. Disse kan balanseres ved hjelp av livsstil og kosthold, urter, mineraler, eteriske oljer og mye mer. Ved å forstå dine livsenergier og innrette ditt liv etter disse, kan du forebygge og kurere sykdommer. 
Samspillet mellom purusha og parakriti danner et skapelsesbilde basert på de fem elementene ild, vann, jord, eter og luft. Disse kombineres igjen til de tre grunnleggende prinsipper (Doshas) Pitta (= ild og vann), Kapha (= vann og jord) og Vata (= eter og luft). I kroppen er det eter i hulrommene i munn, magesekk, fordøyelseskanal, bryst og lunger. Luft er i muskelbevegelser, hjerteslag, lungenes sammentrekning og utvidelse, fordøyelseskanalens bevegelser og nervesystemets funksjon. Ild er i fordøyelseskanalen, nervesystemet, stoffskiftet, kroppstemperatur, synsevne og intelligens. Vann er i fordøyelsesvæsker, spyttkjertler, slimhinner, blod og cytoplasma (celleslim). Jord er i negler, hud og hår, samt i det vev som holder kroppen sammen, som knokler, leddbånd, muskler og sener. 
Verdien i ayurveda ligger i at den ikke kun er en medisinsk vitenskap som brukes til å behandle sykdommer. Den gir praktiske retningslinjer for livsførsel og forsøker også å forene helse og livsstil med livets mer universelle aspekter for å øke livskvaliteten for alle som praktiserer den.

Kartlegging
Dersom vi kommer i ubalanse med livsenergiene, rytmen og pulseringen og vår forutbestemte, grunnleggende konstitusjon ikke harmonerer, må noe gjøres. En kartlegging av hvor vi befinner oss i forhold til hvordan doshaene påvirker oss i det daglige og gjennom årets sesonger, er derfor viktig å finne ut. 
Døgnet deles opp i pitta-, kapha- og vata-tider, året i tilsvarende sesonger. For eksempel er pitta på topp midt på dagen da forbrenningen er høyest og man skal være mest aktiv, og i forhold til årets sesonger er kapha på topp om vinteren. 
Dersom en ayurveda-terapeut diagnostiserer deg til å ha du en kaphakonstitusjon, skal du være forsiktig med et kosthold som øker kapha når det er vinter der du befinner deg. En person med pittakonstitusjon bør på samme måte være påpasselig med pittaøkende diett om sommeren, da pitta er på topp. 
Doshaene ligger til grunn for alt i naturen. Maten du spiser, klærne du bruker, fargene du omgir deg med, musikken du lytter til og smykkene du bærer har sin egen energi som påvirker livsenergiene purusha og parakriti. Disse øker, minsker eller balanseres ved hjelp av sammensetningen i naturen.

Doshaene
Energiene (doshaene) inndeles i tre overordnede grupper:
Vata styrer all bevegelse i kroppen, nervesystemet og det mentale liv. De som er vata, er kreative, pratsomme, og kvikke, men har en heller skrøpelig fysisk helse. De er impulsive og alltid i farta, men faller ofte for eget grep og «buklander» av stress. Overskudd i vata kan gi «indre frysning», spenninger i kroppen, treg tarmfunksjon, rastløshet, uro, søvnforstyrrelser, angst og plager med luft i magen.
Pitta styrer fordøyelsen og stoffskiftet, og har sterk innvirkning på temperamentet. De som er pitta er ofte karrierejegere, har et høyt ambisjonsnivå og er (over)arbeidsomme. De er dynamiske, morsomme og slurvete med helsen (spesielt i matveien), dominante og sta. Overskudd i Pitta kan gi magekatarrer, infeksjoner, allergier og hudproblemer.
Kapha styrer struktur og væskebalanse. Personene i denne kategorien er sterke, solide og stabile. De er gavmilde og godmodige, tålmodige og trygge. Overskudd i kapha kan gi overvekt, slimdannelser, ødemer