Det er sunt at folk tviler

Det er sunt at folk tviler

Det er sunt å være skeptisk til klarsynte og healere.

”Det er sunt at folk er skeptisk til klarsynte og healere,” mener Nina Stokkvik (45) som selv er klarsynt, og som bruker healing og regresshypnose i sin behandling. Hun måtte gå mange runder med seg selv før hun aksepterte at hun hadde evner som ikke alle andre har.

Allerede som liten jente gikk Nina ”i lære” hos bestemor som leste i kaffegrut. Hun lærte å se etter figurer og tegn i bunnen av kaffekoppen, om rikdom, kjærlighet og arbeid.

Nina smiler litt når hun forteller dette, hun ser at journalisten får ”ja-dette-virker-jo-sannsynlig”- blikket før det er gått fem minutter ut i intervjuet. Det var først i voksen alder at Nina for alvor fikk kontakt med den litt spesielle siden av seg selv. Det var omgivelsene og ikke Nina som mer eller mindre presset frem healeren i henne. Nina selv hadde ikke særlig tro på sine egne evner.

Etter hvert ble bevisene og behandlingene så mange at Nina ikke kunne overse at hun faktisk var født med spesielle evner. Og når til og med både leger og tannleger ga tilbakemeldinger om forbløffende endringer hos sine pasienter etter at Nina, som en vennetjeneste, hadde holdt eller strøket over steder hvor venner hadde hatt vondt, måtte den unge kvinnen gå i seg selv og finne ut mer om hva som skjedde.

Nina forteller at hun har stor respekt for at hun kan mistolke og ta feil. Og når ting er uklart bruker hun ekstra lang tid på å sjekke flere referanser. Før leste hun i spillkort, men disse har hun nå lagt bort, rett og slett fordi hun følte at kortene kom i veien for hennes egne innebygde evner. Det var ikke lenger bruk for hjelpemidler utenfra, nå jobber Nina stort sett kun med seg selv som redskap.

”På en måte er det som om jeg stiller meg inn på en person som en radiokanal. Dersom signalene ikke er tydelige med en gang må jeg bruke tid til å finstille meg ovenfor personen som jeg skal forholde meg til,” forklarer Nina. Trebarnsmoren har et jordnært forhold til sine evner. Kontoret på Kampen i Oslo er sparsomt møblert, noen plakater henger på veggen, i en hylle ligger en del effekter som helt klart er relatert til healing og selvinnsikt, og så ligger det en bunke med Her og Nå der. Igjen smiler Nina, og som folk flest kommer det litt unnskyldende, ”det var noen blad moren min hadde med seg da hun var på besøk”.

Nina forteller at hun prøver å stille seg inn på den høyeste bevissthet. Vi har frekvenser for ønsker, for frykt, kjærlighet, men Nina søker å jobbe med den frekvensen som omfatter det hele, ikke bare deler av mennesket.

I behandlingen, enten det er via telefon eller ved personlig oppmøte, vil folk gjerne ta opp forskjellige tema; personlig forhold, økonomi, forhold til andre mennesker som en kjæreste og så videre. Nina prøver så godt det lar seg gjøre å la prosesser som innebærer selvutvikling komme inn som en viktig del av terapien.

Nina jobber både med det psykiske, men også med fysiske plager slik som allergier, intoleranse ovenfor mat eller ting man omgir seg med og konkrete diagnoser. Hun forteller at hun også får gode tilbakemeldinger når hun hjelper folk med å finne igjen det være seg ting, dyr eller personer.

”Jeg synes det er bra at folk er skeptiske, det er et sunnhetstrekk,” mener Nina. Hun forteller samtidig at man ikke trenger å tro på det hun holder på med for at man skal få hjelp. Mange vegrer seg for å ta kontakt, enten fordi de synes det er flaut, dumt eller fordi man er litt redd.

”Jeg husker spesielt en mann som tok kontakt med meg fordi en venninne av ham hadde anbefalt meg. Han fikk fullstendig hakeslepp over hvor mye jeg visste om han og hva jeg kunne hjelpe ham med, og det er en ganske vanlig reaksjon.

Nå har jeg overfor meg selv forpliktet meg til å bruke evnene mine positivt. Det er også det mest vanlige i Norge. Andre steder på jorden er det mer vanlig å bruke slike evner på en negativ måte, man betaler for eksempel en person med evner for å kaste en forbannelse over en annen.

Slikt er skumle saker, både for den som ønsker vondt over en annen person, og den som kaster forbannelsen eller ganner som vi også kaller det på norsk. I samfunn der slikt er vanlig, bruker også folk også mye tid og energi til å beskytte seg mot det vonde og gjøre sitt ytterste for å stå i ledtog med det gode.

Nina har ingen idé om hvorfor akkurat hun har fått slike spesielle evner, men hun er heller ikke så veldig opptatt av å finne ut av det. ”Noen er flink til å spille gitar, noen er flinke til å synge, jeg har spesielle evner, mer mystisk er det ikke,” forklarer Nina.

”Det som er viktig å huske på er at om man har et talent så må man også jobbe med det for å utvikle det. En person som kunne ha blitt en virtuos på piano, må nødvendigvis ha tilgang til et piano for å bli god. Og dersom en person skal bli dyktig med evnene sine må hun bruke dem og hele tiden lære og utvikle seg,” forteller Nina.

Hun forteller at vi alle er født med det ”tredje øye”, og at vi alle har intuisjon, men at det varierer fra person til person hvor godt vi utnytter denne delen av oss selv.

Nina forteller at det i en periode av livet hennes regelrett var en plage å ha evnene. Hun kunne ikke gå inn i en matbutikk eller på gata uten å ta inn impulser fra alle rundt henne. Den dagen hun for første gang lærte ”å stenge av” var en herlig dag for Nina. Endelig kunne livet også handle om henne selv, ikke bare alle de andre rundt henne.

Nina er selvlært, hun henter lærdom og energi fra sitt indre. Hun er opptatt av sjamanisme, føler sterke bånd til indiansk lære og er overbevist om at vi er omgitt av hjelpere – en eller flere, alt etter hva vi har behov for og hva vi skal lære. For selv om Nina er en kvinne med flere evner enn de fleste av oss, er hun selv en nysgjerrig og læreklar person som også strekker seg etter formål hun selv ikke helt forstår. Det er selve essensen ved å det å være menneske, i følge Nina.