Åndenes makt ga meg ny innsikt

Åndenes makt ga meg ny innsikt

Ingen grunn til å tvile på at de som stiller opp i programserien snakker sant.

Programleder og prosjektansvarlig Tom Strømnæss er blitt åndespesialisten i det norske TV-universet, og selv forteller han at han på ingen måte har noen grunn til å tvile på at de som stiller opp i programserien snakker sant. Nå leter han etter flere deltakere til suksesserien

Programleder Tom Strømnæss på TVNorge: ÅNDENES MAKT har gitt meg ny innsikt

Da den danske TV-serien Åndenes Makt overraskende samlet godt over 300.000 nordmenn foran skjermen, skjønte TVNorge at dette var noe som interesserte seerne. Da den norske utgaven av serien gikk på lufta noen måneder senere var det 100.000 flere som fulgte med på spøkelsesjakten. Ikke en gang TVNorge selv vet helt sikkert hvorfor TVserien har gjort det så bra på skjermen i høst, men seertall på rundt 400.000 er både bra butikk og en flott aksept fra TV-seerne.

”Spøkelser er noe vi alle vet hva er og som vi kan forholde oss til. Selv om vi ikke tror på det, så har vi hørt om det, blitt skremt av historier og sett skumle filmer,” forteller programleder Tom Strømnæss til Medium.

”Det som også gjør TV-serien så nær, er at den er med vanlige mennesker, personer som like gjerne kunne ha vært naboen. Vi kunne ha gått i den fellen å lage en ”turistversjon”, en serie fra skumle ruiner og hus, men vi har valgt å ta for oss ting som skjer i hverdagen for helt vanlige mennesker.”

Tom understreker at TV-serien er laget med et sterkt dokumentarpreg. Alt som vises på skjermen har virkelig skjedd, her er det ingenting som dramatiseres eller avtales på forhånd. Tom innrømmer likevel at TVNorge bevisst har brukt et bestemt billedutrykk for å gi serien særpreg, og at det er lagt på musikk på opptaket, men det er også det eneste ”ekstra” som er lagt til i produksjonen.

Strømnæss forteller at alle reportasjene har satt spor etter seg i ham. Han husker alle menneskene som har vært med, alle sakene, men det er selvsagt noen episoder som står frem som litt spesielle.

Under et opptak begynte barneleker å røre på seg av seg selv, og en taklampe som var ekstra godt festet begynte å svinge på seg, helt på egen hånd. Tom forteller at slikt er ting man husker spesielt godt.

Men han har også stor respekt for mennesker som tør å stå frem med sin story. Han husker spesielt de to jentene fra Trondheim som ba TVNorge komme på besøk fordi de var så ille plaget med ”gjester” i restauranten som slett ikke var der for å spise eller for å betale for seg. Her var det ikke først og fremst snakk om at man var redd spøkelser, men at man rett og slett ville forbedre sine egne arbeidsforhold. ”Terskelen for faktisk å stå frem med en slik historie er så høy, at deltakerne fortjener all respekt når de står for det de tror på og forteller oss det de vet,” sier Tom.

Nå ser han og TVNorge etter flere mennesker som vil stå frem med sine opplevelser. ”Vi ser først og fremst etter mennesker som er i stand til å formidle hva de har opplevd. Det er viktig at de er utadvendte, og at de klart og tydelig på en muntlig måte greier å kommunisere hva som har skjedd,” forklarer Tom.

”Vi har dessverre ikke mulighet til å utforske fenomenet over tid, og det er derfor svært viktig med øyenvitner som selv kan forklare hva de har opplevd.

Strømnæss sier at han har stor tiltro til de menneskene som stiller opp i TV-serien. ”Jeg har ingen grunn til å tvile på deres historier. Dette er noe som er reelt for dem, noe som er viktig å fortelle om. Jeg har jo ingen svar til dem, jeg vet like lite om hva som skjer som de som stiller i programmet, men jeg håper likevel at vi kan være til litt hjelp. En positiv effekt av TV-serien er at de som stiller opp får større forståelse i sitt nærmiljø for sine opplevelser. Mange blir i ettertid oppsøkt av venner og naboer etter at de står frem og får støtte i sin situasjon.

Mange i deres nære omgangskrets tar kontakt og viser sympati og gir uttrykk for at de ikke visste at det var så ille. Ofte har jo de som står frem allerede snakket med folk på jobben, venner og så videre om det de opplever, men det er ikke alltid man blir tatt alvorlig. Etter å ha stått frem på TV får omgangskretsen en helt annen innstilling ovenfor dem det gjelder. Strømnæss forteller at han har et godt forhold til de klarsynte som deltar i serien.

”De er jo helt vanlige mennesker som ikke gjør så mye ut av evnene sine. Det preger dem ikke på noen spesiell måte, de er fascinerende og hyggelige personer, som tar dette alvorlig og som jobber seriøst med oppgavene vi gir dem.” Tom kjenner så langt ikke til at noen har prøvd å lure TV-folkene eller forsøkt å føre dem bak lyset.

”Det er klart at det er mange forskjellige mennesker som tar kontakt med oss, og det er mange forskjellige slags historier som blir fortalt. Av og til har vel noen også litt vikarierende motiver for å stille opp, noen synes de har et fint hus å vise frem og en og annen ønsker vel å komme i rampelyset i noen minutter. Men dette er noe vi har god trening i å oppdage rimelig raskt, og innspillingen er såpass intens og arbeidskrevende at forsøk på å lure oss på noen som helst måte fort vil bli avslørt.

Strømnæss forteller at man har vært inne på tanken å lage et program om hvordan TV-serien lages, en slags bakgrunnsfilm, en dokumentar om arbeidsmetodene bak serien. Dette har foreløpig bare blitt med ideen, men det er fortsatt noe man vurderer.

Selv innrømmer han at TV-serien har hatt en viss innvirkning også på ham personlig. ”Jeg har vel fått en større forståelse for at det finnes ting vi ikke helt kan forklare. Selv om jeg forholder meg til disse fenomenene som reporter og først og fremt kun skal formidle det som skjer, er det klart at man gjør seg enkelte tanker sånn helt privat.

Det viktigste for meg er likevel å gjøre et godt håndverk som journalist, og fremstille det som skjer på respektfull og mest mulig objektiv måte.