Frykten for selvutvikling

Frykten for selvutvikling

Er Medium skadelig for deg og dine omgivelser?

Medieoppmerksomheten omkring Märtha Louises interesse for selvutvikling, paranormale evner og kontakt med åndsvesener, har til de grader satt fokus på det «alternative.» Mange har kommet på banen med alt fra moderate til så kraftige meninger at et blad som Medium kanskje bør følge sigaretteskenes skjebne og merkes med en advarsel?  

Den største faren med selvutvikling er at det kan forandre ditt liv. For dem som ikke liker forandring, er det selvsagt skremmende. Gjennom historien finnes det utallige eksempler på at det som er nytt og fremmed blir møtt med frykt og skepsis. Det som nå skjer etter at det ble kjent at prinsesse Märtha Louise sammen med venninnen Elisabeth Samnøy starter en «engleskole,» er ikke noe unntak.  

 

Erkjenn deg selv  

Med inskripsjoner som «erkjenn deg selv» over inngangen til akademiet i Athen ble det allerede i antikken foreslått at mennesket har en indre kjerne som det er verdt å stifte bekjentskap med. Platon var tydelig på at mennesket har en sjelelig natur. Han vendte blikket derfor bort fra den fysiske verden, og søkte en sannere, renere og mer opprinnelig virkelighet i tankene, ideene og det åndelige. I Østen finner vi et lignende perspektiv, og Buddha mente at veien til frihet går gjennom selvobservasjon og kontroll av vår begjærnatur. Når vi gir slipp på vår tilknytning til den fysiske verden venter opplysning eller nirvana, og den klare rene åndelige luft.

Med unntak av kristendommen som også har et åndelig fokus, og hvor mennesket har en sjelelig fremtid også etter døden, har likevel det vestlige perspektivet blitt stadig mer materialistisk. På spørsmålet om virkelighetens natur har Vestens «tenkere» lett etter svarene i den ytre verden, mens i Østen har de søkt det i sitt indre. I våre øyne har de neglisjert materiell utvikling og lever i fattigdom, men fra deres ståsted er det oss som er de åndelig fattige. Vi vet alt, men forstår ingenting. Eller som Dalai Lama formulerte det; «Det skjer mye utenfor vinduet, men inne i rommet er det tomt.»    

 

Fremveksten av individet

Med unntak av disse filosofiske lyspunktene i gamle kulturer, er individet i stor grad en moderne oppfinnelse. Fram til slutten av middelalderen var mennesket et gruppeindivid hvor egne behov ble fortrengt til fordel for familien og fellesskapet. Samfunnet var sementert i klasser og faste plasser med få muligheter til å klatre verken opp eller ned på samfunnsstigen. Med opplysningstiden og fremveksten av kapitalismen debuterte individet på den historiske scenen, og nådde et høydepunkt med Napoleon som levende symboliserte hvordan selv en liten mann av folket kunne bli keiser. 

I kunstlivet satte romantiske komponister som Beethoven musikk til denne utviklingen, og tente en bevissthetsmessig brann hvor menneskets følelsesliv, opprørstrang og behov for å bli sett og anerkjent, spredte seg med en voldsom kraft. Forfattere som Dostovjevski og Ibsen viste menneskets følelser, begjær og hemmeligheter på en til da ukjent og sjokkerende måte. Og Freud stilte seg på deres skuldre og gjennom sin vitenskapelige forklaringsmodell brakte han seksualiteten og underbevissthetens demoner ut av skapet og grunnla den moderne psykologien.

I takt med oppdagelsesreiser og revolusjoner innen industri, teknologi, økonomi, politikk, utdannelse og en rekke samfunnsområder oppstod en ny verden, med troen på individet som det viktigste identitetsskapende element.   

 

En ny tid

1960-årenes opprørstider sprengte grenser og åpnet dører. En hel generasjon av etterkrigstidens barn satte ut i livet den friheten som foreldregenerasjonen hadde kjempet frem gjennom to verdenskriger, men hadde vært for hemmet til å bruke. Musikk, rusmidler, seksuell frigjøring, kvinnekamp og opprørstrang fikk også forgreininger i en dypere søken. Etter generasjoners slit for å bygge velferd og materiell trygghet, oppstod nå en generasjon som vendte forbrukersamfunnet ryggen, fant det tomt, meningsløst og lengtet etter noe mer. Og i takt med tidens eksentriske stemning ble impulsene fra fremmede religioner, østlig mystikk og moderne psykologi, mer attraktivt enn kristendommen som har stått stille siden Martin Luther på 1500-tallet.

Med et voksende informasjonssamfunn oppstod det også en større helhetstenkning. Dannelsen av FN og bildet av jorden sett fra verdensrommet ble åndelige symboler på et paradigmeskifte med global bevissthet som resultat. Denne impulsen ble videre forsterket med data, internett og massemedia. Det har lagt til rette for et julebord av multikulturelle tilbud og et selvutviklingsmarked hvor vi kan plukke fritt fra alle verdens religioner og esoteriske tradisjoner, med alt fra yoga, meditasjon, taoisme, tantra, astrologi, tarot, kabbala, buddhisme, tai chi, zen, sjamanisme med mer, på menyen.

I kjølvannet av dette har så vel psykologi og religion som har vært kulturens erkjennelsesveier spredd seg i mange retninger, og blitt til et omfattende landskap hvor en viktig ingrediens er at østlige og vestlige tradisjoner i stadig større grad møtes. Tradisjonelle posisjoner for kunnskap brytes ned, og den enkelte overlates mer og mer til å selv velge fritt i sin søken etter «meningen med livet.» 

 

Bevissthetsmessig evolusjon

Selvutviklingens veier er imidlertid mangfoldige, men en variant er å se på livet som en skole. I en prosess av sjelevandring presenteres sjelen for utfordringer og utvikler seg mot stadig høyere bevissthet, etiske kvaliteter og mot det endelige målet av opplysning eller enhet med det guddommelige. I dette perspektivet finnes det kun et «pensum» på denne planeten, og alle religioner og åndelige systemer handler dypest sett om dette temaet. Følgelig er det ingen konflikt mellom religionene, men alle har sine forskjellige veier til den samme guddommelige kjernen. 

Bevisstheten er i en evolusjonsprosess mot stadig høyere bevissthet. Selvutvikling vil skje uansett gjennom mange liv hvor sjelen lærer og modnes gjennom livserfaringer. På samme måte som barn ønsker å bli store, føler mange dette som en indre lengsel og ønsker å fremskynde utviklingen ved egen innsats. Tradisjonelt har kirken levert metoder for åndelig fordypelse og etiske regler for å bli et bedre menneske, men i dag er tilbudet utvidet. Selvutvikling er andre innfallsvinkler til å ta små eller store skritt på denne veien, og kan blant annet omfatte selvrefleksjon, meditasjon, psykoterapi, healing, litteratur, uselvisk arbeid eller kontakt med en åndelig mester.  

 

Ikke uten farer

I likhet med tradisjonell religion er det også her mange skjær i sjøen, og selvutvikling kan godt ende opp som en navlebeskuende egotripp. Det kan bli en form for «åndelig materialisme» hvor målet er å få spesielle opplevelser på nivå med andre forbruksgoder som en sydentur eller reise til et eksotisk sted. Selvutvikling kan også bli en virkelighetsflukt hvor man forakter et vanlig liv, til fordel for kontakt med engler, sublime åndelige opplevelser og meditativ lykkerus.

Spørsmålet vi derfor bør stille oss, er om vi er mennesker som prøver å bli åndelige vesener, eller åndelige vesener som prøver å bli mennesker? Engler er kanskje mer vanlig enn vi tror, fordi alle mennesker er engler. På et tidspunkt i vår utvikling bestemte vi oss for å prøve hvordan det vil være å leve i den materielle verden. Dette er blitt en så altoppslukende opplevelse som suger de fleste inn med hud og hår, og i vår oppslukthet av jobb, karriere, romantikk, nytelse, makt, sex og rock and roll, gjør at de fleste glemmer fullstendig hvem vi er. Selvutvikling er å friske på denne hukommelsen, og målet med denne «reisen» er å virkeliggjøre menneskets fulle potensial, leve i kjærlighet og harmoni med skapelsen og i full bevissthet om dens natur.

Meningene er imidlertid delte. Og et annet syn er at skapelsen er en stor feil hvor lidelsen langt overgår gleden, og det gjelder å oppdage vår sanne natur så raskt som mulig, frigjøre seg fra den fysiske verdens lenker og komme seg hjem til den åndelige verden, hvor våre brødre og søstre i engleverdenen venter på oss.

En annen vanlig feil er å ta feil av skiltet i stedet for målet. Det skjer ofte i tradisjonell religion hvor mange er som restaurantgjester som spiser menykartet istedenfor middagen, når reglene blir målet og ikke kontakt med det guddommelige. Dette har skapt to typer religion, en statisk og en dynamisk. Statisk religion søker trygghet, og oppfatter alt som er nytt og fremmed som en trussel mot det gamle og vante. Med på kjøpet følger arroganse, selvgodhet og fiendebildet, oss mot de andre, og representanter for denne ideologien går ikke av veien for en hellig krig om anledningen byr seg. Dynamisk religion søker på den annen side sannhet og det guddommelige, uansett hvilken innpakning det kommer i. Det er innholdet som er interessant, ikke formen. Dette er for dem som våger forandring og ikke er redd for å gå sine egne veier, selv om det betyr at de blir kastet ut av fellesskapet. 

 

Märtha Louise

Det er en slik utstøtelse vi er vitne til i disse dager når Märtha Louise står fram med sin tro på engler og en verden litt utenfor den vanlige allfarvei. Det truer det etablerte verdensbildet, og forsvarerne av ro og orden med alt fra prester, avisredaktører, rikssynsere og til vitenskapens apostler kommer med sine svoveldampende sure oppstøt. I stedet for å hilse nye tanker og impulser velkommen, møtes de med heksejakt, trusler om helvete og rop om korsfestelse. Mekanismene er de samme, men virkemidlene heldigvis litt mer humane enn da heksene ble brent på bålet. I stedet for å henge på korset eller bli stekt levende, blir man heller hengt ut i avisen.

Det er modig av en kongelig og så kjent person som Märtha Louise å stå frem som «alternativ,» og hun bidrar på denne måten til å synliggjøre og øke interessen for selvutvikling. Det er imidlertid en lang vei å gå, og foreløpig er menneskeheten på et famlende barnestadium i en verden full av konflikter og utfordringer. Men det radikalt nye er at det søkende menneske bryter med autoritære tradisjoner hvor presteskapet har misbrukt religionen som et ideologisk maktmiddel til å holde folk uvitende, redde og skamfulle over å være seg selv.

Essensen av selvutvikling er å oppdage seg selv, tenke selv og ta ansvar for sin egen åndelige utvikling. Det er en begynnelse til å bli et mer bevisst, kjærlighetfullt og helt menneske.  

Christian Paaske er skribent, meditasjonslærer og astrolog.

www.yogasenteret.no, This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.