Alle trenger kvalitetspauser!

Alle trenger kvalitetspauser!

Slik takler du stress bedre.

Jan Haug (45) er utdannet fysioterapeut og jobber på Vikersund Kurbad hvor han holder mestringskurs for kroniske smertepasienter. Medium møtte ham på den årlige Alternativfestivalen på Hurdalsjøen hotell hvor han skal holde foredrag om «stressmestring.»  

Jan Haug virker veldig tilstedeværende når han går rett på sak og kommer med et konkret forslag til hvordan takle en stresset hverdag.

– Sørg for å ta deg kvalitetspauser. Det er viktig å finne teknikker i hverdagen der man har muligheten til å stoppe opp og «registrere» hvordan kroppen har det, og bruket teknikker som bringer deg fra hodet og ned i kroppen. Pauser er en undervurdert ressurs i vårt samfunn. Det å ta seg en time-out eller en pause eller to i hverdagen er meget viktig, understreker han.

– Hva skal vi fylle pausene med?

– Finn en teknikk som passer for deg. Vi er alle forskjellige. Det som er viktig, er at vi får en «mental avspenning» for å få dempet overtenkingen. Overtenking tror jeg er en av de største stressfaktorene i oss mennesker. Jeg vil anbefale autogen trening, som er en teknikk der du slapper fullstendig av – både mentalt og fysisk. Etter 15 minutter kan du få energi som etter lengre tids søvn, sier Jan og fortsetter:

– For noen kan det være vanskelig å starte med meditasjon eller yoga. Å starte med autogen trening er litt mer ufarlig. Det finnes mange metoder som passer for hver enkelt, forteller Jan som selv føler at det å gå seg en tur ikke har god nok virkning. Hodet fortsetter likevel å jobbe «overtid.»

– Det har ikke blitt en mental avspenning, bare en fysisk avspenning, sier han.

– Hjemme pleier jeg og gå til treningssenteret «Friskis og Svettis.» Dette er fin trening for meg. Her får jeg dempet tankekjøret. Når jeg trener, klarer jeg ikke å tenke samtidig som jeg må bevege kroppen og følge dansetrinnene, sier Jan, som er opptatt av at det ikke bare er «riktig» teknikk som er viktig.

– Finn en teknikk hvor du føler at du beveger deg fra hodet og ned til kroppen, og som gir deg en følelse av at du mentalt klarer å slappe av, foreslår Jan. Som et verktøy til å slappe fullstendig av, anbefaler han CD-er med autogen trening som Erik Møller har laget.

– Disse er fine å bruke på arbeidsplassen eller hjemme. Du trenger bare 15 minutters pause for å få utbytte, sier en entusiastisk Jan. 

 

Fenomenologisk tenkning

I tillegg til utdannelsen som fysioterapeut, har Jan også en helsepedagogisk utdanning som livsstyrketrener. Dette gir ham innsikt i den fenomenologiske tenkningen.

– Fenomenologisk tenkning er rett og slett en større respekt for den subjektive opplevelsen til klienten, forklarer Jan. Fenomenologisk tenkning er opptatt av, som i meditasjon, det du opplever, det du føler og det du kjenner i kroppen – det er det som er sannheten for den enkelte, for å si det slik. Mange av de kroniske pasientene som har mye smerter kommer til meg for å få hjelp. De har blitt undersøkt ut og inn av skolemedisinen, men ingen har funnet noe på blodprøver. Den «gamle» skolemedisinen vil jo tenke at det enten er kroppen eller hodet som er problemet, forklarer han, og legger til at kropp og psyke henger mer sammen enn mange i helsevesenet er villig til å innrømme.

– Dualiteten som har vært i skolemedisinen i mange år finnes jo fortsatt, men jeg tenker ikke sånn, jeg prøver å jobbe mye mer sammensatt. Vi jobber med kommunikasjon, tap og sorg. Jeg ser at det ikke er nok å bare ha fokus på smerte og symptomdemping. Vi må se hva som ligger bak smerten. Slik opplever jeg at den fenomenologiske metoden er bedre, sier Jan.

 

Stressa og slitne helsearbeidere

Jan jobber med mestringskurs på Vikersund kurbad. I tillegg jobber han på Villa Sana som er en avdeling under Modum bad. Hit kommer det mange stressa og slitne helsearbeidere, også sykepleiere og leger. De kommer dit en ukes tid til samtale, veiledning og undervisning.

– En del av det konseptet vi bruker på Modum, er det «å stoppe opp,» forklarer Jan.

– Vi jobber med betydningen av det å «stoppe opp» og lytte mer til hva kroppen prøver å fortelle oss. Det paradoksale for meg er hvordan skal vi kunne jobbe med stress hos våre klienter hvis vi ikke har noe forhold til det selv på vår egen kropp? Jeg har selvsagt jobbet med mitt eget stress. Jeg er veldig opptatt at vi må lære selv før vi kan gå ut og undervise andre, forteller Jan. Jans bakgrunn når han jobber med stressmestring er en utdannelse hos Erik Møller som driver Pepp Norge. Pepp Norge er en bedrift som har som mål å sette enkeltmennesker og virksomheter i stand til å realisere sine mål gjennom å mestre stress ved hjelp av kurs og seminarer, personlig veiledning og mestringsprogrammer på CD og litteratur.

– Jeg er en av ca 15 som er utdannet som Pepp coach hos ham. Jeg bruker denne modellen kombinert med den fenomenologiske tenkningen som passer godt sammen når jeg underviser, forteller Jan, som også jobber som tankefeltterapeut to dager i uka på Villa Sana og tre dager i uka med mestringskurs på Vikersund kurbad.

– Med så mye å gjøre må jeg jo passe på så jeg ikke blir helt stressa selv, ler Jan, som selv møtte veggen i 1997.

– Jeg kom meg ikke den gangen, men har skjønt i ettertid at jeg prøvde å løse det på min måte. Jeg har alltid vært god til å bruke hodet og planlegge og skulle liksom løse det igjen ved å tenke rasjonelt og bruke viljen og pushe meg selv. Jeg kom til en erkjennelse om at dette ikke nyttet da jeg møtte Erik Møller, som på en måte har vært min mentor. Han anbefalte kurs i Osho terapi, som er meditasjon, pusteterapi og primalterapi. Gjennom det jeg da gikk gjennom, fikk jeg en klar og ny forståelse av betydningen «å bevege seg fra hodet og ned i kroppen.»

– Dette er mye min egen vei. Jeg fikk en indre erkjennelse av det. Sammenbruddet besto i at jeg i lengre tid hadde vært utsatt for stress. Jeg var i en situasjon med tre barn og full fart, jeg drev med veldig mye og skulle være flink, og – ja hele den biten der. Denne erkjennelsen er det jeg nå bruker når jeg underviser. Jeg har vært der selv. Veien videre etter erkjennelsen var å ta kurs. Blant annet et kurs som heter «Working with people.» Dette kurset handlet om hvordan helsearbeiderne bedre skal kunne ta vare på seg selv. I tillegg har han brukt mye aktiv og dynamisk meditasjon. Etter hvert som tankespinnet og uroen i kroppen roet seg ned, gikk han over til mer rolig meditasjon.

 

Tanke, følelser og kropp

Når Jan jobber som tankefeltterapeut to dager i uka, kommer det mennesker til ham som ønsker å kvitte seg med stress, traumer og alle slags psykiske problemer. Jan forteller at det som oftest går igjen, er sammenhengen mellom tanke, følelser og kropp. Han siterer forfatteren Eckart Tolle, som sier at «følelser er kroppens reaksjon på tanker.» Jan bruker derfor den følelsesmessige innfallsvinkelen i sin behandling.

– Tankefeltterapi er en behandlingsform som går ut på å få folk til ikke å bare være i hodet, men å lytte til og kjenne på kroppen. Dette er den beste stressmestringen, sier Jan, som også jobber mye med traumer, og hvor tankefeltterapi har vist seg å være en veldig effektiv metode. De som sliter med traumer og fobier har en kjempestor stressbelastning på kroppen.

– Den røde tråden som hele tiden følger det jeg gjør, er at det er en sammenheng mellom tanke, følelser og kropp, samt det å bevege seg fra hodet og ned i kroppen. Kroppen lyver aldri. Det er her symptomene blir liggende. Mange jeg jobber med har nakke- og eller ryggproblemer. Som fysioterapeut har jeg bare jobbet med symptomer og symptombehandling. Som tankefeltterapeut kan jeg gå mer inn i traumer og det følelsesmessige for å jobbe også med det. Da får jeg helt andre resultater, både fysisk og psykisk, forklarer Jan.

 

Brobygger

Jan har jobbet som fysioterapeut siden 1985. Interessen for sammenhengen mellom tanker, følelser og kropp startet allerede i 1997 da han møtte veggen. Livsstyrketrenerutdannelsen tok han i 2001.

– Det var en pedagogisk utdannelse som ga meg en bedre forståelse av den alternative verden. Jeg er utdannet skolemedisiner, men jeg går gjerne i den alternative «leiren.» Jeg er veldig opptatt av å bygge broer mellom disse «leirene.» Det er så lett at vi havner i hver vår skyttergrav. Vi har mye å lære av hverandre. Når det kommer en pasient som har vondt i hodet, er det klart vi må ta røntgenbilde for å utelukke for eksempel om det er en svulst. Selvsagt trenger vi denne type kunnskap. Men når leger ikke finner noen årsak til symptomene, når årsaken ligger på andre områder, da kan nok skolemedisinen bli flinkere til å se etter andre muligheter. Eller de kan sende personene til noen andre som har en annen innfallsvinkel, sier Jan, som oppfatter seg selv som en brobygger mellom den ordinære skolemedisinen og den alternative medisinen.

– Jeg bruker min erfaring som fysioterapeut med den formelle utdannelsen når jeg snakker med leger eller skolemedisinere. Når jeg snakker med alternative medisinere, snakker jeg kanskje mer om tankefeltterapi og den mer alternative biten. Innenfor det skolemedisinske bør du ha en tittel for at du skal ha tyngde. Da hjelper det at jeg har en fysioterapiutdannelse. Det er dessverre sånn det er. Jeg ser verdien av både den skolemedisinske medisin og den alternative medisin. Det skjer mye spennende samfunnsmessig, med stadig mer åpenhet for alternative behandlingsformer. I tillegg er det jo en større åpenhet i hvert fall blant massen for å si det sånn. Det skjer også mye spennende blant fagfolk, legger Jan optimistisk til.

 

Livsstyrketrener

– Hva ligger i ordet livsstyrketrener?

– En livsstyrketrener hjelper deg til å få styrke til å tåle livet. Ikke det å tåle mer og mer, men å lære seg betydningen av å ta pauser og å lytte til kroppen. Det er viktig å gjøre noen grep før du har kommet så langt at du blir utbrent, eller får stressykdommer eller psykiske sykdommer. Du blir styrket til å tåle belastingene i livet. Det er det som ligger i betydningen av begrepet livsstyrketrener. Utdannelse skjer i dag på diakonhjemmet, og de som er ansvarlige for utdannelsen, er anerkjente mennesker med faglig tyngde, forteller Jan, som i tillegg også vet betydningen av daglig å drive med visualisering og fantasireiser.

– Tankefeltterapien bygger mye på visualisering og fantasireiser. På mestringskurset gjør vi en autogen trening med fokus på kroppen. Vi bruker en fantasireise med temaet stress fordi de fleste av dem som kommer på kurset ikke er klar over hvor mye tankene styrer oss. Når de går gjennom en fantasireise og inn i en stressituasjon, får de muligheten til å kjenne hva stresset gjør med kroppen og pusten. Det blir ofte en «ny» oppdagelse, en egenopplevelse. De fleste av oss underkjenner ofte slike symptomer, og så fortsetter vi i samme tralten. Jobber og står på like mye. Dette er i hvert fall min erfaring med helsevesenet. Til slutt sier det bråstopp. Underveis får vi mange symptomer som vi ikke registrerer før vi gir oss selv en mulighet til å stoppe opp. En fantasireise er på en måte å stoppe opp og kjenne etter hva kroppen forteller i den aktuelle situasjonen. Det er en måte å gjøre nye oppdagelser på, forklarer han.

 

Renselsen

I 2005 ga Jan ut boken «Renselsen» som handler om farmoren. Bakgrunnen var at under siste samlingen i livsstyrketrenerutdannelsen skulle eleven lage visjonen «hva vil du bruke utdannelsen til.»

– Min visjon ble å lage farmors bok. Den har sammenheng med jobben min der jeg møter mennesker som har blitt misbrukt og utsatt for grensekrenkelser. Min farmor ble utsatt for incestovergrep som ung. Jeg har bodd i samme hus som henne i 20 år og jeg opplevde at hun hadde kommet seg gjennom det. Hun var yngst av seks søsken. Misbruket skjedde på en liten husmannsplass i Verdalen på Stiklestad. Her ble hun utsatt for misbruk av sin egen far da de eldre søsknene hadde flyttet ut. Misbruket foregikk over flere år. Da hun var 19 år ble hun gravid med sin egen far. Da hun oppdaget dette, vurderte hun å ta sitt eget liv. Hun skrev et brev som familien har tilgang til. Men hun tok ikke livet sitt. Hennes far, min oldefar, fikk fengsel i åtte år og tre måneder. Dette var i 1929. Det som ble fokuset i boken, var jo det at hun klarte å komme seg gjennom denne tragiske hendelsen. Familien støttet henne, men barnet døde etter 1 ½ år. Dette var selvfølgelig et nytt sjokk. Barnet var sannsynligvis helt friskt, men døde av lungebetennelse. Det er en stor inspirasjon for mange å lese hvordan hun med hjelp av familien klarte å bygge seg opp og bearbeide dette allerede på 1920- og 30-tallet hvor incest var lite kjent. Farmor var en uredd og flott dame, og boken er en hyllest til henne og en måte å beskrive hva et overgrep gjør med et menneske, men også veien ut av det. Gi folk et håp! Det er det jeg har fått høre mange ganger, at folk har fått håp etter å ha lest boken. At det faktisk nytter og at det går an å komme seg gjennom slike ting. Det er ingen lettvint vei ut av det, men jeg bruker mange elementer av det jeg tror på selv. Blant annet at du må få tak i sinnet og bearbeide følelsene. Få ut det som setter seg i kroppen. Få ut raseriet, forteller Jan.

Det å skrive denne boken var noe han bare måtte gjøre. Jan brukte fire år bare med å gå til forskjellige forlag for å få utgitt boken. Han lyktes til slutt i 2005 hos et lokalt forlag som var rimelig nystarta, men de var villige til å satse. Boka har det første halvåret solgt 1500 eksemplarer.

– Boka er ikke bare for incestofre. Den kan også brukes som en inspirasjon til å bearbeide alle former for grensekrenkelser og traumer, avslutter en rolig og avbalansert Jan.

Jan A. Haug kan kontaktes på tlf: 91 13 96 27, eller på e-post: This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it..

Boka «Renselsen» kan bestilles på Embla Forlag, se www.emblaforlag.no.

CD-er med autogen trening (mental avslapping) kan bestilles hos Pepp Norge på www.pepp.no.