Jeg drømmer om å bli kunstner!

Jeg drømmer om å bli kunstner!

Ann Kristin Fredheim drømmer om å bli stor innen kunstterapi langt utenfor landets grenser. Hun mener hun ble født med evner, og nå jobber hun hardt for å utvikle dem. Hennes felt er kunstterapi, og hun vil bli like stor som den verdensberømte Leonardo da Vinci.

Ann Kristin er å treffe på 829 95 387 (kr 26,00/min)

I den lille fjellbygden Hafslo, 15 minutter fra Sogndal, kom Ann Kristin Fredheim til verden for 34 år siden. Det var en varm augustdag, med strålende sol, og den lille løvejenta var tilsynelatende som alle andre barn. Men helt vanlig var hun likevel kanskje ikke.

– Jeg ble født med evner, jeg visste bare at jeg oppfattet mer enn andre, åpner Ann Kristin, og trekker sitt lange hår bak ørene. Langt hår har hun alltid hatt, det har alltid fulgt henne sammen med de usynlige vennene som ingen andre kunne se.

– Den ene av de usynlige vennene mine kalles for fru Dretru. Hun har alltid vært en stor trygghet for meg, smiler Ann Kristin og fortsetter.

– Hun ser ut som en skunk med kjole på, og hun har briller. Dretru kan minne opp et vesen fra C.S. Lewis’ Narnia, ler Ann Kristin hjertelig. Til daglig jobber hun på teletorget og som kunstner. Det var via kunsten hun virkelig først forsto at hun hadde noe ekstra å bidra med. I dag går mye av tiden hun bruker på arbeid med til å hjelpe andre via sine evner.

Kunstterapibilder Blant fjell og skog vokste Ann Kristin opp i en god arbeiderklassefamilie. Faren jobbet som lærer på en ungdomsskole og moren som hjelpepleier. Sammen oppdro de Ann Kristin og hennes tre søsken. Faren er visst ikke så alternativ, men søsknene er ekstra sensitive, og moren skal visstnok også ha evner, men det var aldri noe hun snakket om.

– Mamma kan lukte om noe er galt. Det høres sikkert rart ut, men hun liksom bare sanser det. Hun har utdannet seg innen reiki og kinesiologi, så at hun er alternativ, er det ingen tvil om, forteller Ann Kristin. Selv oppdaget hun at det var via kunsten hun virkelig forsto at hun hadde noe ekstra å bidra med for andre.

– Jeg har drevet med kunst siden jeg var 19 år, og det har gradvis utviklet seg over tid. Både ved å praktisere og ved hjelp av ulike healere. Jeg fant selv på at jeg skulle tegne ned alt som kom inn i meg og kjente det stråle en kraft ut i fra bildene da jeg var ferdig. Det var slik jeg begynte med kunstterapibilder. I begynnelsen laget jeg mest til meg selv, opplyser hun. Hun forsto at hun trengte hjelp til å gå videre med dette og kontaktet healer og kunstterapeut Trine Villanger Rasmussen.

Fikk bekreftelse
Beskjeden fra Rasmussen har satt den videre kursen Ann Kristin har valgt å følge.
– Hun fortalte meg at jeg hadde evner. Dette var noe jeg egentlig visste inni meg, men som jeg trengte bekreftelse på, fortsetter hun rolig. I 2009 ble hun intervjuet av Medium, og siden da har hennes alternative tjeneste tiltatt i økende grad.

– Jeg fikk veldig mange bestillinger og positive tilbakemeldinger etter dette, men jeg har også jobbet mye gratis som igjen har gitt meg nye kunder og manges tillit. Min drøm er få hjelpe så mange som mulig med evnene mine, og takket være mange gode kollegaer har disse dørene åpnet seg for meg nå.

Ikke støtte hjemmefra
Siden 2007 har Ann Kristin trukket ned fra skogen og blitt mer urban. Nå bor hun i Sogndal «city», som hun sier, selv om Sogndal er et lite tettsted i Sogn og Fjordane med 3455 innbyggere.

Hjemme hos Ann Kristin er veggene dekorert med fargerike bilder signert henne selv. Det er enkle bilder, med tydelige streker. Hun sier at hun har fått mange positive tilbakemeldinger på bildene, og forteller at noen melder om at de kan føle en kraft fra dem. Andre blir inspirert til å gjøre ting som bedrer livskvaliteten.

– Jeg fikk kulturstipendet for kunsten min på slutten av fjoråret, forteller hun stolt. Det betyr mye for henne at folk setter pris på og finner hjelp i det hun gjør. For selv om hun har en god familie som bare vil hennes beste, har de ikke støttet henne i valget om å jobbe som medium.

Beskytter seg
Når Ann Kristin lager bilder, benytter hun pastellkritt og hun maler med fingrene. I perioder er hun ekstra produktiv. Hun forteller at hun kan føle hva andre føler og bruke kreftene sine til å løse opp det som måtte sitte av blokkeringer.

– Alle typer mennesker oppsøker meg, både gamle og unge. Til tider kan det være veldig krevende, og det kan tømme deg for energi om du ikke passer på. Derfor har jeg valgt å jobbe via telefon, for ikke å bli dratt med ned i dragsuget.

Hun nikker bekreftende til sine egne ord og fortsetter.

– Jeg har hjulpet mange, men hadde jeg valgt å gjøre dette ansikt til ansikt, hadde jeg nok ikke orket å hjelpe like mange.

Hun stopper litt opp før hun legger til:
– Det finnes mye i verden som en ikke alltid har godt av å hanskes med, så jeg kjenner meg trygg og beskyttet gjennom telefonen. På den måten kan jeg leve et normalt liv utenom jobben.

Drømmer å bli som da Vinci
Et normalt liv til tross, Ann Kristin bruker stadig mer tid på å utvikle de alternative evnene sine. Akkurat for øyeblikket utdanner hun seg innen healingformen reiki, der hun akkurat har begynt på sitt andre år. Målet er å bestå alle tre årene, og da får hun tittelen reikimaster.

– Jeg får innimellom inntrykk av å være i andre verdener. En annen healer jeg har vært hos, Katarina Ulvik, har fortalt meg at jeg er sjaman. Så jeg har også studert sjamanisme.

– Hva betyr dette for deg?

– Sjamaner må overvinne frykt, sorg og smerte. De må kunne håndtere makt, begjær og alderdom. Vi lærer at livet er en treningsleir. Som sjaman har jeg møtt merkelige vesener og verdener, og mye av dette kommer til uttrykk i kunsten min, røper Ann Kristin.

– Min store drøm er å kunne nå ut til flest mulig, som jeg alt har nevnt, via mine kunstterapibilder. Jeg drømmer å bli en kunstner på linje med Leonardo da Vinci. En gang jeg hadde en maleperiode, følte jeg nærværet til da Vinci og laget den mest fantastiske utstilling. Det var som jeg ble guidet til å gjøre det hele, og jeg fikk min første utstilling med disse bildene. Dørene åpnet seg for meg innen kunsten og kunstterapien, og i likhet med ham legger jeg igjen skjulte spor og symboler i bildene mine, avslutter hun lurt.