Helsekost kan bli forbudt

Helsekost kan bli forbudt

Fritt Helsevalg frykter at det om få år kan være slutt på kosttilskudd, naturmedisin og helsefrihet.

Direktiver fra EU og FNs globale retningslinje for vitaminer og mineraler i kosttilskudd, vil trolig bli så strenge at det kan bli umulig å få kjøpt virksom helsekost fritt. Dermed får helsekostindustrien mindre innflytelse, mens farmasøytisk industri får monopol på effektive doser. Nytteverdien av kosttilskudd spiller heller ingen rolle.

EUs kosttilskuddsdirektiv trer i kraft 1. januar 2010. Før den tid skal en liste over tillatte vitaminer og mineraler i kosttilskudd gjøres ferdig. Stoffene som ikke faller inn under denne listen blir forbudt i kosttilskudd, og skal klassifiseres som medisin.

- Tross mange år med protester fra forbrukere i Norge, Europa og globalt, kan det se mørkt ut for helsekostbransjen. Det sier Jan Klyve i den ideelle og uavhengige organisasjonen Fritt Helsevalg. Han har jobbet og skrevet om temaet kostholdstilskudd, EU-direktiver og Codex i 10 år.

- EUs kosttilskuddsdirektiv virker begrensende på helsefriheten, og bestemmer hvilke vitaminer og mineraler som kan brukes i kosttilskudd og i hvilke former. Det skal fastsettes maksimumsdoser, og det er her de mest drastiske begrensningene trolig kommer. Alt som faller utenfor dosene er per definisjon medisin, sier Klyve.

 

Styrt av profitt?

Internasjonalt har FN-organet Codex Alimentarius Commission som hovedoppgave å regulere handel av matvarer og kosttilskudd og å lage retningslinjer. Dette er en mellomstatlig organisasjon etablert av FNs organisasjon for ernæring og landbruk og Verdens Helseorganisasjon (WHO) i 1963. Codex setter standarder og retningslinjer angående mat, matproduksjon og matsikkerhet i alle medlemslandene.

Codexs retningslinje for vitaminer og mineraler i kosttilskudd speiler på mange måter EUs kosttilskuddsdirektiv.Det er ikke noen formell sammenheng mellom EUs kosttilskuddsdirektiver og Codex, men Klyve mener at EU overstyrer retningslinjene fra Codex. Det uttalte mål både fra EU og Codex, er forenkling med handel over landegrensene og en høy grad av forbrukerbeskyttelse.

- Prinsipielt er dette bra. Men lov- og regelverket styres tydelig av profitt og markedskrefter, og har negative effekter for helsekostbransjen, alternativ medisin og helsefrihet, mener Jan Klyve i Fritt Helsevalg. Mistanken om kommersiell styring bak Codex oppstod da et nytt forslag til retningslinjer for kosttilskudd ble laget i Tyskland i 1996. Uten å kunne dokumentere det, tror Fritt Helsevalg at arbeidet bak de nye retningslinjene ble støttet av den farmasøytiske industrien.

- Kosttilskudd er noe av det sikreste man kan putte i munnen. Mens farmasøytisk medisin er den tredje største direkte dødsårsaken i den vestlige verden, er det vanskelig å finne mennesker som har dødd av kosttilskudd, sier Klyve. Han syns det er ille å skulle bruke tid og penger på å beskytte forbrukeren mot noe som er nesten helt ufarlig, og dessuten har positive helseeffekter.

 

Gunstig for farmasien

EUs kosttilskuddsdirektiv er allerede innført i Norge, og retningslinjene fra Codex for salg av vitaminer og mineraler ble godkjent i Roma i 2005. Begge er løselig «rammer» for hva som er lov og ikke lov å selge. EU klassifiserer kosttilskudd som mat. Derfor gjelder retningslinjene fra Codex kun i land der vitaminer og mineraler reguleres som mat, som her i Norge. Der hvor kosttilskudd er regulert som medisin, er de allerede under farmasøytisk kontroll. Innefor de gitte «rammene» er det ikke bestemt minimum og maksimum doser av de ulike næringsstoffene i hvert kosttilskudd.

- Et alvorlig problem er fastsettelsen av maksdosene. Følger Codex EU, og EU gjør slik det nå ser ut og setter en felles grense for alle former for vitaminer og mineraler, vil formen som har lavest «faregrense» være bestemmende for alle former – også for de beste, naturligste og minst farlige stoffene, forklarer Klyve. Dosene skal fastsettes etter en vitenskapelig risikoanalyse, hvor man vurderer kosttilskuddene ut fra hvilken risiko de har for helsen. Bivirkningene av kosttilskuddene blir nøye analysert. Men en analyse av hvilken nytteverdi kosttilskuddene har, blir ikke vurdert.

- Av det vi hittil har sett fra EUs matmyndigheter, er det grunn til å tro at dosene blir lave. Utover «bivirkningsgrensen» og risikovurderingen, skal det tas hensyn til annet inntak og ulike befolkningsgrupper. Når maksdosene er fastsatt, blir alt som har høyere doser regulert som medisin, sier Klyve. På den måten får helsekostindustrien mindre innflytelse, mens farmasøytisk industri får monopol på effektive doser.

 

Overkjører helsekost

Den formelle hensikten bak både EUs direktiver og Codex om å beskytte forbrukerne og forenkle handelen globalt, kan altså være et skalkeskjul. Den faktiske og praktiske effekten er et knusende slag mot konkurransen som skolemedisinen nå opplever fra natur- og ernæringsmedisin. Her skal det sikres monopol for den farmasøytiske industrien.

- I stillhet har de sikret et markedsskille, der ikke-farmasøytiske aktører får «leke seg» med lave doser og ineffektive vitaminer og mineraler. «Medisinen», altså «Big Pharma», eier de større doserettighetene. Disse kan forbrukeren kun få på resept fra lege, utfyller Klyve. EUs direktiver inntas i norsk lovverk uten debatt, fordi det heter at EØS-avtalen forplikter oss til å ta dem inn. Stortinget informeres om at et direktiv innføres, men debatt blir det ikke. Pressen skriver sjelden om slike saker, og folk vet følgelig lite om hva som skjer. Spør en politiker eller journalist om Codex, og det blir ganske tydelig at dette er ukjente saker, tilføyer Klyve.

Fra 1. januar 2010 er det altså slutt på dispensasjonsordninger under EU-direktivet. Ingen vet konkret hva dette kan føre til. Fritt Helsevalg tror det i stor grad vil begrense forbrukernes valgmuligheter når det gjelder egen helse.

- De små og innovative operatørene som lager naturlige og biotilgjengelige produkter vil bli overkjørt av de store. Mange av de store eies allerede av farmasøytisk industri. De kan tjene grove penger på billige, syntetiske varianter, fordi de tenker profitt fremfor effekt. Kort sagt sier de: til helvete med helsa, her er det gryn å tjene, mener Klyve.

 

Profitt bak vitenskapen?

Stadig mer forskning viser at ernæring, som vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer som enzymer, aminosyrer, fett og fiber både kan forhindre, helbrede og lindre sykdom.

- Det er et poeng at kosttilskudd blir definert som mat. Korrekt og balansert ernæring er fundamentalt for helsa. Mat kan faktisk helbrede sykdom og lindre problemer uten at det har skadevirkninger. Både EU-kommisjonen og Codex Alimentarius har gjennom sine retningslinjer bestemt at alle påstander om midler som kan lindre sykdom og gi bedre helse, skal være vitenskapelig bevist. Klyve stiller spørsmål til hvem som står bak denne vitenskapen og hva som styrer den. Han påpeker at dette er den samme «vitenskapen» som mener at vitaminer og mineraler er farlige, og at vi må beskyttes mot dem. En rapport fra Journal of the American Medical Association viser at farmasøytisk medisin var den fjerde største dødsårsak etter hjertesykdommer og kreft i 1998. Da var medisinen riktig foreskrevet fra lege og riktig inntatt av pasientene. Fra 1998 til 2005 er død og alvorlig skade fra farmasøytisk medisin fordoblet i USA, ifølge en fersk rapport fra USAs Food and Drug Administration. En av de største fordelene ved naturlig helsekost er nettopp at risikoen for bivirkninger og skadevirkninger er minimale i forhold til farmasøytisk medisin.

- Mens farmasøytisk medisin kun er symptombehandlende, er ernærings- og naturmedisin effektive, både preventivt og terapeutisk, tilføyer Klyve.

 

Hva kan vi gjøre?

Det heter at Norge gjennom EØS er forpliktet til å innføre EUs direktiver og forordninger. Faktum er at Norge har vetorett, men Fritt Helsevalg mener at dette ikke kommer tydelig nok frem.

- I lys av de klart helsefiendtlige effekter av for eksempel kosttilskuddsdirektivet, må slike saker debatteres i Stortinget og i media. Forbrukerne må gis anledning til å slåss for sine rettigheter, og avvise påstander om falsk forbrukerbeskyttelse, sier Klyve, som mener at forbrukere må gripe tak i det som foregår, og avkreve regnskap fra Stortinget, som jo er lovgivende myndighet.

- I henhold til EU-traktaten, er helse et nasjonalt anliggende for Norge som EU ikke kan blande seg inn i. Representantene og fagetatene må ta ansvar når de ser at den allmenne frihet frarøves Ola og Kari. Kosttilskudd er omtrent det tryggeste vi kan putte i munnen – det er langt tryggere enn vanlig mat, hevder han.