Ta kostholdet på alvor!

Ta kostholdet på alvor!

Kostholdsveileder Unni Pedersen spiste seg syk på «sunn mat».

Unni Pedersen er utdannet kjemiingeniør, psykoterapeut og homøopat, men jobber i dag som kostholdsveileder. Hennes hovedfokus er å legge opp kostholdet slik at man får et stabilt blodsukker. Hun mener sukker, raffinerte melprodukter og kumelkprodukter står for mye av helseplagene våre – og at fett har et ufortjent dårlig rykte. Hennes beste råd er å ta kostholdet på alvor – før det er for sent!

Unni har en lang sykdomshistorie bak seg. Først i de senere år har hun forstått hva kroppen hennes slet med. Hun mener at vi i vår tid har blitt vant til å mangle energi, sove dårlig, våkne uopplagte, ha hodepine og likende problemer. Dette er symptomer på at noe er galt. Når vi blir virkelig syke, blir vi ofte overrasket og sier at sykdommen plutselig rammet oss.

– Mange kommer til meg og sier «egentlig er jeg ganske frisk.» Når jeg spør detaljert, finner jeg en ganske lang liste av små og store plager. I vår tid har det blitt normalt å ha dårlig helse. Vi eldes stadig tidligere og kroppen forfaller. Mange 30-åringer føler de har lite energi og sliter med hverdagen. Jeg bor sammen med Kirsti som er 63, og hun er sprekere i dag enn hun var som 50-åring og sprekere enn de fleste 30-åringer jeg kjenner. Hun har ingen helseplager, har pen hud og stram kropp. Hun er et forbilde, og har tatt maten på alvor i mange år.

 

Å bli frisk krever noe

Sin egen sykdomshistorie gjorde at Unni valgte å utdanne seg innen naturmedisin, da det var her hun fikk hjelp. Mange av Unnis klienter var vant til å gå til legen og forvente at alt skulle bli bra uten noen form for egeninnsats. Dette gjorde henne frustrert.

– Jeg ble veldig opptatt av å snakke med menneskene jeg behandlet og å kartlegge deres historie: Hvordan lever de? Hva spiser de? Hos mange så jeg et mønster som hadde bragt dem i den tilstanden de var i når de kom til meg. Jeg begynte å skjønne hvordan enkle råd på sikt ga positive resultater. Det var meningsfullt å hjelpe dem med å finne og å opprettholde balansen.

Selv om Unni på denne tiden hadde blitt kvitt mange av sine plager, var det ennå mye hun ikke visste om sin egen kropp.

– Da jeg var 44 år og i en vanskelig livssituasjon ble kroppen veldig sliten. Jeg brant helt ut. Jeg gikk til fastlegen og fikk beskjed om at ingenting var galt. Blodprøvene viste ingenting. En ukjent lege ville sannsynligvis tenkt «her har vi en anorektisk hypokonder.» Jeg var radmager, spiste som en hest, og hadde en utrolig hunger. Det er mye kreft i familien min og jeg ble undersøkt for det, men de fant ingenting. Da veide jeg 38 kilo og var helt avkreftet og greide ikke annet enn å ligge. En søking etter svar begynte og det er kunnskapen jeg tilegnet meg som er grunnlaget for det arbeidet jeg gjør i dag.

 

Stabilt blodsukker

Unni var sykemeldt i fire år, og hadde mye tid til å lese og søke etter informasjon.

– Jeg kom over et foredrag av Kenn Hallstensen, som er konseptansvarlig for Eat International. Under foredraget falt brikkene på plass. Foredraget handlet om stabilt blodsukker. Jeg gikk hjem og satte i gang med å bruke rådene. Det gikk veldig kort tid før jeg kjente at kreftene kom tilbake. Jeg klarte i løpet av kort tid å bygge opp den fysiske kroppen. Likevel var ikke alt som det skulle. Jeg hadde mistet søvnen da jeg var sykemeldt, og kroppen var fremdeles sliten og urolig. Dermed fikk jeg øynene opp for en annen faktor, og det var matintoleranse. Jeg hadde tidligere skjønt at jeg muligens hadde gluten og melkeeintoleranse, men jeg var en brød- og osteelsker, så jeg tok det ikke til meg, sier Unni som gikk til legen som fortalte henne at hun ihvertfall ikke trengte å bekymre seg over kostholdet.

– Jeg levde utelukkende på økologisk mat, spiste mye grønnsaker og bakte grove surdeigsbrød. Jeg var ikke opptatt av fett, og spiste brukbart med fisk, syntes legen. Det jeg ikke visste var at et måltid må inneholde både fett, proteiner og karbohydrat i samme måltid for at blodsukkeret skal være stabilt etter måltidet. Når jeg ser tilbake på hva jeg spiste, ser jeg at både brødet og grønnsakene ga mye karbohydrater. Fett var det nesten ikke noe av, og jeg hadde ikke noe bevisst forhold til å få i meg nok proteiner til hvert måltid. Jeg hadde slitt med ustabilt blodsukker lenge, på tross av at alle ville sagt «du spiser så sunt og tar så godt vare på deg selv.» Jeg hadde nesten greid å spise meg til diabetes-2 – på økologiske grønnsaker og melmat!

 

Ungdommens kosthold

Opplevelsen ble et vendepunkt for Unni. Nå er hun opptatt av å nå ut til ungdommer.

– Når jeg ser hva mange ungdommer spiser, er det ikke rart at verden er på vei utfor stupet med hensyn til fedme, diabetes og en rekke livsstilssykdommer. Alt dette på tross av økt forskning, utbygging av sykehus etc. Utstyret blir bedre, legemiddelindustrien pøser på med nye medisiner, men allikevel blir folk sjukere og sjukere.

Gjennom to år har Unni sammen med homeopat Kirsti Johanne Longva intervjuet over 300 mennesker. Veldig mange kommer med psykiske problemstillinger. Gjennom arbeidet som psykoterapeut kjenner hun det igjen som tilstander hun ville ha sett på som knyttet til barndomsopplevelser eller andre psykiske problemer. Nå opplever hun at dersom klientene stabiliserer blodsukkeret og spiser balansert og sunt, vil veldig mye av det psykiske falle på plass av seg selv.

– Når blodsukkeret svinger, svinger også hormonene og signalstoffene til hjernen, og det gjør noe med oss. Det gjør noe med måten vi tenker og føler på. Hjernen omdanner signaler til tanker og følelser. Det går ikke bare den andre veien, at «fordi jeg tenker en tanke og får en følelse, så reagerer kroppen.» Det går begge veier.

 

Også i barnehagen

I dag blir det stadig vanskeligere for unge kvinner å bli gravide. Det har mye med mat å gjøre, mener Unni.

– Vi ser også unger som er sutrete, slappe og slitne i barnehagen. De spiser hveteboller og drikker saft, og er utilpasse hele dagen. Noen få barnehager i Norge har tatt maten på alvor, og de har en helt annen stemning blant barna. Det trenger ikke å være slik at det går nedover med oss allerede etter fylte 20 år, så lenge vi sørger for å gi de unge et godt utgangspunkt. Det dør mange millioner celler i kroppen hver dag, og hvis cellene skal bygge seg opp igjen og lage gode kopier av de cellene som døde, trenger vi å tilføre et allsidig byggemateriale gjennom maten. Mange sier de er genetisk disponert for å få visse sykdommer, og at dette «ligger i familien.»

Genene ligger der bare som en bakenforliggende faktor. Du trenger ikke å utløse det som ligger i genene, det er livsstil, mat og mosjon som i veldig stor grad bestemmer hva som skjer. Noen av de som forsker mener at maten står for 70-80 prosent av dette bildet. Når 80 prosent av immunforsvaret er koblet opp mot tarmsystemet, sier det seg selv at tarmhelse og hva vi spiser for tarmens skyld er ekstremt viktig for at vi skal ha noe å stå i mot med overfor alle utfordringene vi utsetter kroppen for. Summen av belastning som menneskekroppen står overfor i dag, er enorm. Vi har fått mobilstråling, datastråling, det er mye stråling i universet, satelitter etc. Vi lever i et strålingsfelt som mennesker aldri har levd i før. Vi har masse tilsetningsstoffer i maten, vi har forurensning i vannet, i jorda og i lufta. Det er stress, og vi har en konfliktfylt verden tett på oss. Vi mottar utrolig mye informasjon som skal fordøyes. Jeg tror mye av det som nå kommer til overflaten i form av helseproblemer har ligget der lenge, men kroppen har tidligere vært sterk nok til å stå i mot. Summen av belastning har rett og slett blitt for stor og viktigheten av hva vi selv bidrar med har vokst tilsvarende.

 

Utbrenthet og humørsvingninger

Unni mener at svingningene i humør, som vi alle opplever, kan bli forsterket gjennom et dårlig kosthold. Løsningen er å spise sunt og balansert. Dette setter oss i bedre stand til å møte smerte og motgang, mener hun. Men er ikke sunn mat veldig dyr?

– Sunn mat koster litt mer, men gjør at behovet for søppelmat forsvinner. Hvis man regner hva man har brukt i løpet av en måned på hamburgerere, brus, pølser og godteri, og tar alle småsummene og regner sammen, tror jeg enkelte vil bli overrasket. For den summen kan man kjøpe mye god mat, og den gode maten gjør at man ikke har sug på det andre. Det er ikke en merkostnad, det blir en prioritering. Med stabilt blodsukker slutter mange å røyke fordi suget forsvinner, også behovet for alkohol og andre ting å dope seg på reduseres.

Det er mange som skjønner sammenhengen, men synes det er vanskelig fordi de har liten tid. For å sette sammen et måltid som gjør at man har stabilt blodsukker etter at man har spist, må man vite hva karbohydrater og proteiner er, og man må tenke over hvilke naturlige fettkilder man skal ha i måltidet. Mange får panikk, og tenker at dette er vanskelig og at de ikke har tid. Unni anbefaler å bruke proteinshake fra Herbalife. Det er en ernæringsshake som fungerer som måltidserstatter. Den er i seg selv et balansert måltid som inneholder alle byggesteinene kroppen trenger og bidrar til stabilt blodsukker – sunn «fastfood» med andre ord! Mange velger å erstatte de dårligst sammensatte måltidene med en shake.

 

Undervurderer kroppen

Unni forteller om erfaringer hennes kollega Kirsti gjorde under et besøk i India.

– Kirsti besøkte et sykehus der de jobber med homøopati. Den tradisjonelle indiske maten er veldig enkel, men veldig næringsrik og i balanse med blodsukkeret. De som spiste denne maten fikk fantastiske resultater med homøopati. De som hadde gått over til vestlig kost og var overvektige, fikk et mye dårligere resultat av homøopatien. Da Kirsti kom hjem åpnet hun kjøkkenet sitt, ba klienter på mat og snakket om mat. Når kostholdet var i orden hos klientene, opplevde hun at homøopatien bare var nødvendig i enkelte sammenhenger, og hvis hun da tok den i bruk, opplevde hun å få bedre og mer varige resultater. Vi er født selvhelbredende, og hvis kroppen får de rette betingelsene, reparerer den seg selv. Vi undervurderer kroppens evne til selvhelbredelse, sier hun bestemt. Fotsoneterapi er utviklet av indianerne. Kroppen er så klok at den enkelte steder i endeflatene sine (slik som i føttene) har reflekssoner som når inn og stimulerer alle vev og organer i kroppen.

– Dette er fantastisk fascinerende. Vi er født til å bruke hendene våre, vi er født til å trå på ujevnt underlag med nakne føtter. Til og med når vi tygger noe hardt stimulerer vi blodsirkulasjonen i kroppen. I hodebunnen og i tarmene våre har vi også slike punkter som kan stimuleres. Når tarmen virkelig jobber stimuleres hele kroppen. Vi spiser loff og godteri, og drikker kaffe. Tarmen jobber ikke lenger, vi bruker ikke kroppen og hendene våre annet enn til å trykke på PC-tastaturet, og vi går altfor lite barbent på ujevnt underlag!

 

Overvektig og underernært

– Før var det riktig å si «du er hva du spiser.» I vår tid er ikke det nødvendigvis sant, fordi kroppen har blitt så sliten og forstyrret av p-piller, vaksiner, antibiotika, legemidler, stress og forurensning. Derfor er det ikke sikkert vi har alle enzymene lenger. Har vi ikke alle enzymene bryter vi ikke ned maten, noe som gjør at den ikke blir fullstendig fordøyd. Derfor heter mitt foredrag «du er hva du fordøyer.» Nesten alle sier de er slitne, og mange sliter med konsentrasjonsproblemer og vektproblemer. Det kan være både overvekt og undervekt. Vi tenker ikke så ofte over at en person som er overvektig kan være underernært, men det er ofte tilfelle. En underernært kropp tviholder på fettet fordi fettet er opplagsnæring. Får ikke kroppen nok næring, tviholder den på det den har. Raffinerte karbohydrater som loff, oppfører seg som sukker i kroppen, omdannes til blodsukker i store mengder og overskuddet lagres som fett.

– Hvorfor spiser vi egentlig? Er det ikke mest for å kose oss?

– Vi spiser for å få energi, for å gi kroppen byggesteiner. Vi tenker ikke over at kroppen også trenger smøring. Ingen fyller diesel på en bensindreven motor. Kroppen er også en forbrenningsmotor. Kan vi si noe om en ideell «bensinblanding» for kroppen slik at kroppen fungerer optimalt? Med bilen får vi problemer der og da om den får feil drivstoff, men med kroppen går det gradvis, den er så tilpassningsdyktig at den kan presses utrolig lenge. Så sier vi «jeg ble plutselig rammet av en sykdom.» Vi blir ikke det, det bygger seg opp over tid. Mat består av protein, fett og karbohydrater. Protein får vi stort sett fra dyreriket gjennom mat som kjøtt, fugl, fisk, egg og sjømat. Vegetarianerne må sette sammen bønner, erter og linser i en spesiell sammensetning for å få fullverdige proteiner, særlig de som også kutter ut egg. Proteiner kommer ut i blodet som aminosyrer, som er kroppens byggestener. Vi spiser fett for å få fettsyrer som kroppen bruker som energikilde og smøring. Øyet vårt er ferdig utviklet når vi er 12 år gamle. Hvis det ikke har fått nok fettsyrer underveis, hopper og spretter bokstavene og vi greier ikke å følge linje, blant annet. Det kan føre til at noen risikere å få diagnosen dysleksi uten at de har dysleksi. Karbohydrater finnes hovedsaklig i sukker, korn, grønnsaker, frukt og bær. Vi spiser karbohydrater for å få blodsukker som brukes som energi.

 

Urkosten

Unni mener at den såkalte urkosten er det beste utgangspunktet for å oppnå stabilt blodsukker.

– Genforskning viser at menneskekroppen endrer seg veldig langsomt, bare 0,02 prosent på 40.000 år, hvilket er så godt som ingenting. Det er veldig nærliggende å tro at vi fortsatt fungerer best på maten som ble spist gjennom mesteparten av vår historie. Behovet for blodsukker og forskjellige signalstoffer har bygget seg opp over flere millioner år. Gjennom urkosten finner vi den riktige bensinblandingen. Hvordan levde menneskene tradisjonelt? De jaktet, spiste alt som fantes i sjøen, mens kvinnene gravde i jorda og plukket urter, vekster, frukt, bær og røtter, som man kan si er grønnsaker, samt nøtter. De fikk ikke næring gjennom korn og kuer. Grunnen til at bruken av «korn og ku» er viktig å tenke gjennom, er at at vi har gjort korn, brød, melk og ost til vår basisnæring. Mange sier «du må i hvertfall få i deg melkeglasset ditt og brødskiva di.» Genetisk er vi ikke tilpasset å fordøye dette. Ser vi i butikken er veldig mye mat basert på mel, som de attpåtil har tatt bort kimen fra, slik at mesteparten av næringen er borte. Det er veldig mye energi, minimalt med næring, og vanskelig å bryte ned. Gluten kan ikke pattedyr bryte ned. Mennesket er også et pattedyr. Gluten er et reststoff som kroppen sliter med. Da jeg var barn lagde vi lim av hvetemel og vann. Det blir et fint lim! Gluten er limstoffet. Du kan tenke deg syv meter tynntarm med ca 400 m2 overflate når du bretter ut alle kriker og kroker, og så smører vi lim over hele overflaten, og i tillegg kommer melka som er slimdannende og er vanskelig for kroppen å bryte ned… Gjennom dette limet og slimlaget krever vi av kroppen at den skal ta opp næring så vi holder oss friske og energiske!

– Er ikke melk veldig viktig for skjelettet?

– Vi sier at vi må drikke melk for å få sterk benbyggning, men Norge er et av de landene i verden som har mest beinskjørhet. Vi er samtidig det landet som bruker mest kumelkprodukter. Er det en fornuftig sammenheng? Slagget fra melka danner syre, og syren nøytraliseres fra basen i kroppen som er kalken i skjelettet.

 

Sukker

Mange er veldig opptatt av sukker og å redusere sukkerforbruket. Likevel har forbruket steget enormt de siste årene. Unni anser dette som alvorlig, men mener samtidig at det ofte blir et litt for ensidig fokus på sukker i kostholdsdebatten, og at man glemmer at raffinerte karbohydrater nesten gir samme effekt som sukker.

– Sukker kobles gjerne til fedme, sukkersyke og liknende. I 1960 var gjennomsnittet i Norge ca 5 kg sukker pr person pr år. I dag er det ofte vår egen kroppsvekt – gjennomsnittet ligger rundt 50 kg. I verste fall får ungdom i seg 140 kg med sukker i året! En halvliter brus pr dag utgjør alene 30 kg sukker i året. Sukker er i seg selv ikke et næringsmiddel som kroppen trenger. Noen tror det fordi vi har fått høre at hjernen trenger sukker. Hjernen trenger blodsukker, altså må noe omdannes til blodsukker. Det den aller helst omdanner dette fra er grønnsaker. Det gir det beste og mest stabile blodsukkeret. Noen mener at kroppen ikke kan håndtere mer enn 2 kg sukker i året på en fornuftig måte. Det vi ikke tenker over er at de raffinerte karbohydratene, slik som det lyse melet og alt som er lagd av det, også er mat som påvirker blodsukkeret i nesten like stor grad som hvitt sukker. Det gjelder også fruktyoghurt. Fruktyoghurt inneholder like mye sukker som brus. Derfor trenger vi kunnskap for å orientere oss trygt i matvarejungelen. Noe av det viktigste er å gjennomskue at de raffinerte karbohydratene oppfører seg på samme måte som sukker når de brytes ned.

– I forbindelse med blodsukker snakkes det ofte om glykemisk indeks. Er matvarer med høy glykemisk indeks alltid «fy-fy?» Bananer og rosiner har også høy glykemisk indeks, men det er da sunt, ihvertfall i moderate mengder?

– Glykemisk Indeks (GI) har en svakhet, den sier ingenting om mengden du kan spise før blodsukkeret begynner å stige. Gulrøtter har ganske høy GI, men man må spise rundt 800 gram gulrot før blodsukkeret begynner å svinge. Rosiner ligger høyt, fordi der er fruktsukkeret blitt konsentrert i tørkeprosessen. En neve rosiner er ganske mange druer. Tørket frukt har høy GI. Det gjelder å balansere, gjerne ved å bruke nøtter, mandler, frø og kjerner samtidig, så får man også proteiner og fett.

– Hva har du med deg av mat når du er på farta?

– Jeg tar ofte med meg noen grønnsaker, og jeg har alltid med meg en boks med forskjellige nøtter og solsikkekjerner, samt en stor vannflaske. I tillegg har jeg med meg nok til to måltider med proteinshake. Jeg putter aldri i meg tilfeldig mat. Jeg vil ha ordentlig balansert mat til alle måltider jeg spiser, fordi jeg har erfart hva svingende blodsukker kan gjøre med kroppen.

 

Fett er bra

Etter krigen så man en økning i antallet hjerte-kar sykdommer, og de som fikk det hadde ofte høyt blodtrykk, dårlige kolestrolverdier og mye fett i blodet. Derfor trodde man fettet var synderen. Helsemyndighetene ba derfor folk kutte ned på fettet. Så kom lettprodukter, margarin, lettmelk og skummetmelk for å unngå fettkildene. Dette er basert på feilaktige antagelser. Hovedårsaken til hjerte- og karsykdommer, som man trodde fettet hadde skylden for, skyldes sukker og karbohydrater, ifølge Unni.

– Når man spiser sukker omdannes 100 prosent til blodsukker. Spiser man hvetebakst, pasta og hvit ris, så er det ca. 70 prosent som omdannes til blodsukker. Mange spiser på en måte som gjør at de får opptil fem voldsomme svingninger i blodsukkeret pr dag. Hvis dette skjer daglig, år etter år, stresser det kroppen voldsomt. På et eller annet tidspunkt blir man syk, forklarer hun.

I en sunn kropp produserer bukspyttkjertelen insulin for å møte det høye blodsukkeret. Når blodsukkeret går fra topp til bunn, får vi et sug etter søt mat.

– Vi får masse stress i form av stresshormonet kortisol fra binyrene. Kortisolet begynner å spise opp muskulaturen. Kortisolet har ikke naturlig i seg evnen til å omdanne glykogen (lagret blodsukker) tilbake til blodsukker, så den stjeler fra muskulatur, bindevev og skjelett. Hjernen har behov for stabilt blodsukker og den fungerer ikke over maksstreken eller under minimumsstreken. Da begynner det å gå i stå for hjernen, og kroppen jobber på helspreng for å løse problemet. Etterhvert begynner prosessene i kroppen å klappe sammen. Muskelcellene og leveren som skal ta opp overskuddsblodsukkeret, greier ikke lenger jobben sin, og da omdanner kroppen overskuddsblodsukkeret til mettet fett og så fraktes det til fettcellene i stedet. Pølsa mange har rundt livet er en «insulinpølse.» Ser du den, vet du at vedkommende har hatt store blodsukkersvingninger, det har vært mye insulin i systemet over lang tid, og da lagrer kroppen fettet først her og senere også andre steder på kroppen og rundt indre organer.

 

Signalstoffet som styrer velvære

– Insulin er i seg selv et veldig kraftigvirkende hormon, og når svinger, så svinger etterhvert hele hormonbalansen. Med svingende blodsukker svinger også et signalstoff til hjernen som heter serotonin. Det er signalstoffet som styrer velvære. Når man har stabilt blodsukker, er serotoninet også stabilt. Da har man en følelse av velvære i egen kropp, forklarer Unni og fortsetter:

– Det er viktig å huske at høyt blodsukker er noe man spiser seg til. Når man først har fått det, produseres det masse insulin og så stuper blodsukkeret ned igjen. De høye insulin-nivåene finnes det ikke noe positivt å si om. Den største gaven man kan gi kroppen er stabilt blodsukker. Noe av det verste du kan utsette kroppen for er høye insulinnivåer. Resultatet av det høye insulinnivået blir lavt blodsukker. Det er lett å gjenkjenne. Da får vi hypoglykemi. Et fysisk symptom er ofte hodepine. Man er sliten og trøtt, og kan nærmest sovne. Svimmelhet, skjelving, kaldsvetting og høy puls er andre symptomer på hypoglykemi. Man får stoffskifteproblemer og sug etter søtsaker. Mange ungdommer forteller meg at de står opp om natta for å drikke cola. Det finnes også en rekke psykiske effekter av lavt blodsukker. Psykiske symptomer på lavt blodsukker er irritabilitet, konsentrasjonsproblemer, sinne, aggresjon, humørsvinginger, nærtagenhet, gråteanfall, søvnløshet, mareritt, depresjon og angst.

– Hva driver vi med i Norge når vi diagnostiserer og behandler så utrolig mange med ADHD? Vi bruker Ritalin og andre sentralnervestimulerende stoffer på disse ungene, som i verste fall setter spor i arvematerialet deres. Det er ikke lov å dope seg på speed, men ritalin til 5-åringer er greit, ofte uten å spørre foreldrene hvordan ungen spiser. Det gis, i årevis. Prøv mat først, før Ritalin, råder Unni. Professor Karl Ludvig Reichelt på Rikshospitalet har forsket på negative effekter av gluten og kasein (melkeprotein) i 30 år. Han har hjulpet utrolig mange barn som har utviklet schizofreni, autisme og ADHD på grunnlag av funn av peptider (unedbrutt protein fra gluten og kasein) i urinen hos disse barna.

– Det er tankevekkende at han er en av de mest etterspurte foredragsholderne i utlandet på dette feltet, men her hjemme er det veldig få som har hørt om ham, sier Unni

 

Økologisk mat

Unni spiser mye økologisk mat. Hun mener at mye av maten fra konvensjonelt landbruk er næringsfattig. Ta for eksempel appelsiner som blir overeksponert for sprøytemidler og plukkes før de er modne og deretter fraktes over lange avstander. De inneholder nesten ikke vitamin C når de blir behandlet på denne måten. Da er det bedre å spise kålrot, som er «vår appelsin,» mener hun. Unni mener det kan være vanskelig å vite med sikkerhet hva maten inneholder og under hvilke forhold den har blitt til.

– Det er mye lureri, og det kreves kunnskap for å orientere seg trygt i matvarejungelen. De fleste er mest opptatt av å tjene penger, og det nytter dessverre ikke å stole på at alt man finner i butikken er bra for oss. Den eneste som kan ta ansvar for din helse, er deg selv, avslutter hun.

For Unni gikk veien tilbake til bedre helse gjennom kunnskapen om stabilt blodsukker og matintoleranse. Dette har hun tatt konsekvensen av gjennom å lage en DVD med tema «Stabilt Blodsukker» og en film om matintoleranse er under produksjon. Blodsukkerforedraget kan ses som utdrag og bestilles gjennom www.filmpraksis.no.