Mer nestekjærlighet - mindre fordømmelse!

Mer nestekjærlighet - mindre fordømmelse!

Utfordrer kristne dogmer.

Jesu liv og lære har blitt tolket opp og ned i mente i over 2000 år. Selv om han aldri skrev noe selv, hevder mange å kjenne hans sannheter. Forfatteren Bente Bendiktsen ønsker å skrelle bort det dogmatiske ved kristendommen, fjerne fordømmelsen og fremme Jesu kjærlighetsbudskap. Det eneste hun vet, er at hun intet vet.

Alle har ulike oppfatninger av hvordan Jesus var og hva han sa og gjorde. Men enkelte tror de eier en sannhet som er den eneste riktige. Forfatter og tidligere healer Bente Bendiktsen har en ydmyk holdning til sannheten om Jesus og hans lære. Med boken «Jeshua – Menneskesønnen» utfordrer hun oss til å bli kjent med en mer menneskelig Jesus enn han vi er vant til å høre om i Bibelen og i kristne trossamfunn og kirker.

Bokens jeg-stemme er Jeshua, sønn av tømmermannen Josef og hans hustru Maria, og sønn av skaperen Gud. Akkurat som andre mennesker blir Jeshua skapt i en elskovsakt. I løpet av livet forelsker han seg i to kvinner, Mirjam og Maria Magdalena. Han gifter seg med Mirjam i ung alder, og hun blir gravid. Men både Mirjam og barnet dør under forløsningen. 

I den tøffe tiden etter dødsfallet har Jeshua en profetisk drøm, som leder ham ut på en livslang søken etter sannheten. Vandringen begynner med et langvarig opphold i ørkenen hos et spesielt folk, hvor han får åndelig opplæring. Senere begir han seg videre til Egypt hvor han utvikler sterke helbredelsesevner og Gudsbevissthet.

Som Bibelens Jesus gikk også Jeshua i synagogen og lærte om Gud. Også han var uenig i mye av det som ble sagt om Gud, og spesielt den måten de skriftlærde forholdt seg til Guds budskap. Han innleder boken slik:

«Jeg kaller meg Menneskesønnen fordi jeg er et menneske. 
Unnfanget i kjærlighet på samme vis som alle mennesker.
For i kjærlighet blir mennesket i sannhet unnfanget.
Intet skiller meg fra dere. 
I skapelsen er vi alle like. 
Hvor gjerne jeg ønsker å få dere til å forstå.
Så mange ord har skapt en mur av frykt, fordømmelse og uvitenhet mellom dere og meg. 
Fordømmelsen av dere selv. Frykten som holder dere i et jerngrep av uvitenhet»

 

Helt ren i skriveprosessen 

Da Bendiktsen satte seg ned for å skrive boken skulle hun egentlig skrive dikt. Men det var historien Jeshua som ville ned på papiret og ut i verden. Det ble hennes første roman, og den er skrevet på ren inspirasjon. For forfatteren er verken velkjent med Bibelen eller andre bøker og filmer om Jesus.

- Jeg har fått mange overraskelser underveis når jeg har skrevet. Boken er ikke skrevet i automatskrift, for jeg har vært med i hele prosessen. Hver eneste tanke og følelse har jobbet gjennom meg. Plutselig dukket det opp ting som ikke var planlagt, sier hun. Et budskap om kjærlighet til mennesket ble formidlet gjennom henne. I løpet av de fire årene hun brukte på å skrive boken, var det absolutt ingen som visste hva hun skrev om. Det har hun ingen rasjonell forklaring på, men i ettertid har hun tenkt at det var nødvendig for å kunne skrive så personlig og følelsesladet. Dessuten følte hun et stort ansvar med det å skrive i jeg-form om en person som har enorm stor betydning for millioner av mennesker.

- Det som drev meg fremover til tross for ensomheten i skriveprosessen var at jeg følte, uten å kunne si det med noen form for skråsikkerhet verken nå eller da, at dette var en oppgave som ble gitt meg. Mitt ansvar lå i at jeg måtte være «ren» underveis. Det vil si at jeg ville være upåvirket av andres meninger og eventuelle oppfatninger, og heller ikke lese annen litteratur innenfor emnet Jesus, forklarer hun. I dag er hun glad for at hun fullførte prosessen, selv om det ofte var veldig ensomt og tøft. Nettopp dette formidler Jeshua gjennom sin historie, at det kan være ensomt å gå nye stier, men at vi aldri skal la gamle sannheter hindre oss i å møte det guddommelige. Våre begrensninger skaper vi gjennom vår tro, eller mangel på tro, enten dette gir seg utslag gjennom religion eller andre oppfatninger om hvordan vi bør leve.

- Livet handler om kjærlighet. Og dette mysteriet er det vi alle forsøker å løse. Men siden vi er blitt så redde for alt vi anser som klisjéfylt, har vi ikke forstått at selv når vi snakker om fattigdommen i u-land, har «de sultne barna i Afrika» per definisjon blitt en klisjé. Det er trist at språket er med på å befeste denne frykten, synes Bendiktsen. 
 

Møtte engler og Jesus 

Boken kom som en følge av en uvanlig tøff og spesiell barndom hvor hun utviklet psykiske og mediale evner. Fra hun var to til ti år lå Bente månedsvis på sykehuset på grunn av store hofteoperasjoner. I lange perioder lå hun i gips fra livet og ned, og fikk ikke den naturlige fysiske utviklingen som andre barn. Samtidig utviklet hun sine andre sider.

- Jeg så ting på en annen måte, men forstod det ikke selv. Jeg så dobbeltheten i mange mennesker, både hos pleiere og andre, sier hun, og refererer til våre gode og dårlige sider. Som barn kunne hun føle folks intensjoner lenge før de nærmet seg henne. Den gang trodde hun alle hadde det slik, så hun brydde seg ikke mer om det. Om natten da Bente lå på sykehuset som barn, hendte det ofte at hun så engler. Hun møtte også Jesus, og opprettet et personlig forhold til ham. Dette forteller hun eksklusivt for Mediums lesere, for disse opplevelsene har hun holdt skjult i mange år.

- Det var lysskikkelser uten kropp som var utrolig vakre og ga ro til oss barn. Jesus så jeg både på taket i bygården ved siden av, hvor utrolig det enn kan høres, eller han kunne stå ved sengen der jeg lå, forteller hun. Møtet med englene og Jesus skjedde lenge før hun begynte på søndagsskolen. Familien hennes var ikke kristne, så hun visste ingenting om Jesus da dette skjedde. Det hun visste var at han gjorde henne trygg, og at han alltid svarte henne når hun lurte på noe.

 

Søndagsskolelære «på bærtur»

Helt siden sykehusperioden har det vært vanskelig for Bente å erkjenne opplevelsene sine, både for seg selv og andre. Derfor holdt hun dem hemmelig. Men da hun begynte på historien om Jeshua, fikk hun mye av sin tidligste barndom i reprise, både på godt og vondt.

- Det skal ikke stikkes under en stol at jeg hadde mine øyeblikk hvor jeg anså meg for å ha blitt rimelig gal. For ikke å snakke om stormannsgal, som i et eneste øyeblikk kunne tenke seg å føre i pennen noe som kom fra ... , sier Bente, og tenker på Jesus. Mens hun skrev ble hun påminnet det glemte, og spesielt den gamle nærheten med ham. På søndagsskolen reagerte hun voldsomt på den måten Jesus ble fremstilt. Noe var godt å høre på, men andre ting visste hun var feil. Da lukket hun bokstavelig talt både øyne og ører, for hun visste at nå var de helt «på bærtur». Inni seg hadde hun en sterk intuitiv forståelse av hvem han egentlig var og er.

- Hvis jeg går ut fra hvordan barnesinnet tenker, så visste jeg inni meg at dette var feil. Jeg forstod ikke hvordan mennesker behandlet hverandre. Er det en ting jeg virkelig synes er trist, er det måten vi fordømmer hverandre og oss selv på. For vi dømmer etter ytre faktorer, og vi har egentlig ikke rett til å gjøre det, sier hun.

 

Universets treningsleir

Tross i Bentes litt spesielle evner, gikk hun en tradisjonell vei med utdanning innen økonomi og regnskap. Først jobbet hun i bank og var ansatt ulike steder innen offentlig virksomhet, deriblant på et sosialkontor. Livet gikk på skinner helt til hun møtte veggen for noen år siden. Som sliten, overarbeidet og hypersensitiv yrkesmor fikk hun en influensa som førte til kronisk sykdom. Det tvang henne til å se livet på en annen måte, og spesielt seg selv. Ytre faktorer som karriere og penger ble uviktig. Parallelt merket hun at de psykiske evnene ble sterkere.

- Vi er ånd i en kropp, så alle har mer eller mindre spirituelle evner. Som musikk eller andre kunstformer må man utvikle det. Noen er mer musikalske enn andre. Jeg tror at jeg har vært på en treningsleir, på universets universitet fra jeg var liten, sier hun. I arbeidet som intuitiv veileder og healer har hun hatt stor nytte av sine personlige opplevelser og sine måter å se verden på, og ikke minst i møtet med andre mennesker.

- Veldig ofte kjenner jeg igjen mennesker ved at jeg får en spesiell melodi i hodet som beskriver situasjonen. Da gjenkjenner jeg personen på denne melodien, som kan være hva som helst. Siden går det som regel bare 30 sekunder, og så har jeg vedkommende på tråden, på døren eller personen kontakter meg på en eller annen måte. Det kommer som et varsel i form av en sang. Ikke minst kan sangen beskrive det vedkommende står oppi der og da. Det har vært mye moro. Ikke minst for min egen del, forteller hun.

 

Respekt for mangfoldet

Bendiktsen kan spøke, men samtidig tar hun historien om Jeshua og hans lære dypt seriøst. Hun har sterk tro på det guddommelige, og synes det er trist at så mange glemmer de åndelige aspektene ved livet. I stedet for å respektere og være glad i hverandre, setter vi hverandre i bås etter hvilken religion vi tilhører. Bendiktsen tror på verdens mangfold. Vi kan ha flere religioner og kirkesamfunn, men det finnes bare én skaper for henne.

- Jeg tror vi må ha mer respekt for mangfoldet. Noen har behov for en tro innenfor et system hvor de må tenke og gjøre på en spesiell måte. For med en gang vi slipper tvangstrøyen, kommer den frie viljen frem. Men hva er den frie viljen?, spør hun. I boken svarer Jeshua veldig enkelt: «Guds rike finnes i eder». Dette står også i Det Nye Testamentet, men forståelsen av hva det innebærer varierer mye. Bendiktsen tror det handler om respekt for skaperverket.

- Det står at vi ble skapt i Guds bilde, og at Gud bor i oss. Vi er jo en del av skaperverket. Absolutt alt er en del av skaperverket, tror Bendiktsen. Jeshuas misjon var å formidle at Gud bor i oss, og at vi må gå innover i oss selv for å finne Guds kraft. Først da kan vi vise mer respekt og kjærlighet for oss selv og verden rundt oss.

 

Sunt med fristelser

Enkelte steder i Bibelen fremstilles Gud som fordømmende og ikke-inkluderende. Fremstillinger av synd, straff og helvete er noe av det Bendiktsen har reagert mest på. Hun synes dette er misbruk av Jesu budskap, fordi hun tror ånden Jesus Kristus elsker alle mennesker like mye, uansett hva de tror og hvordan de handler.

- Tenk å misbruke Jesus i en slik sammenheng! Det at vi er fødte syndere, synes jeg er veldig trist, for hva er synd?, spør Bendiktsen. Et annet Bibelsk ord for synd er fristelse. I «Fader Vår» står det: «Led oss ikke ut i fristelse». Men helt frem til 40-årsalderen hadde Bente sin egen forståelse av bønnen. Hun hadde sagt: «Led oss gjennom fristelse» i alle år. Den nye oppdagelsen var både komisk og ga grunn til ettertanke.

- Vi skal ikke engang være utsatt for fristelser. Hva har vi da? Absolutt ingenting. Kan du tenke deg noe tristere? Kan du tenke deg en Guddom som setter slike begrensninger for mennesket? Jeg fatter det ganske enkelt ikke, og jeg har aldri gjort det, sier hun. Etter hennes oppfatning møter vi fristelser hver eneste dag. Vi kan velge å følge dem eller unngå dem. Det er som å bli satt på prøve, gang på gang. Vi vurderer om fristelsene bringer noe godt med seg, eller det motsatte. En av fristelsene mange er plaget av er grådigheten og begjæret. Noen får aldri nok. Men vi kan ikke spise oss annet enn mette.

- Det er vi som setter oss selv på prøve for å lære. Jeg kan ikke forstå annet enn at det er noe vi alle har godt av. Vi trenger å bli satt på prøve. Jeg vil ikke unngå fristelser. Da kan jeg jo holde meg utenfor verden. Tenk så enkelt da?  

 

Viktige med kvinner 

Helt siden Det Nye Testamentet ble påbegynt rundt 50 år e. Kr., er det utgitt utallige bøker om Jesus. I de fleste bøkene har kvinnene en mindre viktig rolle enn mennene. For på Jesu tid var det mennene som styrte samfunnet. I Jeshuas historie har kvinnene svært stor betydning. Den første kvinnen han møter, Mirjam, er med sin død direkte årsak til at han begynner sin søken etter sannhet og Gudskontakt. Ideen om at Jesus hadde romantiske forhold med kvinner var ikke noe Bente selv fant på, hevder hun. Den kom bare over henne mens hun skrev, og det var ikke lett. Det rørte ved hennes tidligere oppfatninger, og gjorde at hun måtte legge vekk skrivingen i perioder. Men nå tror hun at Jesus hadde kjærlighetsforhold med både Mirjam og Maria Magdalena.

- Jesus holdt seg ikke med de såkalt bedrestilte, de som fulgte lovene slavisk og levde på den rette og rene måten. Det var ikke det som var renhet for ham, sier forfatteren. Jeshua var aldri i tvil om menn og kvinners likestilling. Etter en lang åndelig læretid i ørkenen dro han ut og forkynte og helbredet syke. Snart forelsket han seg i Maria Magdalena, men strevde lenge med å finne ut om det var riktig å opprette et romantisk forhold. Han fryktet han ville miste sin evne til å bære og videreføre Gudskraften. Fortvilet søkte han i fjellene etter svar på hvordan de to tingene kunne la seg kombinere. Svaret fikk han fra en usynlig hjelper på den andre siden:

«Kjærlighet mellom en meget spesiell mann og en tilsvarende spesiell kvinne er en kilde til stor kraft og forståelse. To som arbeider sammen i fellesskap har uendelig mye mer å gi enn den som tror han eller hun må stå alene.»

 

Healerkraft

Det tok mange år før Jeshua utviklet sine evner som forkynner og healer. Han gikk en lang læretid i ørkenen på grensen til Egypt hos det sagnomsuste folkeslaget Eseerne. Han gikk også i lære hos Seketh, en egyptisk prest og innviet mester.

- Han lærte om hvordan han kunne bruke tankens kraft til å helbrede folk, og lærte også kroppsbeherskelse, sier forfatteren. Jeshua kunne også det med levitasjon, slik som de indiske yogiene klarer. De har evnen til å løfte sin egen fysiske kropp opp fra bakken. Dette stemmer med Bibelhistorien om Jesus som gikk på vannet. Bendiktsen er ikke tvil om at han var i stand til det.

- Det er interessant dette med læretiden hos Seketh og de gamle egypternes mysterieskoler. De gikk i lære og hadde en enorm spirituell innsikt. Det fantes ingen tilfeldigheter, og det var en plan bak alt som hendte, tror healeren.

 

Gode omen

Underveis i skrivingen måtte Bente ofte sjekke om det hun skrev stemte med Bibelen og leksikon. Veldig ofte var historien om Jeshua riktig i forhold til antagelsene om Jesu liv. Og det på tross av at hun verken er velbevandret i Bibelen eller andre bøker om Jesus.

Like før publiseringen av Jeshua 15. mars i år, ble dokumentaren «The Lost Tomb of Jesus» av James Cameron omtalt i avisene. Her fremlegges vitenskapelige bevis som støtter teorien om at Jesu grav er en 2000 år gammel familiegrav funnet i 1980, i Jerusalem-bydelen Øst-Talpiot. Graven inneholdt ti steinkister med navn som Jesus, Maria, Mirjam og andre Bibelske navn. I en av dem lå en kvinne ved navn Mirjam eller Maria og et dødt spedbarn. Dette gjorde sterkt inntrykk på Bente, fordi det stemte med hennes historie om Jeshua. 

- Det er veldig spesielt, for i denne historien fremkommer ekteskapet med Mirjam, og det var jo årsaken til at han begav seg ut på søken. Da jeg leste i avisen at navnet kunne være Maria eller Miriam, fikk jeg sjokk. Det var også morsomt, sier forfatteren. En annen interessant oppdagelse var at boklanseringen tilfeldigvis ble satt til hennes dåpsdag 15. mars. Før dette ble bestemt hadde hun ingen anelse om hun ble døpt denne dagen i 1959. Det fikk hun tilfeldigvis vite mens hun bladde i gamle fotoalbum. Kan det sees på som noe annet enn et godt omen?

 

Gudelige mennesker

Etter Bendiktsens oppfatning er det ingen tvil om at Jesus døde på korset. Hun tviler heller ikke på at han kunne manifestere seg fysisk etter døden.

- At folk kunne se ham etter at han døde er ikke det minste underlig. Med den enorme auraen og den styrken han hadde, var det ikke det minste vanskelig for ham, tror hun. Samtidig stiller ikke Bentes Jeshua seg over andre mennesker, for han er ikke noe mer Guds sønn enn alle mennesker er Guds sønner og døtre. Budskapet fra Jeshua er at det er formålsløst å skille mellom det menneskelige og det guddommelige, mellom det skapende og det skapte. Forfatteren tror at vår begrensede forståelse av det guddommelige skaper alle skillelinjene mellom oss og Gud.

- Mange har mistet troen på det guddommelige som følge av at de har vokst opp med syndens pisk, gamle doktriner og forståelser av hva det guddommelige er og hva mennesket er. I stedet for å åpne opp mot en større åndelig forståelse, har det ført til det motsatte. Det har blitt frykt og en veldig avstand, sier hun med triste øyne.

 

Kirkens stille rom

I Jeshua formidler hun at vi er født av Gud, akkurat som Jeshua, og at alle er en del av det guddommelige. Troen på at Gud alltid er iboende i oss, mener Bendiktsen er glemt av mange kristne kirker og trossamfunn.

- Det kirkelige har gjort mye godt. De har bevart budskapet om Jesus. Samtidig har det aldri vært ført flere kriger i religionens navn, nærmest uansett hvilken religion det er, enn nå. Det er trist at vi behov for denne sekterismen, synes hun. De siste 10 årene har antallet utmeldte fra Den Norske Statskirken økt. Bare i 2006 var det 8000 flere utmeldte. Dette synes Bendiktsen er trist, for hun mener det forteller hvor fjernt kirken er fra det som rører seg i befolkningen.

- Kirken skulle jo være et hus hvor kan gå inn og få lov til å bare sitte på et stille sted. I katolske land er kirkene åpne for alle, og man behøver ikke å være på en spesiell måte, sier forfatteren til ettertanke. Hun savner en kirke hvor man får lov til å være søkende, åndelig og spirituell.

 

Teologi ovenfra er ekskluderende 

Middelalderske tanker om menneskets synder og urenheter må skrelles vekk, er budskapet i Jeshua. Bendiktsen mener disse tankene henger igjen i dag, fordi vi fortsatt fordømmer oss selv og andre, og avviser mennesker og trossystemer vi ikke liker.

- Tradisjonell teologi ovenfra, som handler om fordømmelse og utestenging, må erstattes med teologi nedenifra, som handler om nestekjærlighet og inkludering, sier hun. Nedlatende holdninger mot menneskelige egenskaper må lukes bort, og vi må godta at vi er forskjellige. 
I en moderne drømmefremtid har alle tillit til at vi er elsket ubetinget av Gud, og ingen bærer på skjult sorg og redsel. Hvor langt har vi igjen å gå dit? Verden forsøkte å våkne opp i Flower Power epoken på 60- og 70-tallet, men da ble mye ødelagt av narkotika blant annet.

- Vi må vokte oss for ikke å gå i de samme fellene. Noen må foran å vise vei. Det betyr ikke at en annen person skal ha makt over andre. Vi må tørre å ta ansvaret for oss selv, og tørre å kjenne etter inni oss. Det er en del av forståelsen av at Guds rike finnes i den enkelte, tror forfatteren. Likevel vet hun at det som er riktig for henne, ikke behøver å være riktig for andre. Det viktigste er å leve i pakt med seg selv og ikke skade andre, men også ha en forståelse av måtene vi kan skade hverandre på. En type skade vi ikke alltid er klar over, er når vi ønsker å hjelpe andre. Dersom hjelpen kommer ovenfra og ned, kan det skje på en respektløs måte.

- Veldig ofte gjør vi oss til eksperter på andres lidelser uten engang å ha vært i nærheten av den lidelsen de har vært utsatt for. Jeg tenker på de formene for veldedighet hvor de som har behov for hjelp ikke blir spurt hva slags hjelp de trenger. Det synes jeg er respektløst. Jeg tror ikke det er ment å være det, men det blir det fordi vi ikke spør, utdyper hun. Vil du hjelpe andre mennesker, er det et godt tips å spørre vedkommende hvordan han eller hun selv vil komme seg ut av situasjonen og løse problemet sitt. For de aller fleste har faktisk et svar om de blir spurt. Uteblir spørsmålet medfører det at de ikke blir hørt, og i stedet får de beskjed om å løse problemet på én bestemt måte.

 

Egenkjærlighet og uselviskhet

Bibelens budskap om nestekjærlighet, at du skal elske din neste som deg selv, er like aktuelt i dag som for 2007 år siden. Selv om det har gått så mange år siden Jesus formidlet dette, klarer vi enda ikke å leve opp til det.

Grådigheten og egoismen er fortsatt fremtredende i verden. Kanskje skyldes det at vi har glemt hvor viktig det er å elske seg selv riktig for å kunne gi av et kjærlighetsoverskudd?

- Veldig mange forbinder sunn egenkjærlighet med egoisme, fordi vi ble lært opp til å tenke på en litt feil måte. Egoisme og egenkjærlighet er to forskjellige ting. Når du har en form for egenkjærlighet, vet du å ta vare på deg selv slik at du har noe å gi til andre. Med egoisme vil du ha alt selv og ikke dele med andre, forklarer Bendiktsen. Sammenligningen mellom egoisme og egenkjærlighet kan brukes for å beskrive intensjonene bak våre handlinger. Forsyner vi oss av materielle goder og kjærlighet fordi vi ønsker å kunne gi videre et overskudd til andre? Eller har vi en egoistisk intensjon når vi handler, slik at vi glemmer å opprettholde balansen mellom å gi og ta?

 

Hva er en kristen?

Selv om ikke Bente Bendiktsen tror den hele og fulle sannhet står i Det Nye Testamentet, regner hun seg som kristen. For henne er det å være kristen mer betinget av hvordan man forholder seg til verden og sine medmennesker, enn hva slags religion man tilhører.

- Hvis noen spør om jeg er kristen, kommer det helt an på spørsmålsstilleren. Å være kristen handler for meg om å være menneskekjærlig. Det kommer an på min oppfatning av deg som medmenneske, sier forfatteren. Viktigst for henne er troen på at det er en universell kraft som står bakom alt, enten man sier Gud, Jahve, Allah eller andre trosbetegnelser, sier Bente som ikke er opptatt av å tilhøre en bestemt religion. Hun synes det er trist at vi setter hverandre i båser, fordi det skaper skillelinjer mellom folk. For henne er det egentlig mange veier som fører til det guddommelige.

- Vår forståelse av religion er blitt til små firkantede esker som vi putter ting i. Du er muslim, du er buddhist, du er kristen, du er ateist eller du er spirituell. Religion er etter min oppfatning menneskeskapt. Det er forskjellige retninger ut fra forståelsen vi har og kulturen vi tilhører, sier hun. Ser vi på verdens urbefolkninger, har vi alltid tilbedt guddommer. Forskjellen mellom ulike kulturer og land er måten å tilbe på, måten å få kontroll over mennesket på, og måten å definere religion på. Innenfor alle religioner finnes det også mye variasjoner innenfor ulike trossamfunn, og fra person til person.

- Hadde en som gikk i Pinsemenigheten eller en ortodoks kristen spurt om jeg var kristen, så kunne jeg ikke svart uten å tenke meg godt om. Vi har alle våre preferanser selv om jeg personlig ser på kristendom som nestekjærlighet. Sånn sett er jeg per definisjon såkalt kristen, men jeg er like mye buddhist, sier forfatteren og smiler. Hun har ikke behov for å si at hun er det ene eller det andre.

 

Sunt å protestere

Å få vite andre sannheter om Jesus enn han vi har blitt fortalt om gjennom 2000 år er nok ikke lett for alle. At budskapet i Jeshua er kontroversielt, særlig blant kristne, er heller ikke overraskende. Debatten var i gang like etter utgivelsen på Uranus Forlag 15. mars i år.

- Folk må gjerne få protestere. Noe annet ville forundret meg, kommenterer forfatteren. Hennes egen skriveprosess har vært alt annet enn lettvint, for hun strevde med å akseptere mye av historien om Jeshua. Hun har tenkt en del på at nedskrivningen og sammensetningen av Bibelen ble gjort av mennesker, og ikke av Jesus selv. Siden ingen vet om tekster som Jesus selv skrev, finnes det bare andrehåndskilder om hans liv og lære. Bendiktsen hevder at Bibelen har vært revidert flere ganger, og at den er blitt tilpasset rådende samfunnsforhold, til fordel for verdslig og geistlig streben etter makt og kontroll over mennesket. I et innlegg i Varingen begrunner hun dette med å henvise til ulike kirkemøter hvor Bibelens skrifter ble gjennomgått og kontrollert.

- Spesielle tekster ble valgt ut, og man kan se hvilke tekster det dreier seg om. Det er snakk om veldig stor grad av kontroll over mennesket. I dag utøver vi kontrollen på en annen måte enn tidligere. I dag kontrollerer vi ikke hverandre like enkelt med religion som før, men også innenfor ulike trossystemer, alternative retninger og andre såkalt veier til lykke. Enkelte steder kreves det at man tilpasser seg en spesiell livsstil for å ta del i fellesskapet. Eksempel er guruvirksomheter som krever at man spiser en spesiell type mat for å bli ren, i stedet for å fokusere på å søke renhet innenfra, sier hun.

 

Vet at hun ingenting vet

Når det gjelder sannhet og ikke-sannhet om Jesu liv, er forfatteren ydmyk og balansert. Tunga bør holdes tålig rett i munnen, mener hun, slik at man verken går i «hallelujagrøfta» ved å lovprise Bibelen, eller i den negative, fryktsomme og fordømmende grøfta.

- Vi kjenner jo ikke til de opprinnelige ordene. Hvis vi skal slå hverandre i hjel med Bibelsitater som enkelte gjør, er det ganske trist. Jeg vet om mange prester som er prester av hjertet. Men vi har ikke så rent få skriftlærde også som tror at Bibelen er det eneste rette, sier hun. Absolutte sannheter og arrogant bedrevitenhet er noe hun avskyr. Ydmykhet ovenfor sannheter er hennes mantra.

- Hvem vet den hele og fulle sannhet? Den vet vi jo faktisk ikke. Det er veldig viktig å være ydmyk ovenfor det. Ingen kan si at de har den hele og fulle sannhet, det tror jeg ikke. Alt jeg vet, er at jeg intet vet. Den troen vil jeg leve i, fordi den gjør meg hele tiden åpen og nysgjerrig, slik at jeg verken lukker igjen øynene eller ørene. Det skumle er at vi lukker igjen øynene hvis det er noe vi ikke vil høre, fordi det rokker ved noe som er viktig for oss. Hvis vi blir tvunget til å se ting på en ny måte, og ikke se at dette faktisk kan gi oss noe, så går vi i forsvar med en gang, sier hun. Bendiktsen utfordrer alle til å være åpne. Det du har lært og det du tror på trenger ikke å være den hele og fulle sannhet for evig og alltid. Åpne sinnet og sansene dine for frisk og kreativ innsikt i livets gåter.

 

Utdrag fra «Jeshua – Menneskesønnen»: 

Solen i mennesket
«Solen er en mektig venn, men den kan også bli en mektig fiende om man ikke forstår dens kraftfullhet og ikke har tilbørlig respekt. Dens stråler er ment å skulle gi liv. Når den står på sitt høyeste, bør vår oppmerksomhet være rettet mot dens kraft fordi den forsterker vår egen sol uavlatelig. Er man ikke tilstrekkelig beskyttet, blir man overopphetet, og kraften kan brenne opp. Den menneskelige sentralsol sitter i og rundt hodet med forgreininger videre nedover i kroppen, hvorav hjerteområdet er karet som samler opp og videregir. De fleste mennesker er ikke klar over denne solen og hvordan den påvirkes. Oftest tror man at man går i skyggen og har ingen oppfatning om hvilken kraft man selv er i besittelse av. Å bli klar over og kjent med sin egen sol forandrer et menneskes liv.»

«Jeshua – Menneskesønnen» kan bestilles fra Uranus Forlag: www.uranusforlag.no.

Kilder: 
Statistisk sentralbyrå, Uranus Forlag, Discovery Channel 
http://dsc.discovery.com/convergence/tomb/bios/bios.html.