Kilden til bedre helse og velvære

Kilden til bedre helse og velvære

Ayurvedisk matfilosofi

All verdens behandlingsformer og medisiner er annenrangs i livsvitenskapen ayurveda. Her anses mat som vår beste medisin og vår beste kilde til bedre helse og velvære. Ayurvediske leger strekker det enda lenger og mener at «mat er Gud».

Holistisk tankegang er alfa og omega i ayurveda, som betyr kunnskapen om livet. Dette er ikke bare et helsesystem og en medisinsk vitenskap fra det gamle indiske subkontinentet, men også en sosial vitenskap og en livsstil.

I motsetning til en del andre behandlingsformer tar ikke ayurvediske leger utgangspunkt i enkeltstående symptomer og plager. Hele personens kropp, psyke og sinn behandles med rensekurer, massasje, medisinske urter og oljer, dietter, yoga, meditasjon og livsstilsveiledning. Men det viktigste i ayurveda er å spise riktig mat.

 

Ayurvedas mor 

Målet i ayurveda er å oppnå Verdens Helseorganisasjon (WHO) sin definisjon av god helse, som er en tilstand av fullkommen fysisk, psykisk og sosial velvære og funksjonsevne. Denne forståelsen av helse er helt i tråd med innholdet i de 5000 år gamle indiske vedaene, som ayurveda stammer fra.

Vedaene er noe av den eldste litteraturen som finnes i verden, og er skrevet på sanskrit. Rigveda, Samaveda, Yajurveda og Atharvaveda henviser alle til ayurveda. Det meste av den ayurvediske kunnskapen stammer fra Atharvaveda.

Tekstene er fra det indiske subkontinentet, som inkluderer India, Bangladesh, Pakistan, deler av Afghanistan, Bhutan og flere andre sørøstasiatiske land. De handler om ulike aspekter ved livet. I Rigveda og Atharvaveda står det om medisinske planter og behandling av sykdommer og plager. Ayurveda har tatt litt fra alle de ulike retningene og filosofiene i India og laget en praktisk filosofisk grunnmur. Fra dette har Ayurveda blomstret over hele kloden.

 

Hovedsete i Kerala

Det var den indiske doktoren Muraleedhara Panicker Subhash fra India som sørget for at den eldgamle kunnskapen fra ayurveda fortsatt sprer seg. Han begynte å studere ayurveda i 1993, og jobber nå som ayurvedalege i India. Han holder også foredrag over hele verden. Etter endt legestudie innen ayurveda, jobbet han på Dr. Franklins Panchakarmainstitutt og -forskningssenter i Kerala i Sør-India. Dr. V. Franklin er en av de mest ettertraktede ayurvediske legene som finnes. Staten Kerala er hovedsetet for ayurveda i India. Pasienter fra hele verden kommer til ham for å få behandling her. De siste syv årene har Dr. Subhash praktisert ayurveda og jobbet sammen med Dr. Franklin. I løpet av denne tiden har alt fra maten han spiser, øvelsene han gjør og måten han snakker på vært i ayurvedisk ånd.

 

Lite sykdom i Kerala

I ayurveda er forebygging like viktig som behandling. Lokalbefolkningen i Kerala vet dette og lever det ut. Selv om de ikke er syke, bruker de urter og krydder som del av vanlige måltider for å styrke immunforsvaret. De drikker blant annet ingefærvann hvis de har forstoppelse, og faster innimellom for å forebygge sykdom. Ofte er de ikke klar over at de bruker ayurvedisk kunnskap, siden det er blitt en del av matkulturen der.

Sammenlignet med andre indiske stater har Kerala høy helsestandard. Barnedødeligheten og gravide kvinners dødelighet er svært lav. Gjennomsnittlig levealder er 72 år, som er høyt i forhold til resten av India. Sykdomstallene er også svært lave. Normalt er dødeligheten i tropiske områder høyere enn andre steder på grunn av klimaet. Sammenlignet med andre tropiske steder har Kerala veldig høy helsestandard. Alt dette tyder på at folk lever sunt her.

Det tropiske klimaet i Kerala er en av grunnene til at ayurveda er så utbredt her, fordi det er spesielt gunstig for å dyrke urter. Stedet har flere ayurvediske institusjoner, og har et godt rykte i India og internasjonalt på grunn av den stadig økende helseturismen til stedet.

– I Kerala er ayurveda det mest populære medisinsystemet, hvor like mange velger ayurveda som vestlig medisin. Ved revmatiske problemer, blodproblemer, nyresykdommer og i spesielle psykiatriske tilfeller, velger de ayurveda, sier Dr. Subhash, som selv har vokst opp i Kerala.

 

Førstevalg i India

Før India begynte å følge britiske lover, var ayurvedisk medisin alle inderes førstevalg da de ble syke. I dag velger syke indere heller vestlig utdannede leger før de prøver ayurveda. Men når de først velger alternativ behandling, er ayurveda indernes førstevalg.

– Nesten seksti prosent av indere prøver ayurveda. De velger etter hvilken type sykdom de lider av, sier ayurvedalegen. I India har det vist seg at ayurveda har en fordel fremfor vestlig medisin når det gjelder å håndtere kroniske sykdommer. En av grunnene er at hele personens system og livsstil tas i betraktning og snus i riktig retning.

– Den moderne vestlige medisinen ser ikke mennesket som en helhet, men skaper segmenter. Den tar ikke et komplett bilde av mennesket. En medisin mot ett problem tilfører toksiner som forårsaker andre sykdommer. I stedet for bare å se enkelte fysiske symptomer, ser ayurvediske leger på både de mentale, sosiale, psykiske og spirituelle aspektene ved sykdom, sier Dr. Subhash.

 

Vata, pitta, kapha

Alle teorier og behandlingsformer i ayurveda er basert på femelementsteorien om elementene jord, vann, ild, luft og eter. Alt som eksisterer i universet er sammensatt av disse grunnelementene, enten det er levende skapninger eller materie.

Tanken er at hvis kroppen har mangler eller ubalanse i et av disse fem elementene, vises det som symptomer. Med diett, øvelser og behandling vil ayurvedisk filosofi erstatte manglene i disse elementene, slik at systemene i kroppen kommer i balanse.

I levende skapninger danner de fem elementene tre viktige funksjoner – eller doshaer – i kroppen. Disse gir liv på ulike måter, og kalles vata, pitta og kapha. Når alle disse tre doshaene fungerer godt, er kroppen i balanse. God helse er altså ikke bare fravær av sykdom, men velvære i hele kroppen. Helse er ifølge ayurveda å være i denne tilstanden.

All bevegelse i kroppen styres av vata, som er dannet av eter og luft. Vata omfatter alt fra øyebevegelser til blodsirkulasjon, hjertepumping og muskelbevegelse. All sensorisk persepsjon, all nevrologisk aktivitet og hjerneaktivitet som tale, hukommelse, konsentrasjon, fantasi og søvn, er kontrollert av vata.

Pitta er dannet av ild og vann, og knyttes til alle reaksjoner forbundet med temperaturregulering, kjemiske og hormonelle aktiviteter, stoffskiftet, biokjemiske prosesser, syre- og basereaksjoner og enzymaktiviteter. Organer som lever, nyrer, bukspyttkjertel, øyne og blod styres av pitta.

Kapha er dannet av vann og jord, og er relatert til all vekst og utvikling i kroppen, cellefordeling, skjelettet, mykhet i kroppen, fruktbarhet, enkelte aspekter ved immunsystemet og pustemekanismene.

 

«Mat er Gud»

Veien mot god helse i ayurveda er å opprettholde balansen i doshaene. Det sterkeste verktøyet for å opprettholde denne balansen er mat, mens andre verktøyer som oljebehandlinger, yoga og meditasjon kan brukes ved siden av.

– Medisiner og alle andre behandlingsformer er andrerangs. Mat er livets viktigste drivstoff. Mat er den første og beste medisinen i verden. Mat og vann har guddommelig natur. I ayurveda sier vi at mat er Gud, forteller Dr. Subhash. Selv om pasienter kommer for å få ayurvedisk behandling og blir bedre, er en egen oppfølging i etterkant det aller viktigste for langvarig bedring. Hver person får sitt et eget livsstilsprogram som man rådes til å følge, med en personlig tilpasset diett. I startfasen av visse typer sykdommer gir ayurveda råd om å faste en dag, som også kan være en form for medisin. En tur i frisk luft regnes også som medisin.

- Alt i verden, hvis vi velger dette intelligent og skikkelig, kan brukes som medisin. Men de fleste kjemiske medisiner i verden er giftige, så dem unngår vi, sier legen.

 

Seks smaker

Halvparten av behandlingen står altså igjen etter et opphold på et ayurvedisk behandlingssenter – mat. De spesifikke diettene hver enkelt får er basert på et konsept om smaken av mat.

All mat inndeles i seks ulike smaker som har ulike egenskaper. Smakene er søtt, surt, salt, bittert, skarpt og snerpende. En balansert diett inneholder alle disse smakene, og skal gi alle næringsstoffene kroppen trenger.
Søt mat er skapt av grunnelementene jord og vann. Alle frukter med naturlig sukker, appelsin, melk, vann, ris og korn har søt smak. Den forminsker doshaene vata og pitta og øker kapha. I tillegg nærer den kroppen, kjøler ned systemet, øker vekten og gir olje og fuktighet til systemet.

Sur mat er dannet av jord og ild. Yoghurt, ost, eddik, tomater, sitrusfrukter og mineralvann er eksempler på sur mat. Den øker pitta og kapha i kroppen, reduserer vata, gir varme, olje og øker kroppsvekten.

Salt mat består av vann og ild, og omfatter alle typer salt og tang. Salt mat øker også pitta og kapha, reduserer vata og varmer kroppen. Den har effekten av å nedbryte, stimulere, mykgjøre, gi olje og øke kroppsvekt.

Bitter mat er skapt av luft og jord. Alle grønne grønnsaker, spinat og bukkehornkløver har bitter smak, som øker vata, forminsker pitta og kapha og virker kjølende. I tillegg senker den kroppsvekten, tørker og renser systemet. 
Skarp eller krydret mat er dannet av ild og luft. Eksempler er løk, hvitløk, chili og alle krydder. Disse øker vata og pitta, forminsker kapha og varmer kroppen. Skarp mat hjelper til med å tørke systemet, stimulere fordøyelsen og senke kroppsvekten.

Snerpende mat virker sammentrekkende i munnen, og består av elementene luft og eter. Umoden frukt, bønner, linser, granateple, bukkehornsfrø, og konsentrert svart te er snerpende. Dette forsterker vata, forminsker pitta og kapha, og har en kjølende effekt på kroppen. Den reduserer også seighet i kroppen og tørker systemet.

Et generelt råd fra ayurveda er å inkludere alle de seks smakene i hvert måltid, siden hver smak påvirker kroppens fysiologi. Sammen med måltidene skal man bare innta veldig små mengder kald drikke, men helst ikke iskald drikke, for det kjøler ned og forsinker fordøyelsen.

Dersom du har en spesiell sykdom eller seriøs plage, bør du oppsøke en ayurvedisk lege før du begynner å diagnostisere og behandle deg selv ved hjelp av ayurvediske tips.


Les mer her: www.shinshivaresort.com eller www.golden-mango-travel.no 
 

Ti ayurvediske matråd:
1. Spis bare når du er sulten og når du vet at du har fordøyd ditt siste måltid. Det er som regel tre til seks timer etter et hovedmåltid. 
2. Spis på et stille og rolig sted. Mens du spiser bør du ikke lese, jobbe eller se på tv. Sitt alltid mens du spiser. 
3. Ikke overspis. Etter et måltid skal magen bare være ¾ full. 
4. Sitt stille i fem til ti minutter ved slutten av hvert måltid. 
5. Lunsj bør være hovedmåltidet. Frokost og kveldsmat bør være lette. Kveldsmat må ikke inntas for sent, og må ikke bestå av tung mat som kjøtt, fisk, yoghurt, ost og fete melkeprodukter.
6. Prøv å spise regelmessig. Spis på de samme tidene hver dag. Unngå å spise mellom måltidene. Drikk heller varmt vann, eller spis frukt. 
7. Bruk mye krydder og urter i maten. Ikke bare gjør de maten mer spennende, men de stimulerer også fordøyelsen. 
8. Inkluder alle de seks smakene søtt, surt, bittert, salt, sterkt og snerpende i hvert måltid.
9. Melk bør ikke drikkes til hovedmåltidet. Det kan drikkes alene eller til et lett måltid. 
10. I løpet av et måltid kan du drikke litt, men helst ikke mye og ikke iskalde drikker. Kald drikke forsinker fordøyelsen.