Erklærer krig mot den kollektive hjernedøden

Erklærer krig mot den kollektive hjernedøden

Bertrand Besigye: Livsnytelse er en vei til frigjøring.

Bertrand Besigye er kjent gjennom to diktsamlinger og romanen «Svastikastjernen». I diktningen hyller han de livsutfoldelsesekstatiske kreftene i mennesket, samtidig som han erklærer krig mot den kollektive hjernedøden. Han har studert åndelig litteratur og praktisert meditasjon i en årrekke. Konklusjonene hans avviker ofte sterkt fra de etablerte tradisjonene. Han er ikke redd for å provosere – heller ikke i dette intervjuet. 

– Jeg er en naturmystikerdikter som elsker alle tenkelige og utenkelige gåter i menneskesinnet og i naturen. Jeg elsker å skrive om det og jeg elsker livsnytelse, alt fra erotikk til god mat. Jeg ser på livsnytelse som en vei til frigjøring av indre krefter i mennesket, sier Bertrand Besigye, som har mot til å protestere mot flere klisjeer fra den hinduistiske og buddhistiske guruverdenen. Han trekker særlig fram hva han karakteriserer som seksual-fiendtlighet og guru/elev-tradisjonen.

– Jeg er motstander av hele den fastlåste guru/elev-tradisjonen. Det hører ikke til vår tid, det tilhører den gamle verden!

 

Ikke den fullendte metarebell

Allerede i ung alder søkte Bertrand svar på de store spørsmål gjennom litteraturen, alt fra skjønnlitteratur til historiske beretninger, og særlig åndelig litteratur.

– Jeg begynte med Osho, og elsket måten han behandlet alt fra Nietzsche til indiske yogihelter, til taoistiske helter og filosofiske helter. Osho tok for seg mye filosofihistorie og bearbeidet det gjennom sitt merkverdige metaintellekt. Han var en protestskikkelse, men var ikke for meg den fullendte metarebell. Han hadde ikke den manifestasjonen av kroppskraft og tankekraft. Han hadde en intellektuell kraft, men han hadde ingen fysisk utlevelse av den intellektuelle kraften. Han hadde ikke koblingen mellom styrke i kropp og sinn, som jeg mener er uunngåelig på den spirituelle veien. Han snakket mye om seksuell frigjøring, og det er viktig. Men han var ikke selv en sexguru – rent fysisk – selv om han var det verbalt, mener Bertrand, og sier at hvis Osho hadde vært det ville han ha levd lengre.

– Osho har i sine bøker ingen dyp ernæringsfilosofi, ingen dyp filosofi rundt trening og å styrke kroppen gjennom forskjellige atletiske aktiviteter, og å gjøre det sammen med tankekraften. Han bare sier «spis vegetarisk,» men han går ikke inn i dybden på det. Men alle guruer har sine huller. Filosofen Nietzsche, Buddha og Bruce Lee har også vært viktige inspirasjonskilder for Bertrand.

– I en periode var jeg fascinert av dama som kanaliserer entiteten Ramtha, da særlig hennes fokus på sinnet og tanken som en kraft. Tanken kan forsterkes i det uendelige. Det er en filosofi som jeg har fått mer og mer sansen for, altså å styrke jeget, styrke sinnet, i stedet for å utslette det. Mye av buddhismen, taoismen og hinduismen går i dag ut på at man skal utslette egoet. Man skal utslette jeget gjennom diverse meditative teknikker, og jeg har funnet ut at det er det samme som å utslette kroppen. Jeget og kroppen henger nevralt så dypt sammen, at hvis man utsletter jeget, så utsletter man også menneskets gnist og vilje til å skape. Tenk deg hvis alle de store oppfinnerne hadde sagt «nei, jeg har ikke lyst til å være oppfinner, jeg har bare lyst til å sitte og meditere på tomhet og Krishna.» Da hadde vi ikke hatt den sivilisasjonen vi har. Derfor er det viktig at man faktisk lever ut sitt begjær, men at man foredler det, gjør det til krystaller og diamanter. Da får man sivilisasjonsdannelse, sier Bertand, og legger til at han er skeptisk til den utgaven av sivilisasjonen vi har i dag, men at han ikke er i mot sivilisasjonen i seg selv.

 

Fysisk udødelighet

Bertrand avventer med spenning det nye paradigmet, som han mener vil inntreffe når genvitenskapen får det samme gjennombruddet som atomvitenskapen.

– Allerede i dag snakkes det mye om fysisk udødelighet. Genforskere i California har klart å gjøre små ringormer fysisk udødelige ved å mate dem med en bakterie som stanser aldringen. Disse ringormene blir yngre og yngre når de får disse bakteriene. Her er det en stille revolusjon som kommer til å smelle. Det nye paradigmeskiftet vil komme dit hvor det er mulig å fremstille designerbarn, altså mennesker som ikke har noen arvelige sykdommer, og som kan leve til de er flere tusen år gamle. Med det følger uendelige fundamentale krefter som også blir frigjort. I dag er store deler av vesten redde for begreper som overmenneske, fysisk udødelighet og designerbarn, fordi de ser for seg en iskald nazistisk soldat, en iskald terminator cyborg maskin. De kan ikke i sin villeste fantasi forestille seg at kanskje designerbarnet også vil ha en uendelig mye større evne til kjærlighet og empati. Med høyere intelligens kommer også høyere evne til problemløsning, en høyere kontakt med universet. Vi har en misforstått frykt for genvitenskapen og mulighetene som er der. Det kommer til å bli det store paradigmeskiftet. Alt maset med religionskriger er gammelt. Kristendommen mot Islam er dødskramper fra middelalderen, ler dikteren. Bertrand mener at legemiddelindustrien og de store religionene frykter genvitenskapen, fordi den kan gjøre at vi nærmer oss noe som ligner fysisk udødelighet.

– Du kan tenke deg at legemiddelindustrien, som lever av at vi er syke, ville være imot et menneske som er født uten arvelige sykdommer. Også veldig mange kristenfundamentalistiske krefter i Amerika er mot stamcelleforskning og mot forskning som gjør at folk slipper å arve anlegg for kreft, eller at de kan få bruke sine egne stamceller på sin egen kropp for å få en ny lever, lunge eller hjerne. Dette er de redde for, for da går man mot noe som ligner udødelighet. Det ligger der og murrer i dypet av genvitenskapen. Legemiddelindustrien og de store religionene er avhengig av at menneskeheten er genetisk svak. Da kan de fortsette. Da kan kapitalismen også fortsette. Kapitalismen slik vi har den i dag – profittkapitalismen – er avhengig av en genetisk, fysisk og psykisk svak menneskehet. Dette er den store krigen som genvitenskapen vil måtte sloss mot. Det vil bli den tredje verdenskrigen, det vil bli den reelle jihad – hellig krig – spår Bertrand, som i sin roman forutså orkanen i New Orleans.

 

Signaler fra psyken

Ifølge den Ugandisk-fødte livsnyteren er ikke gener noe statisk. - Det er ikke slik at man enten er født med bare dårlige gener og ikke kan gjøre noe med det, eller at man er født med fullkomne gener og ikke behøver å gjøre noe med det. Det menneskelige DNA er åpent for ”kommandosignaler” fra psyken. Man blir født med et arvemateriale som kan være godt eller dårlig stilt, men det er opp til den menneskelige vilje og psyke å gjøre noe med det. DNA forholder seg plastisk levende til psyken. Det er ikke noe folkeslag som helhet som er født overlegne, men enkeltindivider kan være født med en litt høyere genstatus, mener Bertrand.

– Er ikke alt det du snakker om nå, med mulighetene innenfor genvitenskapen, bare «kvasivitenskap?» Man hører ikke noe særlig om slikt i media, det er ikke allment akseptert eller kjent det du snakker om. Da kalles det gjerne kvasivitenskap.

– Nja, muligens, når folk ikke vet hva som skjer. For noen år siden var det et nobelprismøte på tv, hvor nobelprisvinnerne fra alle forskjellige fagfelt satt rundt et bord. De snakket om fysisk udødelighet, og at det er et tema som ligger i genvitenskapen. Man må bare søke på internett og sette seg inn i det. Norge er litt ignorant i forhold til disse temaene, men i USA er det mange bevegelser som er opptatt av dette. Gerontologer (aldersforskere) sier at det ikke finnes noen naturvitenskapelig årsak til at mennesket skal aldres slik det gjør. Det kunne like gjerne aldres i samme tempo som et eiketre. Det er ingen rasjonelle eller biolovmessige grunner til det.

– Så mysteriet er egentlig hvorfor vi aldres så fort?

– Ja. Galapagos skilpadden kan bli opptil 300 år gammel. Likevel sier vi at vi er planetens herskere, men vi blir slått av en skilpadde når det gjelder å holde på livskraften! Og så har du bibelen som snakker om Metusalem som ble 1000 år. Det er mange mytologier som beskriver at det fantes en tid hvor menneskene ble mye eldre, mange hundre år, og så skjedde det et slags syndefall. Det virker som om genvitenskapen er i ferd med å innhente disse livsaldrene.

 

Dyrearketyper i det underbevisste

I diktningen til Bertrand er det mye som dreier seg om å bli inspirert av dyrene og dyrenes kraft. Dette er noe han har lest om i gamle egyptiske skrifter og i vikingskrifter.

– Det er en likhet mellom egyptiske guder med dyrehoder og egyptiske dyrekulter, indianske sjamaner og norrøne sjamaner. De gikk inn i sin underbevissthet ved å ta forskjellige hallusinogene stoffer av sopp og urter, og hentet fram det såkalte kraftdyret sitt. De fikk kraft av en dyrearketyp i det underbevisste. I Kung Fu opererer man med forskjellige dyrestiler, som slangestilen, tigerstilen og tranestilen. Man henter slagkraft og kroppsbeherskelseskraft ved å gå inn i dyrearketyper. Dyrene er overlegne menneskene på mange fysiske områder. En hai kan lukte blod flere kilometer under vann, katter kan se i mørke mens flaggermus kan ekkolokalisere. Hele dyreriket er fullt av såkalte overnaturlige evner. Edderkopper kan krype opp ned i taket, og forskerne har enda ikke klart å forklare hvordan de klarer det. Edderkopper hopper 26 ganger sin egen kroppslengde – det er som om jeg skulle ha hoppet over en hel fotballbane i ett sprang! De gamle egypterne og de gamle sjamanene mente at disse kreftene også ligger i mennesket. Mennesket kan hente opp kreftene som dyrene har og bli et slags alldyr, påstår Bertrand. Dikteren mener at det ligger store muligheter i genvitenskapen også ved å kombinere menneskelig og animalt DNA.

– Man har tatt edderkopp-DNA inn i geitekillinger, for å få geitekillingene til å produsere melk som har edderkoppsilkens kvaliteter. Du kan tenke deg hvilke uendelige genetiske kombinasjonsmuligheter det er mellom dyr og menneske, hvis genvitenskapen tør å slippe seg fri fra kristendomssperrene. Det er klart at Spiderman er et varsku om muligheter i genvitenskapen, påstår Bertrand profetisk.

– Grunnen til at millioner av mennesker ser Superman, Spiderman og Batman, er  at mennesket på et dypt plan vet  at dette faktisk er mulig.

 

Voks gjennom motstand og kamp

I naturen ser man ofte at ting vokser gjennom motstand. Mennesket vokser også gjennom motstand, mener Bertrand. Hans spirituelle vei bærer også sterk preg av kamp.

– Det er gjort helt eksakte studier på dyr som hele tiden er i kamp, og motstanden gjør at de utvikler en høyere hjernekapasitet enn dyr som bare lever i trærne og ikke har noe motstand. De har skåret opp hjernene til dyr som lever i kamp og motstand, og sett at nerveforbindelsene i hjernene deres er rikere og mer avanserte enn hos mer passive dyr av samme art. Selv gode gamle Adolf Hitler – jeg liker å sitere Adolf fordi det er så tabu å snakke kulturfilosofisk og nyansert om ham – sier et sted at krig er alltings far. Da mener han ikke nødvendigvis en militærinvasjon, men da mener han at kamp mot elementene og mot sivilisasjonshemmende tradisjoner, er den kraften som føder nye oppfinnelser, nye innovasjoner – innenfor industri, klær, litteratur og i medisin, for eksempel.

– I New Age skal man hele tiden bare være med universet, med elementene, man skal ikke bedrive kamp. Det er en veldig feminin tankegang. Kamp sees som negativt og destruktivt. De undergraver at det er veldig mye kamp også i naturen.

– Det er en fornektelse av kampen som prinsipp. Ikke bare i naturen, men også i menneskets plass i naturen. Mennesket har kommet seg fra huleboerstadiet til New Age takket være kamp. New Agerne som har fraskrevet seg kampelementet skjønner ikke at de kan sitte og være New Agere på grunn av kampelementet i menneskehetens historie. Å meditere er kamp. Det er essensen av all kamp å sette seg ned å prøve å holde fast et tankebilde i hodet og ikke miste konsentrasjonen, ikke drukne i alle mulige dagdrømmerier og tankedistraksjoner. Dette er jo essensen av kamp, sier Bertrand. Det er en vanlig oppfatning at man i meditasjon skal gi opp kampen eller transcendere kampen. Bertrand mener at blant annet Osho sto for et slikt syn. Dikteren betegner denne teknikken som bevitnelse.

– Man skal bare sitte og bevitne tankestrømmen helt passivt, ikke delta i den, bare være et passivt vitne til tankestrømmen. Det fører ikke til sivilisasjonsskapelse, det fører ikke til utvikling av psykiske krefter, men det utvikler en passiv kraft. På sitt beste mener jeg du kan utvikle en detachment – som Osho kaller det – en avstandtagen til omgivelsene. Du blir kanskje ikke så oppspilt hvis noen skal rane deg med en kniv, men du utvikler ikke den psykiske kraften til å lamme den personen med din egen stemme eller utstråling. Jeg har hatt mange kamper inni meg selv mellom aktiv og passiv meditasjon – dette med å fokusere på et ønske, en krafttanke, og å bruke den som et mantra eller å forsøke å være passiv og distansere meg fra hele tankesinnet som sådan, forteller Bertrand.

 

Universets blomst

Selv om Osho har vært en viktig inspirasjon for Bertrand, mener han at Osho tok feil i mye.

– Osho sa at sinnet er fienden. Det er helt feil. Sinnet er en stor Guds skapelse! Sinnet og egoet er et mesterverk. Egoet er universets blomst og universets soloppgang! Sinnet er en fenomenal skapelse som gjør at vi kan sitte her med klær og mobiltelefoner og hele samfunnet rundt oss. Uten sinnet hadde vi fortsatt vært på huleboerstadiet. Jeg er i mot den trenden der, som begynte med Buddha. Han distanserte seg fra de gamle hinduistiske tradisjonene, som gikk ut på å styrke jeg-et, sier Bertrand, og legger til at hinduismen i utgangspunktet var kraftfull.

– Jeg hadde en gammel utgave av upanishadene. Det første sitatet som innleder upanishadene er: «Demoniske er de verdener hvor mennesket fornekter sitt jeg.» Mye av den nyere hinduistiske og buddhistiske bevegelse går ut på å fornekte sitt jeg. De har gått i mot det som var det opprinnelige budskapet, sier Bertrand, som mener at passivitet dyrkes fram som et ideal innenfor mange åndelige strømninger. Han betegner det som en form for svakhet.

– Dette er i motsetning til å være et aktivt, handlende jeg. Det tredje øyet heter anja chakra på sanskrit. Anja betyr befaling. Hvis man tar avstand fra jeget og tankesinnet, tar man avstand fra å være befalende. Tankesinnet er skapt for å konsentreres til befaling. Å befale kroppen til å bli frisk, befale naturkreftene, befale elementene. Det er den veien jeg går. Jeg kaller det aktiv meditasjon. Jeg vil sammenligne det med aktiv og passiv flygning. Aktiv meditasjon vil være som å søke hen til å levitere, mens passiv meditasjon vil være som å søke hen til å lage et fly hvor man sitter passivt og ikke flyr selv. Man får en maskin til å fly for seg. Det blir som å sammenligne supermann og et passasjerfly. Passiv meditasjon er passasjerflyet. Aktiv meditasjon er supermann – man er ett med selve kraften til å fly, sier Bertrand, som ikke har valgt dette med å fly som et tilfeldig bilde han brukerfor å illustrere et poeng. Han mener nemlig at mennesket potensielt har muligheten til å fly.

– Hvorfor  drømmer mennesket om å kunne fly, hvis det er mot alle naturlover? Psyken er ikke avskåret fra naturlover – psyken opererer innenfor naturlovene. Hvis man drømmer om å fly, er det fordi det er mulig.

 

Seksualitet er styrkeutfoldelse

For Bertrand er seksualitet og livskraft viktige elementer både i hans liv og i hans diktning. Han søker en åndelighet som fullt ut anerkjenner det seksuelle. Han mener at kvinner ønsker styrke og livskraft i menn.

– Enhver kvinne som fornekter dette lyver for seg selv på ett eller kanskje alle plan. Seksualitet handler om styrkeutfoldelse – det er en utfoldelse av begjær som er full av krefter, sier Bertrand, som også mener at det dypest sett ikke er noen motsetning mellom den mannlige og den kvinnelige seksualiteten.

– Vi har et samfunn hvor seksualiteten blir framstilt som spaltet i det mannlige og det kvinnelig. Jeg føler selv etter mange år med meditasjon at min erotiske nerve er androgyn. Jeg forstår intuitivt hvordan kvinner tenker og føler, samtidig som jeg er fullt og helt i min mannlige seksualitet. Vi er jo født av mann og kvinne, og har begge elementene i oss. I dyp, vill, kjærlighetsforelskes svettende tantrisk sex, vil kanskje alle mennesker oppleve at det kommer elementer ut som er androgyne. Det kommer dype erotiske impulser ut av kroppen som ikke er macho eller feminint, men som har alt, mener Bertrand. Han mener at tantrisk sex dypest sett handler om at mannen skal holde tilbake sæden, og gjennom dette eksplodere i følelser. Gjerne ved å fokusere på et konkret ønske.

– Man ønsker noe med tantrisk sex – som å smelte fullstendig sammen med den man ligger med – eller man ønsker kanskje å frigjøre en idé i orgasmeøyeblikket. Uansett hva man ønsker, er det et element i den tantriske sexen som handler om å ha et mål, som ikke nødvendigvis er orgasmen, men frigjøring av krefter som er dypere enn sædavgangen. Man holder tilbake sæden for å frigjøre disse kreftene. Det er essensen i tantrisk sex. Epifysen, også kalt det tredje øyet, er et befalingssenter, jegets senter. Det er også orgasmens senter. Orgasmeimpulsene kommer faktisk fra epifysen, som også går til hypofysen. Eksplosjon i epifysen er målet for tantrisk sex, slik jeg ser det. Det er faktisk målet for hele mennesketilværelsen, sier Bertrand bestemt. Innenfor tantra finnes det folk som mener at menn mister kraft under sædutløsning. Bertrand er ikke enig i at det trenger å være slik.

– Det kommer an på hvilken psykofysisk konstitusjon mannen har. Mange ganger når jeg har sex så får jeg orgasme uten å bli svakere. Jeg spruter – men blir ikke slapp, ikke svakere – og jeg kan fortsette umiddelbart. Men andre ganger, i perioder hvor jeg ikke har meditert og ikke trent, så har jeg opplevd å bli svakere. Jeg mener at når man kommer dypt inn i tantrismen, kan mannen frigjøre sæden sin, og likevel ikke miste ereksjon eller bli svakere og fortsette. Men da må man ha en dyp kontakt med det tredje øyet.

 

Kraft og livsnytelse

Bertrand har lagt opp livet sitt med tanke på mest mulig kraft og livsnytelse. Dette innebærer trening, meditasjon, sunt kosthold, og et rikt seksuelt liv.

– Jeg har et vegetarisk kosthold, sier han, og legger til at vegetarisk kosthold ikke trenger å være ensbetydende med dyrefor. Bertrand er nøye med å få i seg tilstrekkelig med fett og proteiner, noe som blir enda viktigere siden han trener med vekter. Vekttreningen gir ham en dyp kontakt med nervesystemet.

– Jeg trener ikke som et hjernedødt torpedomonster når jeg trener med vekter. Jeg fokuserer på det tredje øyet, jeg fokuserer på mine tankeønsker, mine drømmer og lengsler, og konsentrerer dem. Jeg bruker mange av de samme teknikkene når jeg trener med vekter som jeg bruker når jeg driver med aktiv meditasjon. Det betyr rett og slett at jeg fokuserer på en krafttanke – jeg kaller det en mestertanke. En mestertanke er for meg en tanke som gir masse kraft når jeg tenker den, fordi tanken er summen av alt jeg lengter etter, alt jeg drømmer om, formulert på en skarp og poetisk måte. Gjennom denne fokuseringen blir tanken til et mantra.

– Dette er det mest effektive for meg, sier Bertrand om å bruke mestertanker under vekttrening og i meditasjon.

– Jeg har fått noe ut av å bare visualisere lys – men alltid i pannen, alltid i det tredje øyet – og med et mantra. Det er ikke de teknikkene som gir meg mest. Jeg har sparket ut mange forkjølelser og fysiske ubehag også ved å meditere på lys, men det er fordi jeg også driver med vekttrening, aktiv meditasjon, mestertanker, spiser vegetarisk og at jeg har en lengsel etter å være i en generell tilstand av livsnytelse. Det er viktig å være i en tilstand av livsnytelse når man mediterer, slik at underbevisstheten holder seg åpen. Alle disse tingene samler seg til en form for livsvei for meg, sier Bertrand, som mener at man ikke kan frigi dype psykiske krefter uten også å jobbe med fysiske krefter.

– Man må trene med vekter, rett og slett, samtidig som man mediterer hardt for å få balanse mellom tankekraft og muskelkraft. Når tankekraft og muskelkraft parer seg, skjer det noe magisk. Hvis man bare mediterer og sitter i asanas og yogastillinger og tøyer ut, blir man en søvnig slange. Man blir ikke en kobra som kan reise seg.

 

Mediter på sorthet

Bertrand har også hatt sterke opplevelser ved å meditere på sorthet.

– Jeg har hatt metafysiske oppdagelser under meditasjon på sorthet. Jeg fokuserer på den sortheten som kommer når jeg lukker øynene. Jeg elsker sortheten, jeg forsterker den sammen med en mestertanke. Da har jeg kjent kundalinieksplosjoner fra magen og rett til pannen. Jeg har kjent at det å fokusere på sorthet har et dypt sjamanistisk prinsipp i seg – man får kontakt med dyrearketyper i seg. Man får kontakt med de sorte elementene i naturen. Jeg har fått edderkoppimpulser – man får kontakt med de sorte sidene i alt når man mediterer på sorthet. Da ser jeg lett sorte elementer i mennesker når de snakker til meg. Jeg kan få sorte vardøger. Det er å få kontakt med en annen side av psyken som for meg er helt uunnværlig. Det er ikke tilfeldig at diamanter kommer fra kull, som er sort. Når man utsetter kull for et veldig trykk gjennom tusenvis av år i jorden, blir de til diamanter. Det er ikke tilfeldig at sorte regnskyer når de blir konsentrert sorthet, skyter ut hvitt lyn og torden. Det er ikke tilfeldig at pupillen som ser er sort. Synsstrålen, som Platon snakker om, kommer gjennom sortheten. Ifølge gammelt egyptisk tankegods heter det – som for oven, som for neden. Så når det fysiske øyet er sort, er også metaøyet sort. For å kunne se på det fysiske plan må man ha en sort pupill. For å kunne se på det metafysiske plan, må man ha et sort fikseringspunkt. Da må man også overvinne fordommer mot sorthet som ondskap. Sorthet har ikke noe med ondskap å gjøre, like lite som pupillen er ond eller som en sort regnsky er ond. Eller som sorte diamanter skulle ha noe med ondskap å gjøre. Oljen som ligger i jorden brukes av menneskene på en dårlig måte i dag. Sorthet er brennstoff, ikke bare i form av olje, men også i psyken. Det er hemmeligheter med sorthet som jeg aldri har hørt noen i alternativbevegelsen snakke om. Du aner ikke hvor mange steder på nettet jeg har søkt på begreper som blackness, sorthet, black meditation, black chakra, og jeg finner nesten ingenting av disse tankene på nettet. Selv morkaken er sort.

 

Fanger solkraft

– Hvis du går med sort t-skjorte i solen, vil den suge til seg solvarmen, sier Bertrand, og mener dette er et magisk prinsipp.

– En hvit t-skjorte vil ikke suge til seg solvarmen. Sorthet fanger solkraft. Hvis du har en sort mental plasma, mediterer og fokuserer på sorthet, vil også den fange opp i seg det lyset som flimrer mellom atomene og molekylene. Sorthet fanger lys både på det psykiske og på det fysiske plan. Dette er de innsiktene jeg har kommet fram til. Egypterne var opptatt av sorthet. Det gamle Egypt het jo Khemet – det var egypternes navn på Egypt før det ble kalt Egypt av grekerne. Khemet betyr det sorte landet. Hvis man leser Blavatsky, så snakker hun om sorte tankekraftsmagikere. Da mente hun ikke nødvendigvis sort hud – men filosofien deres hadde med sorthet og alkymi å gjøre. Det egyptiske ordet for sort betyr det samme som alkymi. Egypterne var inne på noe, mener Bertrand, som anbefaler alle å meditere på sorthet med kjærlighet, viljestyrke og eksplosivitet.

– Da jeg begynte å meditere på sorthet, fikk jeg en følelse av at det var tankekraftverdenens svar på anabole steroider. Men det er mye mer enn det, sier Bertrand, som ikke har prøvd anabole steroider.

– Gjennom å meditere på sorthet får man en styrkefølelse, men man får også tankekontroll. Fordi sorthetskraften er ervervet gjennom tankekontroll, så vil den alltid være forbundet med tankekontroll. Det ligger en dobbelthet i det å meditere på sorthet som man ikke skal være redd for. Når man mediterer på sorthet får man kontakt med jeget sitt på en dyp måte, og kommer i kontakt med alle følelser – også sinne. Man kan eksplodere i sinne. Men dette sinne er forbundet med tankekontroll. Du har vunnet dette sorthetssinne gjennom tankekontroll, og det vil gi deg sinnsbeherskelse. Å meditere på sorthet gir deg kontakt med sinne, begjær, viljestyrke og villskap – men alt dette er limt sammen i en sinnsbeherskelse, avslutter naturmystikerdikteren Bertrand Besigye.