Alternativ behandling i system

Alternativ behandling i system

25 år med Norsk høgskole for helhetsterapi.

Norsk høgskole for helhetsterapi har i 25 år tilbudt omfattende utdanning innen alternativ medisin. Elevene lærer en rekke forskjellige metoder og å bruke disse i et helhetlig behandlingssystem. Skolen er den eneste av sitt slag i Norge, og søker om å få offentlig godkjenning på fagskolenivå.

Medium møter rektor Randi Hellebust og hennes datter Hege Lindhjem, som er administrerende leder. Skolen tilbyr et fireårig deltidsstudium med undervisning i kinesiologi, kost og ernæring, fotsoneterapi, aromaterapi, øreakupunktur, meridiandrenasje og Bachs blomstermedisin. Det er ikke vanlig å tilby utdanning som inkluderer så mange forskjellige metoder.

- Flere skoler tilbyr enkeltkurs innen de forskjellige retningene, men de setter ikke metodene sammen i et konsept på samme måte som vi gjør, forteller Hege.

- Det gjør vi i fagene fagkoordinering og i den kliniske treningen, et undervisningsopplegg hvor elevene lærer å kombinere behandlingsformene. Vi bruker da 5-element-teorien og kinesisk medisinsk filosofi. Elementene er ild, jord, metall, vann og tre, og er annerledes enn den vestlige modellen med fire elementer. Hvert element representerer blant annet meridianene på kroppen. Har du problemer i magen, er det ikke sikkert du kjenner det der, men du kan kjenne det et sted på meridianen som går fra ansiktet og ned til tærne. Hvis noen sier de har vondt i albuen, kan jeg kanskje si «tynntarmen din sliter litt,» forteller Hege entusiastisk.

 

Kinesiologi som diagnostiseringsverktøy  

De forskjellige elementene representerer også årstider, slik at barn som er født på sommeren er «ildbarn.» Kinesisk medisinfilosofi er basisen for analysen. Skolen benytter også kinesiologi som diagnostiseringsverktøy. Gjennom kinesiologi kan man kommunisere med nervesystemet. Kinesiologi oversatt fra gresk betyr «bevegelseslære,» og dette er en betegnelse på studiet menneskelig bevegelse. Metoden går ut på å teste og behandle utvalgte muskler i kroppen for å balansere forskjellige former for blokkeringer, som fysiske, mentale, følelsesmessige og ernæringsmessige. Kinesiologi ble utviklet av blant annet amerikaneren John F. Thie, D.C.

- Gjennom kinesiologi sier kroppen til pasienten fra om hva som trengs. Det er ikke noe man helt kan forklare. John F. Thie, D.C., som laget systemet Touch for Health, var både fysioterapeut og kiropraktor. Kinesiologi har ikke noe med kineserne å gjøre direkte, men han trakk inn den kinesisk-medisinske filosofien. Han skjønte at musklene hadde en annen påvirkning på systemet vårt enn tidligere antatt, og begynte å forske på hvordan musklene kan være koblet, gjennom akupunkturpunkter og den kinesisk medisinske filosofien. «Touch for Health» blir regnet som basislærdommen i kinesiologi, sier Hege, og presiserer at det finnes mange former for kinesiologi. Det undervises i fire forskjellige verktøy fra kinesiologien, som brukes til behandling samt diagnose. Studentene har til sammen 240 timer i kinesiologi. De andre kinesiologiformene er BUK, pedagogisk kinesiologi og Blue Print.

- Elevene lærer først det grunnleggende ved å teste muskler og å kjenne når musklene gir et svakt signal. Det finnes behandlingsformer for hver enkelt muskel. Først får man en svak muskel, så gjør man forskjellige behandlinger, så tester man igjen. Får man da en sterk muskel, er behandlingen ferdig. Dette er basisen for å forstå hvordan kinesiologi fungerer. For oss er kinesiologi en viktig teknikk, fordi den hjelper med å finne mulige årsaker til problemer i kroppen, og hvilken behandlingsmetode som passer best. Alle skal ikke behandles likt. Noen responderer veldig godt på fotsoneterapi, andre gjør det ikke. Kinesiologi kan også veilede hvordan den enkelte kan hjelpe seg selv i forhold til for eksempel ernæring, kosttilskudd og allergier. Vi vurderer personen som blir behandlet og prøver å se helheten, sier Hege. Skolen har holdt til en rekke forskjellige steder før den endte opp på Lyceum (akademi for integrert medisin), høsten 2005. Lokalene er den tidligere Sjømannsskolen i Oslo, som deles med fire andre naturmedisinske skoler. Disse har i samarbeid funnet fram til innholdet i de forskjellige fagene og antall timer undervisning, slik at alle på Sjømannsskolen har undervisning på samme nivå.

- De som går kurs hos oss i fotsoneterapi, får ikke tittel som fotsoneterapeut, men som helhetsterapeut. Vi krever mye av studentene våre. Vi krever blant annet 60 studiepoeng i skolemedisin som anatomi, fysiologi og sykdomslære. Vi stiller også høye krav til studier i ernæring.

 

Radikal ernæringslære 

Den første delen av studiene i ernæring, som totalt gir 30 studiepoeng, omhandler grunnleggende prinsipper i kost og ernæring. Senere kommer de også inn på ernæringsfysiologi, biokjemi, samt alternativt kosthold, blodtypedietter, sonedietter og annet, som Randi kaller den moderne ernæring.

- Vi er den eneste skolen som driver med «naturmedisin» i Norge som har offentlig godkjenning på dette, som også går på bruk av vitaminer, mineraler og urter. Vi har søkt NOKUT (nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) om offentlig godkjenning av skolen i tre år, helt siden det i 2005 ble åpnet for at naturmedisin kan bli godkjent på fagskolenivå. Men vi har jobbet med å få til en godkjenning i 20 år. Heltidsutdanning kan vi muligens tilby igjen når vi får offentlig godkjenning. Slik det er nå har vi undervisning ca. annenhver helg over fire år. Enkelte studenter får støtte fra NAV.

- Foreløpig er det ikke lov å jobbe i det offentlige med disse metodene?

- Jo, det er det, og på sykehusene har pasienten lov til å velge om han vil benytte naturmedisin. Det er flere sykehus som åpner for det. Du kan ha din egen terapeut hvis du er innlagt. Sykehuset tilbyr det ikke og man må betale selv, men man kan ikke bli nektet det. Det vi også ser, er at flere firmaer ønsker å ha en helhetsterapeut i staben for å få ned sykefravær. Det er nytt de siste årene. På sykehjem eller andre typer institusjoner er det ansatt helhetsterapeuter som jobber både med de ansatte og pasientene og hvor terapeutene er statlig ansatt. Det er ikke mange av disse, men det er absolutt på vei inn. Vi har studenter som har skrevet hovedoppgave om det, og som har fått jobb på disse stedene etterpå, fordi sykefraværet gikk drastisk ned.

 

Vil ikke gi forventninger

Studenter ved NHH får raske resultater, mener Hege. Noe av grunnen er at de bruker kinesiologien til å finne årsaken til problemet og ikke går rett på symptomene. Hege forteller om den nye helsepersonell-loven som kom for noen år siden, og at det ikke er noe som heter kvakksalverloven lenger.

- Men retningslinjene for markedsføring av alternativ behandling er vel ganske dramatiske?

- Man kan ikke love at det man gjør hjelper på spesifikke sykdommer og plager, og det er jo riktig. Da blir kanskje ikke forventningene så høye heller. Man kommer på grunn av en plage, og så ser man jo om man blir bedre. Vi kan ikke hjelpe alle heller, mener Hege. Randi mener at livskvaliteten ofte økes som følge av behandlingene.

- Det som naturmedisinen først og fremst gjør er å øke energiflyten i systemet. Da bedres blodsirkulasjonen og næringsstoffene kommer lettere til. Da kommer også avfallsstoffene dit de skal. Dette gir en positiv mulighet til å bli friskere, mener Randi. Ellen Grundtvig Søegaard har vært pasient på skolen siden den startet for 25 år siden. Hun har gått på klinikktreninger hver 2. helg hele året i 25 år, og omtaler seg som en prøvekanin. Hun har ikke vært alvorlig syk, men har hatt en rekke plager. Særlig har hun fått stor hjelp i perioder hvor hun har vært i en krevende situasjon både hjemme og på jobb.

- Jeg har fått alle behandlingsformene, og har anbefalt dette til venner og familie. I kinesiologi spør behandlerne inni seg hva jeg skal ha, og kroppen min responderer. Med aromaterapi vet jeg hvilke lukter jeg liker, men de tester oljeflaskene på meg, slik at kroppen sier fra hvilken olje den ønsker. Svaret fra kroppen får de ved å kjenne etter på armen min. For meg er dette interessant både for kropp og helse, og av pedagogiske grunner. Jeg har vært lærer og studieveileder i et langt arbeidsliv, og synes at det er spennende å følge med på hvordan elevene utvikler seg i løpet av tiden de går her.

 

Åpner flyten i kroppen

Ellen er også medlem av klagenemnda for skolen. Hvis studentene klager på faglige avgjørelser, er hun en av dem klagene går gjennom. Dette er fordi hun har såpass god kjennskap til skolen og det de gjør der, både teoretisk og gjennom å ha erfart behandlingene på egen kropp. Hun synes dette er morsomt, kanskje særlig fordi hun ifølge eget utsagn har jobbet med hodet i et helt liv.

- Jeg har holdt meg i form, men har hatt stressrelaterte plager på grunn av jobben og vært plaget av stramme muskler. Jeg har hatt behov for å få løst opp i dette og mindre blokkeringer i energiflyten. Det har de hjulpet meg med. Jeg har veldig stor tiltro til skolen, ellers hadde jeg ikke gått her gjennom så mange år. Jeg er ingen nyfrelst alternativt interessert, men jeg er åpen for både skolemedisin og det alternative. Jeg spør innover i meg selv hva som er riktig og ikke riktig hvis jeg har det vondt. Da jeg skulle operere et kne som hadde vært vondt i 30 år, var det noe inni meg som sa «nei, den legen skal ikke operere mitt kne, jeg kjenner det er helt galt.» Så jeg droppet det. Her på skolen har de hjulpet kneet til å holde seg i orden hele denne tiden. Det har begrenset smertene. Jeg har et sterkt temperament som går fort opp, men fort ned. Jeg trenger hjelp til å holde balansen, til å roe meg litt. Jeg synes terapeutene er veldig flinke til å få åpnet opp for flyten i kroppen min, slik at hodet tier stille. Jeg trenger hjelp til å hisse meg ned, og det får jeg her. Jeg blir lett sinna i trafikken. Jeg nærmest bruser, forteller hun.

 

Ydmyk lyst til å hjelpe

Hennes erfaring er at jo mer åpen man er om seg selv og sine plager, jo mer kan terapeutene hjelpe.

- Jeg er veldig åpen om meg selv, så jeg forteller både om kroppslige plager og om vanskeligheter i sinnet. Jeg har i perioder trengt hjelp til både kropp og sjel - til å kjenne jeg kan puste med lungene, og få fram alle ressursene mine både i jobben som fagperson og som menneske overfor andre. Å kjenne at jeg er hele Ellen. Det synes jeg de er flinke til å hjelpe meg med. Hun beskriver seg selv som naturlig kritisk, og sier hun ikke tar ting for god fisk før hun kjenner at det virker.

- Men jeg er åpen for å prøve. En slik innstilling synes jeg helsevesenet bør ha til alternativ behandling, inntil de finner ut at noe er juks. For meg har det i hvert fall vært veldig nyttig. Jeg kan ta det inn i hodet og analysere, og tenke «prinsipielt har jeg lyst til å være åpen for dette,» men jeg tror ikke på det før jeg kjenner at jeg har noen glede av det og at det nytter. Jeg ville ikke ha anbefalt dette til andre dersom ikke jeg fikk noe ut av å gå her. Jeg har ikke opplevd noen overfladiske terapeuter. Det virker som de ofte kan være litt nyfrelste når de kommer hit og i begynnelsen av klinikktreningen, som de begynner med i 3. klasse. Så ser jeg etter hvert hvordan de blir dedikerte og får dette i blodet. Det fyller dem med en ydmyk lyst til å hjelpe folk. De utvikler seg fra å være nysgjerrige ekorn og litt sommerfuglaktige, til mennesker som har lyst til å bruke det de har lært til å hjelpe andre. Som pedagog synes jeg det er veldig interessant å se. I et samfunn som blir stadig mer fokusert på penger, synes jeg det er trygt å se unge mennesker bli så opptatt av noe, og bli så inderlige med hele seg og det de har lært i jobben sin. Det må være fantastisk givende tid for dem å gå på denne skolen, forteller hun. Ellen mener ønsket om å gi av seg selv for å hjelpe andre, ofte er mer karakteristisk andre steder i verden enn i vestlige samfunn.

- Medisinerstudenter står i fare for å bli mer hodedrevet enn hjertedrevet. Det burde være en balanse mellom hodet og hjertet. De som går her lærer det de må, men de utvikler også en hjertekvalitet. En del skolemedisinere er flinke, men de blir litt rutinepregete, synes jeg. Her sees mennesket som en helhet, der kropp og sjel henger sammen. Jeg mener at et fag i skolemedisinen burde være helhetstenkning, avslutter hun.

 

Jobbing i team er framtiden

Anja Marie Mo og Monica Bø studerer på sisteåret. Anja Marie ble introdusert for skolen på en alternativmesse.

- Jeg visste jeg skulle studere innenfor noe alternativt, men ikke akkurat hva. Jeg tenkte på naprapatutdanning, men da måtte jeg enten flytte til Sverige eller Chicago. Jeg var ikke klar for å flytte, så da valgte jeg heller denne skolen, forteller hun, og medgir at det også var en viktig faktor at studiet er langt og grundig. Monica tenkte også på å bli naprapat.

- Hvordan ser dere for dere arbeidssituasjonen når dere er ferdig?

- Det blir å finne meg et sted å drive, kanskje leie et rom, forteller Anja Marie. - Men drømmen er å komme inn i en bedrift hvor jeg kan drive sammen med en lege som tenker litt alternativt, en fysioterapeut og en kiropraktor. Å dele på klienter og jobbe sammen i et team, forteller hun. Monica mener det er mange muligheter for jobb.

- Jeg skriver en hovedoppgave om forebygging av sykefravær blant ansatte i kommunen. Jeg ser at det hjelper veldig for de ansatte å bli behandlet av en helhetsterapeut, men så gjenstår det å få kommunene til å satse på slike ting. Det er litt vanskelig, men jeg tror det er framtida. Det vil lønne seg i lengden. Studenten er ikke redde for at det skal bli vanskelig å få jobb, og tror at deres tjenester vil bli mer og mer etterspurt. De lar seg heller ikke skremme av folk som påstår at det ikke går an å bevise at behandlingene fungerer.

- De må få lov til å tro hva de vil, men vi kan gjøre hva vi kan for å overbevise dem, fortelle historier om hvordan vi har hjulpet andre, og vi kan tilby å prøve på dem, så kan de se selv, sier Anja Marie sjenerøst.

- Vil dere jobbe forebyggende med faste klienter over flere år for å opprettholde en god helsetilstand?

- Jeg tenker det er viktig, sier Monica.

- Det beste er om klientene kommer jevnlig til behandling. Sjelden, men jevnlig. Det må ikke bli for mye heller, mener Anja Marie.

- Man må finne ut hvor mye som passer for hver enkelt. Når det er forebyggende, skal det gå ganske lang tid mellom hver gang. Man kommer bare for å likeholde. I akutte tilfeller skal det være intensivt over en periode.

 

Jungeltelegrafen

I likhet med skolens ledelse, er ikke elevene bekymret med tanke på retningslinjene for markedsføring av alternativ behandling. De mener at klienter i stor grad kommer gjennom anbefaling fra venner, og at markedsføring ikke er så viktig. De mener det handler om nettverksbygging fremfor annonsering. Anja Marie forteller at de gjennom fire år har fått en puslespillbrikke hver helg de har vært på skolen. Nå begynner de å se helheten.

- Brikkene faller på plass. Det er morsomt. Vi får «aha-opplevelser» i forhold til ting vi lærte i 1. og 2. klasse som vi ikke skjønte noe av da, men som vi har begynt å skjønne nå. De har hatt 30 studiepoeng med ernæring på skolen, mens grunnfag medisin har de tatt utenfor skolen. De medgir at klientene kan føle sterke fysiske reaksjoner under behandlingen, blant annet mye varme eller kulde.

- Du kan få reaksjoner under behandlingen eller etterpå, sier Anja Marie.

- Vi hjelper kroppen til å helbrede seg selv. Ofte skal «vondt med vondt fordrives.» Da må man gjerne gjennom en prosess som gjør at en forkjølelse kan bli verre etter en behandling, for så å bli fortere bra igjen. Det er en helingsprosess hvor vi hjelper kroppen å bli kvitt dårlig energi, avslutter Anja Marie.

Besøk skolens hjemmeside: www.helhet.no