Dyretolk og dyrehealer Sissel Hufthammer

Dyretolk og dyrehealer Sissel Hufthammer

Problemdyr kan snakkes til fornuft

Mange dyreeiere sliter med å forstå sine dyr. Kanskje har de en «gal» hest som kaster av rytteren eller en hund som glefser og biter. Dermed tror mange at avlivning er den beste løsning for alle parter. Men ifølge dyretolker kan dyrene selv svare for sweg og fortelle hva de trenger. Kort tid etter at Sissel begynte å jobbe med hester som 10-åring, lærte hun å «snakke» med dem. Men det var først da hun møtte en dyretolk i Australia 11 år senere, at hun skjønte at fornemmelsene var reelle beskjeder fra dyrene og ikke hennes egen innbilning eller fantasi. 

– Jeg har alltid snakket med dyr, men det er først de siste årene at jeg har gjort dette «bevisst», sier Sissel Hufthammer. Hun har vært stalljente siden hun var ti år og jobbet som rideinstruktør i flere år.


Trodde det var fantasi

I begynnelsen innbilte hun seg at dyrene snakket, for hun oppfattet og tolket hestenes kroppsspråk. Men hun tenkte ikke så mye over at dyrenes budskap kunne være reelle.

Det endret seg da hun dro ut i verden som backpacker som 21-åring, og besøkte en diger ranch i Australia for å ri. Her møtte hun en dyretolk og spurte om å få bli der en stund for å hjelpe ham. Ranchen tilbød omreisende å jobbe i korte perioder mot gratis kost og losji.

– Jeg kom dit helt tilfeldig, for egentlig skulle jeg bare være der en dag. Jeg hadde ikke planlagt å være der lengre, sier Sissel, som ikke angrer et sekund på valget. Her fikk hun et utrolig spennende og lærerikt opphold på to måneder. Hele denne tiden jobbet hun for dyretolken, som lærte henne å kommunisere med dyr.


Rådgivning over internett

Vel hjemme i Norge dro hun på kurs i dyrekommunikasjon hos Astrid Moe på Flammehuset i Trondheim. Dyretolk Lillian Røssland ved Flammehuset utfører konsultasjoner med dyreeiere over internett på Dyreweb.no. Da Lillian skjønte hvilke evner Sissel hadde, spurte hun om å få delta.

– Gjerne det, sa Sissel, og begynte å svare på spørsmål fra dyreeiere landet rundt. Etter hvert tok stadig flere privatpersoner personlig kontakt med henne. Det ballet på seg siden jungeltelegrafen gikk som ild i tørt gress. Men den gang var det bare en hobby.

– Jeg har aldri annonsert noe sted noen gang. Det har bare blitt mer og mer, for folk forteller det videre. Det har bare spredd seg, sier Sissel. Inntil nå har hun hatt det for travelt. Våren 2008 har hun ikke klart å svare på alle henvendelsene på grunn av andre jobber. Men fra nå av satser hun fullt, og blir dyretolk og kursleder i dyrekommunikasjon og dyrehealing på heltid.


Telepatisk kontakt

Når Sissel snakker med dyr bruker hun telepati, som betyr fjernfølelse eller tankeoverføring. Gjennom telepatien får hun tilgang til et universelt språk, som kan brukes både mellom mennesker og mellom mennesker og dyr. Dette språket går på tvers av nasjonaliteter og arter.

– Jeg blir en slags radio som formidler dyrenes tanker og følelser, forklarer hun. Samtalen foregår i det stille, og dyretolken bruker alle sine sanser for å oppfatte dyrenes budskap. Sissel snakker både med dyr på nært hold og med dyr som befinner seg på helt andre kanter av landet. For å snakke med dyr på avstand trenger hun bare et bildet av dyret og dyrets navn. Når hun kommuniserer med dyr, skriver hun ned hvert eneste ord dyret sier og gir samtalen til dyrets eier. For selv om dyrene ikke snakker norsk, blir budskapet formidlet på hennes eget språk. Dette gjelder all telepatisk kommunikasjon. Informasjonen kan komme via tanker, indre bilder, følelser, lukt og hørsel. Formidlingsmåten varierer fra dyr til dyr. Noen ganger ser Sissel en hel film inni seg, men som oftest kommer beskjedene som ord eller følelser.

– Jeg kan kjenne dyrets smerte på min egen kropp. Hvis hesten har vondt i ryggen, kan jeg få vondt i min rygg, sier hun. Det første hun gjør for å få kontakt er å si dyrets navn og spørre om å få snakke med det. Deretter har hun to valg. Enten lar hun dyret snakke fritt, eller så spør hun spørsmål som dyreeieren ønsker svar på. En samtale kan ta alt fra fem minutter til en time, avhengig av om det bare er et enkelt, konkret spørsmål eller om dyret får snakke fritt. I begynnelsen snakket hun med øynene lukket, slik man vanligvis lærer på kurs i dyrekommunikasjon. Etter mange års trening kan Sissel lytte med åpne øyne. Dette har med konsentrasjon å gjøre, for det kan være vanskelig for nybegynnere å ta inn informasjon.

 

Setter pris på å bli hørt

De fleste dyr blir glade når Sissel vil lytte til dem. Hun har aldri opplevd at et dyr ikke vil snakke. Av og til hender det at dyret unngår å svare på et spørsmål, men det kommer alltid frem et budskap.

– Dyrene setter veldig stor pris på å bli hørt. Dyr kan ha mye frustrasjon og smerte uten at eierne er klar over dette. De kan vise sin frustrasjon ved uønsket oppførsel, for eksempel. Det fører igjen til at eieren tror de har et «problemdyr» som er aggressivt eller har adferdsvansker, forklarer dyretolken. Mange av dyreeierne som oppsøker Sissel har et dyr som viser uønsket oppførsel. Det kan være hunder som biter, katter som tisser inne eller hester som steiler.

- Veldig ofte ser jeg at slik atferd stopper etter å ha snakket om dem, fordi dyrene selv kan fortelle det de har på hjertet, sier hun. Nitti prosent av dyrene Sissel snakker med er hester og hunder, mens resten er katter og andre husdyr. Mye av problematikken er sykdoms- og atferdsrelatert. Men ofte ringer folk inn for å høre om hunden deres har det bra, uten at de nødvendigvis tror at noe er galt.

 

Gale, sinte eller vanskelige dyr

Mange tror at såkalte «atferdsproblemer» skyldes at dyret er aggressivt eller vanskelig, og at det ikke kan endres. Det er ikke Sissel enig i. Hun ser at slike problemer ofte skyldes at dyret har smerter, er fortvilet, redd, usikker, ikke tåler maten den får eller lignende ting. Som oftest er det enkle svar på det som ser håpløst ut.   

Hunder som biter blir ofte oppfattet som farlige, gale eller aggressive. Ifølge dyretolken er dette ofte et tegn på at hunden har smerter. Når en hund har vondt, vil den helst være i fred. Dersom noen forstyrrer den da, kan den bli aggressiv. Sissel har sett eksempler på at aggressive hunder har tannsmerter uten at eieren har vært klar over dette.

– Hadde ikke vi mennesker hatt muligheten til å bli forstått eller til å fortelle hva som er galt, ville jo også vi blitt aggressive, sier Sissel. Hun oppfordrer alle hundeiere om regelmessig å sjekke hundens tenner, spesielt om den biter mye. Det finnes uttallige eksempler på det eiere tror er «gale» hester, fordi de er vanskelig å ri eller har en tendens til å kaste av rytteren. I slike tilfeller er det ifølge dyretolken galt å tro at løsningen er å avlive hesten.

– Problemer med ridning har ofte med utstyret eller med rytteren å gjøre. Ofte har det vært feil sal eller så har bittet gitt dem smerter i munnen. Mange hester har angst for bitt, og hesten får ofte panikkfølelse. Da får mange en oppfattelse av at hesten er livsfarlig og gal. Men som regel er det et veldig lett problem å fikse, sier dyretolken. Hun har aldri opplevd at en hest må avlives på grunn av rideproblemer. Et par ganger har hun hatt hester med alvorlige skader, hvor avlivning var helt nødvendig. Men hun har aldri opplevd at en hest har måtte bøte med livet på grunn av et atferdsproblem. 

 

Letter eierens byrder

I arbeidet som dyretolk har Sissel sett at dyr har en tendens til å fange opp dyreeierens smerter og følelser. Har eieren vondt i foten, kan dyret også få vondt. Er eieren deprimert, kan dyret plukke det opp og påta seg eierens smerte. Og ikke nok med at dyrene kjenner vår smerte. Sissel har også sett at dyr får de samme plagene som eieren, som leddsmerter, migrene og mageproblemer.

– Dyr tar på seg de fleste problemer som eieren har, sier hun. Stemmer det, har alle dyreeiere en ekstra god grunn til å holde seg friske. Heldigvis blir dyrene like mye påvirket av positive følelser.

 

Siste håp før døden

Ofte kommer dyreeiere til Sissel som et «siste håp» før avliving.

– Det er fint å kunne hjelpe slik at dyr får en ny sjanse. Når det gjelder sykdom er dyr flinke til å fortelle hva som er galt med dem, men også hva som kan gjøres for at de skal bli bra igjen, forteller hun. Løsningene på problemene får hun i form av svar fra dyrene. Det kan være alt fra akupunktur, urtemedisin og healing, til massasje, dyrelegebehandling og enkle råd om kosthold eller praktiske ting som eieren bør følge opp. Når det gjelder adferdsproblemer får Sissel svar på hva dyrene ønsker at eieren skal gjøre. De gir klare retningslinjer og oppgaver som eieren bør gjøre for at dyrets atferd skal bedre seg.

– For eksempel ser jeg ofte at nervøse hester gir eieren oppgaver de må jobbe med sammen for å bygge opp tillit, sier Sissel.

 

Alle kan lære det

Mange av eierne som kommer til konsultasjon hos Sissel spør om de kan lære seg å kommunisere med dyr. Ja, svarer hun, for hun mener at man ikke trenger spesielle evner eller kunnskaper for å kunne snakke med dyr.

– Dyrekommunikasjon er noe alle kan lære. Mange sier at de tror de får inn ting, men frykter for at det bare er tull. De stoler ikke på det. Det opplever jeg veldig ofte, og det har mye med selvtillit å gjøre og troen på at de kan, sier Sissel. Det største hinderet for mange er manglende tillit til at informasjonen de får er riktig. De er redde for å ta feil, siden en alvorlig feiltolkning kan få uheldige konsekvenser for dyret. Forståelig nok, for dyrene er jo tross alt levende vesener med følelser. Likevel tror Sissel at mange har stort potensial til å bli veldig gode dyretolker dersom de lærer å ha tillit til budskapet de får fra dyrene. På kursene hun leder i dyrekommunikasjon vil hun derfor begynne med å bygge opp folks selvtillit og telepatiske evner. Dette vil bli en stor og viktig del av kurset, fordi det vil gi dem bedre forutsetning for å kunne hjelpe dyr og eiere.

– Dette fokuset har jeg savnet på lignende kurs jeg har gått på tidligere. Man er livredde for ikke å få det til, selv om noe av det viktigste er å tro på det man får inn, mener dyretolken.

 

Healing på dyr

Ofte ser Sissel at healing på dyr kan lindre dyrs smerte. Healing har også vist seg å virke beroligende og energigivende på dyr. Det blir ofte brukt for å berolige hester. Nettopp derfor mener Sissel at healing er en viktig oppgave for dyretolker. Flere av dyreeierne Sissel har samarbeidet med er interessert i å lære både dyrekommunikasjon og dyrehealing. Hittil har det ikke vært noe kurstilbud i Norge som kombinerer disse fagene, men dette er Sissel i ferd med å endre.

– Det er veldig kjekt for eierne å både kunne kommunisere med dyr og gi healing. Med healing kan man hjelpe dyrene mer enn bare ved å snakke. Per i dag må du gå to ulike kurs. Jeg tilbyr kurs som inneholder både dyrekommunikasjon og dyrehealing, sier hun. Først starter hun med helgekurs i leide kurslokaler. Kurs i dyrekommunikasjon del 1 kan tas på en lørdag og en søndag. Etter dette må man ha 20 samtaler med dyr som skal bli innsendt og godkjent før man kan ta del 2. Dersom man ikke klarer de 20 samtalene, kan man gå første kurs om igjen. Etter del 2 må man ha 30 samtaler før del 3 av kurset, som er den siste delen før eksamen.

– Du skal opp på et nivå som gjør at du kan jobbe som dyretolk. Du må ha hatt tre kurs, 50 samtaler og en eksamen før du kan bli godkjent, sier kursleder Sissel. Med godkjent utdanning får man lisens som dyretolk og dyrehealer.  

Stor behov for dyretolker

Det er svært få som jobber heltid som dyretolk i Norge. Under ti av dem er kjente, blant annet Sissel Grana og Randi Hagen. Mange går på kurs og driver litt med det på fritiden, men få våger å ta skrittet helt ut.

– De stopper opp ofte fordi de ikke stoler på seg selv. Det er altfor få dyretolker i Norge, men det er et veldig stort behov. Heldigvis er det flere og flere som blir interessert nå, til og med dyrleger, sier Sissel. Hun har gått på kurs i dyrekommunikasjon sammen med Sissel Grana, som begynte å jobbe som dyretolk like etter at de møttes på kurs ved Flammehuset. Ifølge kollegaen har det gått veldig bra for henne fra første dag. Sissel vet av egen erfaring at etterspørselen er stor. Man skulle tro at folk flest er skeptiske til at et menneske kan formidle budskap fra dyr. Likevel opplever hun at de fleste som krysser hennes vei blir svært nysgjerrige når hun forteller om hva hun driver med.

– Det er veldig få som ikke tror på det. Folk kan være skeptiske, men de fleste er veldig nysgjerrige og åpne. Interessen for dyrekommunikasjon øker kraftig. Flere og flere vil ha noen til å snakke med hestene, hundene og kattene. Man hører stadig oftere om folk som har brukt dyretolk, mener Sissel.Tar skrittet fullt ut Sommeren 2008 gikk Sissel flere av kursene på Englagård i Sverige, blant annet Medium-utdanning, healingkurs, retreat: love explosion og overflod, inspirasjon og suksess. Dette har snudd livet hennes på hodet. Nå er hun i ferd med å starte som selvstendig næringsdrivende dyretolk og kursleder på heltid..

– Jeg gleder meg skikkelig til å starte med dette. Men jeg er litt «redd» også, spesielt siden jeg sier opp jobben, selger leiligheten og satser alt på dette, sier Sissel betenkt. Likevel mener hun det er bedre å ta sjansen og tørre å gjøre det man drømmer om, framfor å vente. Smi mens jernet er varmt, er budskapet hennes.