Hvem var Jesus?

Hvem var Jesus?

En fantastisk historie er knyttet til hans liv, med jomfrufødsel, mirakler, korsfestelse og gjenoppstandelse fra de døde.

Han ble født 25. desember av en jomfru, og tre konger fulgte en stjerne og æret ham ved fødselen.  Han ble døpt da han var 30, han utførte mirakler, gikk på vannet og ble kalt Guds sønn. Han hadde 12 disipler, ble forrådet av en av dem og døde på et kors. Han var begravet i tre dager, men gjenoppstod fra de døde.    

Dette kan til forveksling ligne på historien om Jesus, men dette handler om Horus, en egyptisk gud født av Isis 3000 før vår tidsregning. I oldtidens verden er det flere gudelignende skikkelser med denne fødselsdatoen og med få unntak identiske livsløp: Greske Attis, persiske Mithra eller indiske Virishna fra 1200 f.Kr. eller Dionysos fra 500 f.Kr. bare for å nevne noen på en ganske lang liste. Selv historien om Josef i Det gamle testamente burde få varsellampene til å blinke om at dette er en vandrehistorie. Josef hadde en mirakelfødsel, hadde tolv brødre, hvorav en av dem, Juda, foreslo å selge ham for 20 sølvpenger, og han begynte sine gjerninger da han var 30 år gammel. 

 

Gammel soldyrkelse

Denne historien hadde en slik popularitet på tvers av mange kulturer i oldtiden fordi den skjuler en symbolikk omhandlende noe helt annet. Det mest naturlige å tilbe har til alle tider vært Solen, det mest opplagte uttrykket for liv og skaperkraft.  Solen gir oss årstidene, fordriver mørket, gir lys om dagen og er kilden til alt liv på jorden. I oldtiden var man ikke bare oppmerksom på Solens vandring, men også på månefasene og eklipser, samt at man hadde detaljert kunnskap om stjerner og konstellasjonene på himmelen.

Tiden omkring 25. desember har tradisjonelt vært feiret fordi Solen snur for å gå mot lysere tider. Men det skjedde andre fenomener på stjernehimmelen på den tiden. I konstellasjonen Orions belte er det tre stjerner som også av dagens astronomer blir kalt De tre konger. 25. desember danner disse en rett linje sammen med den kraftigst lysende stjernen, Sirius, også kalt Stjernen i øst. Og denne linjen peker samtidig mot Solen. Dette sammenfalt med at konstellasjonen Jomfruen steg opp over horisonten ? og derfra kommer jomfrusymbolikken. Konstellasjonen Jomfruen kalles også for Brødets hus, og Betlehem betyr direkte oversatt det samme. Betlehem er altså ikke et sted på jorden, men et sted på stjernehimmelen.

Tolket bokstavelig handler denne historien om jomfrufødsel, et barn i en krybbe og tre vise menn veiledet av en stjerne. Men hvor vise var de egentlig, når de gikk i feil retning? Det er en logisk brist i fortellingen at de kom fra øst og fulgte Stjernen i øst, men likevel gikk vestover. Bedøvet av julestemningen har ikke så mange brydd seg om denne detaljen, og man har argumentert for at historien ikke er bokstavelig, men symbolsk.

I en slik sammenheng springer fortellingen rett ut av oldtidens dyrking av Solen, med en rikdom av skjulte koder av esoterisk kunnskap spesielt knyttet til astrologien.

 

De tolv dyrekretstegnene

Ordene «sønn» og «sol» ser ut til å ha samme opprinnelse, og har på engelsk til og med identisk uttale. «The Son of God», eller «Guds sol» oversatt fra uttalen, kan bety at Jesus ikke er en person, men et symbol for Solen. At han vandret rundt med tolv disipler, tilsvarer hvordan Solen vandrer gjennom de tolv stjernetegnene i løpet av et år.

Ofte er Jesus avbildet med et kors bak hodet og med en lysende sirkel. Dette symboliser de tolv dyrekretstegnene, og de to hovedaksene som danner et kors, representerer de fire årstidene. Det samme bildet ser vi i et horoskop, med to akser og de tolv stjernetegnene i en sirkel.

Mye tyder på at det kristne korset er en paganistisk overlevering med en opprinnelse lenge før kristendommen, hentet fra astrologien.  Kristendommen har bare fortrengt gamle religioner og overtatt de samme dagene for høytider og seremonier, men erstattet ritualene med kristne. Fortsatt henger mye igjen, og til og med i Nidarosdomen og i mange kirkebygg rundt omkring i Europa finnes en stor rikdom av astrologiske symboler og særlig de tolv stjernetegnene.

 

Fiskenes tidsalder

På grunn av en slingring i jordrotasjonen og solsystemets bevegelse gjennom rommet oppstår den såkalte presesjonsbevegelsen. Dette betyr at vårjevndøgnspunktet flytter seg stadig lenger bakover i Zodiaken. Dette er et fenomen oldtidens astrologer tydeligvis var oppmerksomme på, noe som viser en imponerende astronomisk forståelse. En slik runde gjennom Zodiaken tar 25.800 år og kalles Det store år, og hvert tegn utgjør en Tidsalder på 2150 år.

Da Moses kom ned fra fjellet med De ti bud, ble han svært fortørnet over å finne folk dansende omkring en gullkalv. Dette var avgudsdyrkelse av verste sort, og gullkalven er siden blitt et symbol på grådighet, materialisme og forbrukskultur. Men også denne historien har undertoner på et dypere plan som handler om at Moses innledet en ny tidsalder og representerte overgangen fra Tyrens til Værens tidsalder. I den tidsalderen kommer symbolikken med fårehyrder og offerlam samt skikken med å blåse i bukkehorn som brukes i mange religiøse sammenhenger.

Med Jesus oppstår en flittig bruk av fiskesymboler. Han kalte seg menneskefisker, noen av disiplene var fiskere, og han mettet flere tusen med brød og bare to fisk. Denne symbolikken ser vi fortsatt hvor paven og andre geistlige bruker fiskelignende hatter, sikkert nokså uvitende om at symbolikken knyttet til Fiskenes tidsalder.

Også flere av Jesu personlighetstrekk er i overensstemmelse med hvordan dette tegnet ofte beskrives. Nestekjærlighet, uselviskhet, barmhjertighet for de svake og lidende, å bli misforstått av sin samtid og sist, men ikke minst martyrdøden er karakteristiske trekk.

 

Vannmannens tidsalder

Poenget med en tidsalder er at hele kulturen, tenkemåten og samfunnet på alle plan blir påvirket av dette tegnet. I denne sammenhengen er historien om Jesus viktig fordi han slår an tonen for nye verdier og mål. Han uttrykte de høyeste kvalitetene av Fiskenes tegn med tilgivelse, kjærlighet og opplysning og forening med det guddommelige. Dessverre gikk ikke Fiskenes tidsalder helt som forventet. Jesu budskap om å elske hverandre er fortsatt like aktuelt, og menneskeheten og den historiske utviklingen kom snarere under innflytelse av de lavere kvalitetene av Fiskenes tegn. Det førte til en lang bevisstløs periode av en europeisk mørkealder, endeløse religionskriger, slaveri, kolonialisering og menneskets fremmedgjøring ved å bli tilbehør til en maskin i den industrielle revolusjonen. 

Det er imidlertid lys i tunnelen, og vi befinner oss nå i overgangen til Vannmannens tidsalder. Dette nevnes også i Bibelen, for eksempel når disiplene i Lukas 22,10 spør Jesus om hvor de skal tilberede påskelammet. Han svarer at de skal gå til byen, og der vil de møte «en mann som bærer en krukke vann» som de skal følge til det huset han går inn i. Det er jo en grei veiveisning tolket bokstavelig, men dette handler om at etter Jesu tid kommer Vannmannens eller Vannbærerens tidsalder.

Dommedagsprofeter har særlig trykket Matteus 28,20 til sitt bryst, hvor Jesus sier at «jeg er med eder alle dager inntil verdens ende». Tar man en titt på andre bibeloversettelser, finner man for eksempel at det i King James-utgavenfra 1611 ikke står «verden», men «aeon». Det betyr tidsalder. 

Dommedag ser ut til å være avlyst, og Jesus mener at han skal følge oss til slutten av Fiskenes tidsalder og ikke til verdens ende. Det kan være greit å vite for de millioner av kristne med en hellig overbevisning om at dommedag er like rundt neste sving.

 

Korsfestelsen

Jesus og hans mytologiske dobbeltgjengeres død på korset er en makaber historie, men mindre dramatisk tolket i denne astromytologiske konteksten. 21. desember når Solen sitt laveste punkt. For oldtidens observatører så Solen ut til å stå stille i tre dager før den vandret videre. Denne begivenheten er knyttet til stjernekonstellasjonen Korset, og betydningen er at Solen «dør» på korset, er «død» i tre dager, for så å gjenoppstå og vandre videre. Denne hendelsen blir dermed knyttet til disse mytologiske guds sønner, eller Solens sønner, ved deres roller som symbolske bærere av solkraften.

Kristendommen oppstod ikke i et vakuum. Ved å utvide horisonten og betrakte andre kulturers religioner og mytologier vil vi oppdage at jødedommen og kristendommen nærmest er plagiater av egyptisk religion. Vi finner flere innslag av oldtidens mytologiske forestillinger og flere karakteristiske fellestrekk. Dåp, liv etter døden, dommedag, jomfrufødsel, korsfestelse, oppstandelse, nattverd, omskjæring og feiring av jul, påske og pinse er alt sammen overleveringer fra egyptisk religion.

 

Kristendommen

Det finnes neppe noen historisk dokumentasjon på at Jesus levde. I de få historiske verkene fra romersk tid hvor han nevnes, refereres det til Kristus. Det betyr «den opplyste», og er en tittel på en religiøs person. Det blir vagt og kan ha vært aktuelt for flere. 

Kristendommen ble til ved å trekke veksler på denne gamle solmyten. Men det ble først fart på denne nye religionen da den ble en romersk statsreligion i 300 år e.Kr. Sammen med Romerrikets gradvise oppløsning senket det seg en mørkealder over Europa.  Makthaverne hadde fått et effektivt ideologisk redskap for å holde folk i blind underkastelse av Kirken, og de brukte det. Vatikanet og den romersk-katolske kirken ble en politisk stormakt med korstog, inkvisisjon og en form for terrorreligion hvor de fleste ble omvendt ikke for å bli frelst, men for å redde livet.

Rikdommen fra den frie, vitenskapelige og filosofiske tenkningen fra grekerne gikk fullstendig i frø, og et svoveldampende røykteppe av dogmatisme mørkla europeisk kulturliv helt fram til slutten av middelalderen. Når Galilei, Kopernikus og flere entret den historiske scenen, innledet det en ny opplysningstid. Rasjonell tenkning oppstod i ruinene av fanatisme, gudsfrykt og en verden hvor gud og djevler ikke var en tro, men virkeligheten. En eksplosiv vitenskapelig utvikling og et blomstrende kulturliv fulgte i kjølvannet og la grunnlaget for en ny verden, med teknologisk utvikling, industrialisering og moderne kultur. Kristendommen ble sekularisert og mistet gradvis jerngrepet på fri meningsdannelse, og kjemper en stadig tøffere kamp mot vitenskap og rasjonalitet.

 

Solen som verdens lys

Ved å erstatte Solen, den opprinnelige og opplagte kilden til livskraft, med en mytologisk person, har vi mistet mye av kontakten med den naturlige verden, og vier blitt fremmedgjort overfor planetene, stjernene og det øvrige kosmos. I tillegg er en dypere esoterisk kunnskap blitt undertrykt, eller snarere med hensikt blitt gjort utilgjengelig for folk flest. Det er paradoksalt at kristne regner astrologi og stjernetydning som djevelens verk. Glemt eller fortrengt er deres egen gallionsfigurs Jesus sin fødsel under en stjerne. Og når vismennene fra øst i originaltekstene kalles for «magus», som betyr stjernetyder, er det grunn til å anta at de var astrologer. Astrologi har fortjent en langt høyere status i kristelige kretser, men dette er noe som makthaverne vil at folk skal holde seg langt unna. De vet at her ligger nøklene til den virkelige forståelsen av livets mysterier.

Da kirken steg til maktens tinder, gikk denne kunnskapen under jorden, men den har bestått som en skjult understrøm i europeisk tankeliv helt fram til vår tid. Den har vært kilder til inspirasjon for flere berømte forfattere, kunstnere og religiøse mystikere, Shakespeare, William Blake og vår egen Henrik Wergeland for å nevne noen få.

Ved å tolke de jødisk-kristne mytologiske historiene bokstavelig fremfor å se den dypere skjulte symbolikken, har det blitt vanskeligere å tilegne seg universets iboende guddommelige kraft på en selvstendig og vitenskapelig måte. Kirken fremstiller det guddommelige gjennom et mytologisk filter skapt for å koble ut selvstendig tenkning og slavebinde de troende til absurde mytologiske forestillinger som utgis for å være sanne. Det gjør sunn fornuft og religion til uforenelige motsetninger, og gjør at man er svært handikappet i balansekunsten mellom det bokstavelige og symbolske i Bibelen. At Jesus er verdens lys, er et symbol ? det helt opplagte er at Solen er verdens lys.