Prem Devi gir menneskene et budskap

Prem Devi gir menneskene et budskap

Lysbærer av Gudinneessensen

Bergenserinnen med det klingende navnet Prem Devi Grytten, er jevnlig å finne på alternativmesser rundt om i landet. Her selger hun sine fargerike klær og har «workshops» som en introduksjon til kvinnekraft og gudinnekursene hun holder. Om vinteren reiser hun til Bali for å arbeide uforstyrret og meditere.

Prem Devi Grytten er i Kongsberg i anledning den årlige Alternativmessen. Det er en nydelig, solvarm vårdag. Den fargerike damen vekker utvilsomt oppsikt iført sine egenproduserte og lette silkeklær. Devi kom hjem fra Bali 4. mars og har allerede rukket å delta på alternativmesser i Bergen, Trondheim og nå altså i Kongsberg. I tillegg har hun holdt selvutviklingskurs i Mo i Rana.

 

Vendepunktet

I kolleksjonen til Prem – Devi Design – finnes det motiver fra alt som nordlys, engler, delfiner til indianerørner. Devi benytter seg av flere forskjellige teknikker når hun lager klærne.– Motivene som jeg maler, monteres på plagg som jeg syr selv eller som jeg får andre til å sy for meg. Noen plagg kjøper jeg ferdig for å kunne variere i modeller, uttrykk og størrelser. Ingen plagg er like. En av teknikkene jeg bruker er å male på selve stoffene. Noen ganger er jeg inspirert av nordlyset, andre ganger ild, havet eller bølgene på Bali. Jeg liker best å male motiver fra steder jeg har vært rundt om i verden, men jeg får også inspirasjon gjennom meditasjon, forteller 43-åringen og viser frem et nydelig veggteppe med motiv av nordlyset.– Først gang jeg opplevde nordlyset var i Tromsø. Det ble en overveldende opplevelse, og jeg funderte på hvordan jeg skulle klare å gjenskape dette fantastisk vakre lyset i klærne mine. Oppskriften på hvordan jeg skulle gjøre det kom til meg detaljert, sier Prem, som foruten klær og tepper, også lager bilder, smykker, vesker, sjal og puter. Kreativ har hun alltid vært.– Jeg har jobbet som blomsterdekoratør og konkurrerte også i blomsterdekorering. Her fikk jeg utløp for kreativiteten min. Men jeg hadde et ønske om forandring i livet mitt. Da butikken skulle stenge, passet det perfekt å gå 100 prosent inn for selvutviklingskole. Det åpnet opp en kjent verden fra barndommen, som jeg hadde fortrengt fordi jeg ville være som alle andre og passe inn i et A4-liv, noe som innebar å holde inne både livsglede, lengsel etter frihet, følelser og det ekte levende og skapende i meg. Etter å ha lest Alkymisten, visste jeg hva jeg måtte gjøre. Jeg tenkte at jeg heller fikk være annerledes og utenfor. Jeg var jo ikke lykkelig slik det var. Jeg har heller ikke angret et sekund på den beslutningen! Nå fikk det bære eller briste. Det var ingen vei tilbake. Etter flere år med selvutvikling som kursdeltaker og veileder, solgte jeg leiligheten min. Jeg ville leve slik jeg følte så sterkt for. Jeg reiste på oppdagelsesturer og møtte mange fantastiske mennesker som var «frie» og hadde så mye kjærlighet å gi. Men jeg startet også på en indre reise som er ustoppelig og grenseløs. Det kan være spennende å reise i forskjellige dimensjoner. De mest fantastiske stundene er når jeg opplever å være «ved bevissthet,» den mest naturlige tilstand som ikke kan beskrives med ord, men som er en helhetsopplevelse av ubunden kjærlighet, visdom, fred og enhet av alt som er.

 

Reiseglad

Prem Devi har lånt en leilighet mens hun er på Kongsberg. Her kan vi i fred og ro snakke sammen. Prem serverer eple og kanelte med honning mens hun forteller videre om sitt liv og virke:– Mesteparten av året bor jeg i Blomsterdalen utenfor Bergen. Her har jeg leid et lite kårhus uten varmtvann. Huset er ikke isolert, så i stedet for å sitte fryse her i nord, pakker jeg heller kofferten og reiser til Østen om vinteren, sier hun spøkefullt og legger til at kårhuset ellers fungerer helt fint.I desember, januar og februar hvert år, oppholder Prem seg i utlandet. Sist vinter var hun både i Thailand, India og på Bali. De siste årene har Bali vært fast base. Den reiseglade damen har opplevd hele 26 land på sine reiser.– Jeg begynte å reise da jeg var ferdig på ungdomsskolen. Jeg hadde fått sommerjobb en måned og fikk nok penger til en interrailbillett og tok turen nedover i Sør-Europa. I begynnelsen reiste jeg alltid sammen med en venninne eller en kjæreste. En gang var jeg sammen med en venninne i Roma, måtte jeg reise hjem alene for å jobbe. På turen hjem fra Roma til Bergen traff jeg mange spennende mennesker og, og da sa jeg til meg selv: «Dette skal jeg gjøre igjen!»Men til Bali reiser Prem alltid alene og for å jobbe:– I og med at jeg går inn i meditasjon og jobber innenfra og ut, er det viktig med stillhet og ro. Her hjemme er det så mange forstyrrelser. På Bali er det verken noen som ringer eller regninger som må betales. Jeg pleier i tillegg å ta en to ukers ferie når jeg først er der nede. Da leier jeg meg gjerne et sted utenfor allfarvei og lever mer primitivt.

 

Fantastiske Bali

– Hvorfor valgte du å reise til Bali?

– I 1990 var jeg i India hvor jeg møtte en lærer – en opplyst dame – Shanti Mayi fra USA. Hun skulle til Australia og så videre til Bali for å holde noe som kalles Satsang (sammen i sannhet), der det ble pratet om å se gjennom illusjonene og komme seg inn i den man egentlig er. Jeg syntes dette var fascinerende. Da jeg traff denne damen, var det nesten som å komme hjem. Jeg følte at det var dette jeg hadde lett etter hele livet. Jeg reiste hjem og gjorde en del forandringer, før jeg reiste etter til Australia og Bali. Jeg hadde med meg maleutstyr, for jeg ville finne et sted hvor jeg kunne sitte og jobbe, forteller Prem, og viser frem bilder fra det hun betegner som sitt andre hjemland. Prem elsker å ta bilder, og hun leter etter hjerter i naturen. Noen ganger kan hun finne et hjerte i et enkelt bananblad, sand, en trestamme, eller som i dag: Et hjerte manifesterte seg i en stein utenfor leiligheten da vi var i gang med fotograferingen.– Etter to dager på Bali kjente jeg at her hadde jeg lyst til å tilbringe mye tid. Stedet med sine mennesker, et deilig klima og selve energien på øya i tilegg til at Bali har en fantastisk, feminin og skapende energi. Siden av har jeg reist tilbake til Bali hvert år. Stedet jeg jobber best heter Ubud, som er en by midt på Bali. Bali er bygget opp slik at det er en by som driver med sølv, en med trearbeid, en med maling og så videre. Ubud er byen for billedkunst. Der har jeg det jeg trenger for å gjøre arbeidene mine i en liten landsby utenfor Ubud. Jeg pleide å bo i rismarkene hvor det nesten ikke var folk. Når jeg mediterer, er jeg avhengig av at det ikke er bråk rundt meg. Jeg må også sørge for å ha både kjøleskap og badekar tilgjengelig, for når jeg vasker ut fargene i tøyet, må jeg ha skikkelig kaldt vann. Da må jeg bruke kjøleskapet til å kjøle ned vannet mens jeg bruker badekaret til å vaske ut fargene, forteller Prem med innlevelse.

 

Kjærlighetsenergier

Når Prem fordyper seg i meditering og maling, slår skapergleden ut i full blomst. Motivene kommer nærmest av seg selv.– Ulike energier blir kanalisert inn i de ulike motivene. Da jeg malte delfiner, kom det en høy sang som bare måtte ut. Jeg var vannet som delfinene boltret seg i. Med egyptiske symboler var det som om jeg fikk forelesning, og med indiske symboler hadde jeg en indre dialog. Da den indianske ørnen åpenbarte seg – sirklende over leirbålet – hørte jeg trommingen i det fjerne. Det sterkeste er kjærlighetsenergien som kommer fra engler. Jeg kan få et syn av en engel som kommer og sier noen ord. Da blir jeg fylt av en ubeskrivelig og altoppslukende kjærlighet. Felles for alt jeg maler, er at det kanaliserer kjærlighetsenergier fra forskjellige dimensjoner og plan, sier Prem, som har fått mange positive tilbakemeldinger fra folk som bruker klærne hennes. De gir ikke bare uttrykk for at plaggene er vakre og gode å ha på seg, men at det skjer magiske ting. – Når healingen og kjærlighetskraften i plagget aktiveres, fylles jeg av glede og takknemlighet. Jeg har mer enn én gang stått målløs når et klesplagg og eieren «finner» hverandre!

 

Religion

– Hvorfor valgte du navnet Prem Devi?– Det var ikke jeg som valgte navnet. Jeg hadde venner av meg som hadde vært i India og fått et sanskrit – et spirituelt navn – men jeg hadde ingen interesse av det på det tidspunktet. Da jeg var i Rishikesh i India møtte jeg Shanti Mayi personlig. Da hun spurte om jeg ønsket et sanskrit navn, føltes det riktig. Shanti Mayi fortalte meg at Prem betyr ubunden kjærlighet og at Devi betyr gudinne på sanskrit. Hun sa at min vei var å elske alt, og det innebar også at jeg måtte gå inn i meg selv og se hva jeg ikke elsket med meg selv. Utfordringen begynte allerede i 1999, forteller den sympatiske damen, som har et nesten overjordisk vesen som utstråler både indre trygghet og masse kjærlighet. – Lengselen etter kjærlighet, enhet og meningen med livet mitt, har alltid spilt en sentral rolle. Jeg har ofte hatt en følelse av at det folk har sagt, ikke helt stemmer med det de mener og føler. Jeg har også lurt på hvordan vi kan mene og tro at vi kjenner sannheten og veien, og at det er den eneste sannhet! Hva med resten av verden som har andre sannheter og veier? Hvem har rett og hvorfor har de rett? Dette er spørsmål jeg har stilt. Og ikke minst – hva er meningen med livet mitt, hvem er jeg egentlig og hvorfor?Bali er den eneste hinduistiske øya i Indonesia. Beboerne står imot sterke krefter som ønsker å gjøre Bali muslimsk. Prem er døpt i den norske kirke og står fortsatt der. Hun synes kjærlighetsbudskapet i kristendommen er fantastisk fin, men hun er likevel uenig i mye av det kirken har gjort.– Tror du på reinkarnasjon?– Jeg har hatt mange opplevelser som indikerer at jeg har hatt tidligere liv, og jeg har hatt regresjoner hvor jeg har sett forskjellige ting. Men nå har jeg kommet dit at jeg tror mindre og mindre på hjernen. Nå kan jeg ikke være sikker på noe lenger, sier hun og ler.

 

Om synskhet

– Da du sa du hadde fortrengt noe i barndommen, hadde du åpne sanser som barn?– Jeg husker jeg som treåring sto på plenen utenfor der vi bodde og spurte «de i himmelen» om hva jeg hadde gjort galt som var blitt sendt ned til jorden. Her var det jo bare kaos, og menneskene gikk rundt og sa og gjorde vonde ting mot hverandre. Selv om de smilte, kunne jeg føle at de var leie seg inni seg. Englene var min trygghet i mange år. – Er du synsk?– Det er så mange som påberoper seg synskhet og så viser det seg at ikke alt de sier stemmer. Jeg har sett og hørt mye, og det er folk som har kalt meg synsk, men jeg vil ikke kalle meg det selv. Jeg satt på stranden på Bali da det kom en blind dame forbi. Hun var kjempeåpen. Jeg fortalte litt om mitt liv og hun fortalte litt om sitt. Jeg fortalte henne hvor hennes begrensninger var i forhold til forskjellige ting. Det var helt naturlig. Så kom mannen og lurte på hva vi snakket om. Damen ønsket at jeg skulle si noe om ham, og så sa jeg det. De to hadde oppsøkt et medium der nede, og hun hadde betalt masse penger for å få høre akkurat det samme som jeg sa. Etterpå laget vi et mantra. Det førte til at hun gråt i et kvarter og fikk ut sin lengsel, forteller Prem.

 

Lengter til Bali

Når Prem er hjemme i Norge, kjører hun alltid rundt med sin egen bil, en Suzuki Vitara 1996-modell. Bilen står parkert i garasjen, og er fullastet med klær som hun har med seg til messen på Kongsberg.– Jeg har butikk i bilen, og jeg har blitt grådig flink til å pakke. Jeg får med meg masse klær når jeg er ute og reiser, sier Prem litt stolt. Denne kvelden skal hun bruke til å forberede morgendagens alternativmesse. Det er alltid en viss forventning og spenning knyttet til disse messene. Til høsten blir det nye kurs og messer før hun igjen reiser tilbake til Bali.– Jeg har fått noen balinesiske venner. Det tok noen år før de skjønte at jeg ikke var som alle de andre turistene, men at jeg var her for å jobbe og meditere. Balineserne har fått all den kjærligheten de trenger i sin oppvekst. De mener at når de blir født, kommer de direkte fra gudene, og det er om å gjøre og holde på gudene og gi dem kjærlighet, sier Prem, som innrømmer at hun lengter litt tilbake til Bali, men at hun har det fint også her i Norge. For ikke så lenge siden ble hun tante til lille Julie, og det er stort.– Hun er jo litt min da, røper hun fra dypet av sitt hjerte.

Teen er fortært og intervjuet er over. Vi har blitt enige om å ta en middag og noen siste bilder i byen. Jeg må innrømme at det er sjeldent å ha et så hyggelig selskap. Prem poserer ved elvebredden. Vann har alltid fascinert henne.– For ett og et halvt år siden «kom» det en bok til meg. Den handler om vann som kommer i en eller annen form og har en reise i naturen. Jeg kan kanskje tolke det slik at det blir en bok med tid og stunder… Kanskje den blir manifestert en dag. Jeg leker også med tanken om å arrangere turer til vakre Bali. Litt selvutvikling, masse påfyll og nytelse. Nå er det Kvinnekraft og Gudinneessens-kursene jeg brenner for. Her er det blant annet frigjørende dans, bevissthetsøvelser og deeksja overføring som er noen av redskapene for å komme «hjem» i deg selv, slik at du kan skape livet ditt fra kjernen og ikke begrensningen. Magiske ting skjer, eller kanskje jeg kan si at naturlige ting skjer!