Tove Sveen er født med klarsynte evner

Tove Sveen er født med klarsynte evner

Ydmykhet er den største styrken

Tove Sveen (40) er best kjent som Tamara. Hun er utdannet fysioterapeut og tar imot klienter i Trondheim sentrum i tillegg til å arbeide på teletorg. Tove ser bilder og framtidige hendelser. I dag bruker hun sin utdannelse kombinert med healingevner og klarsynthet når hun behandler sine klienter.– Jeg er ingen spåkone, forklarer Tove alvorlig. – Jeg er et medmenneske som brenner for å hjelpe andre mennesker. Så enkelt kan det faktisk være! Toves klarsynte evner har alltid vært med henne, men hun ble først bevisst dette i voksen alder. Som lita jente kunne dette være forvirrende. Hun følte seg ofte voksen i forhold til andre barn. Heldigvis hadde hun en normal familieoppvekst, og ble ikke behandlet annerledes enn andre. Tove Sveen fikk navnet Tamara allerede da hun var ei lita jente. – Min mamma pleide å kalle meg for Tovemora – noe min lillebror hadde vanskelig for å uttale. Det var han som begynte å kalle meg for Tamara, og siden har navnet blitt hengende ved meg, så navnet er ikke noen mystiske greier. I dag fortrekker jeg å bruke kjælenavnet mitt, smiler Tove.
 
– Kan du selv velge når du skal bruke ditt klarsyn – eller dukker det opp bilder helt uventet?
 
– Begge deler faktisk, svaret Tove. – Når jeg jobber bevisst, «skifter» jeg kanal. Man kan nesten si at jeg slår på den spirituelle kanalen. Hjernebølgefrekvensene endrer seg og da får jeg inn symboler, bilder, farger, lukt, følelser, steder, navn og beskjeder. Men av og til kommer syner eller lukter av seg selv uten at jeg bevisst skifter kanal. Jeg husker godt en ettermiddag jeg satt på bussen på vei hjem fra jobb. Plutselig kjente jeg lukten av brent plast. Jeg kikket rundt meg for å se hvor lukten kom fra, men kilden var ikke å finne på bussen. De andre passasjerene satt rolig som om ingenting hadde skjedd, så jeg bare lot det passere. Da jeg kom inn døren hjemme, slo den samme lukten imot meg. Det var sønnen min som sammen, men en kamerat hadde varmet nudler og glemt å skru av kokeplata. Oppå plata var det smeltet et litermål ut over hele komfyren. Heldigvis gikk det bra og jeg kom hjem i tide før det fikk utviklet seg til en brann, sukker Tove lettet.
 
– Er det ikke skremmende med slike opplevelser? – I grunnen ikke. Jeg tar kun inn det høyeste lys og energi. Da jeg begynte å arbeide med mine evner ga jeg universet beskjed om at jeg ikke vil ha negative krefter, onde ting eller død. Hjertet mitt vil rett og slett ikke tåle det, sier hun.

 

Teletorg

Når Tove arbeider bruker hun ingen andre hjelpemidler enn sine evner. – Jeg kanaliserer når jeg arbeider. Jeg får setninger i hodet som kunden jeg snakker med skal ha og skjønner meningen med, som Tove som stort sett kontaktes i forbindelse med spørsmål rundt kjærligheten. 

– Mange som kontakter meg har spørsmål om kjærlighet. Vil vi bli sammen, kommer drømmepartneren snart, og ikke minst vil vedkommende gå fra sin partner og bli sammen med meg? Spørsmål rundt utroskap er jeg veldig tilbakeholden med. Jeg vil ikke «gå inn» og snoke på andre. Jeg skal hjelpe vedkommende som ringer meg, men jeg kan absolutt hjelpe med råd om hvordan du selv kan takle situasjonen du er oppe i på en best mulig måte.

– Føler du at rådene dine blir fulgt? – Mange gjør det, men det er alltid den som ringer som selv må bestemme hvordan de vil leve livet sitt. Noen har på forhånd bestemt seg for hva de vil høre. Når det ikke stemmer med det jeg kanaliserer, hender det at de blir sure og slenger på røret. Det blir et press både for meg og for kunden, men jeg kan ikke fortelle eventyr. Jeg forteller det som jeg får inn – og ikke noe annet. Jeg kan ikke misslede kunden, det kunne jeg ikke drømme om. På den andre siden skal man ikke være for påståelig i det yrket jeg har. Jeg legger vekt på å være ydmyk. Alle kan nemlig ta feil.

 

Uten hat

Tove har ikke evnen i seg til å føle misunnelse, nag eller hat. – Jeg er født sånn, og det kan være både en velsignelse og en byrde, sukker Tove. 

– Det blir en byrde på den måten at det tok meg lang tid å forstå at andre mennesker innehar de følelsene og hvordan de transformerer seg til handlinger. Samfunnet i dag er blitt en evig konkurranse. Det igjen skaper vinnere og tapere. Jeg prøver å få fram et budskap om at alle bør komme fram med det beste de har uten at de skal behøve å føle seg som tapere. Det er faktisk lov ikke å være perfekt, sier Tove og smiler, men rister likevel litt på hodet. 

– Vi blir påvirket av hverandre og blir som en saueflokk – og vi velger helst den største flokken. Dette er organisert religion og media påvirkningen et godt eksempel på. Jeg er i mot gurudyrkelse og alle former for organisert religion. Det er viktig at hver enkelt blir bevisst og begynner å bruke sin egen tankegang. Stopp opp og spør deg selv: Hva er det min sjel lengter etter? Selv er jeg religiøs, jeg vet at det finnes en skapende kraft og at den kraften jobber gjennom meg som en kanal. I tillegg har jeg hjelpere som guider meg. Dette har kommet godt fram de siste årene, sier Tove som plutselig kommer på noe og begynner å le.

– Det hender min hjelper blander seg inn når jeg hjelper andre. Han er veldig humoristisk, og en gang jeg behandlet en klient hjalp han meg i overkant mye. Da sa han at det er meg han egentlig skal hjelpe, og at han skulle sende regningen i posten til klienten min, ler hun.

 

Forutbestemt yrke

Tove tok utdannelsen i fysioterapi i Berlin. Dagen etter murens fall, det vil si 10. november 1989, hadde hun eksamen. – Det var ville tilstander og det ble feiret lenge den kvelden. Jeg bestod likevel eksamen, smiler Tove. 

– Men jeg viste allerede som liten hva jeg skulle bli. Da jeg var 8 år pleide jeg å be en aftenbønn som min mormor hadde lært meg. Jeg husker jeg var veldig bekymret for hva jeg skulle bli når jeg ble stor, og jeg ba en inderlig bønn den kvelden om å få vite det. Det var en sterk bønn. Den natten våknet jeg og hørte en klar stemme som sa: «Fysioterapeut!» Ved frokosten neste morgen måtte jeg spørre hva en fysioterapeut var, men mamma var ikke helt sikker. Hun trodde det var en som masserte. Men det ble jo fysioterapeut jeg ble. Som ung hadde jeg lagt det på hylla og tenkte på psykologi eller biologi – men jeg hadde et kall. Det var da jeg begynte å jobbe som fysioterapeut at jeg oppdaget at jeg også har varme hender, sier Tove som kjenner fysisk på sin kropp hva som feiler pasienten. Et eksempel på det er at når hun møter til intervju har hun problemer med halsen. Hun kikker nærmere på meg og tar meg på halsen. Røyker du, spør hun. Jeg må innrømme at jeg gjør det. – Den slimete halsen din skyldes røyken. Da er det vel din hals jeg kjenner. En halspastill fikser den saken. Men du bør tenke på å slutte å røyke, smiler hun.

 

Må hjelpe

– Jobben min i dag er et kall jeg har fått – både som fysioterapeut og som klarsynt veileder. Dersom jeg ikke hjelper andre, brenner jeg inne med kraften som har blitt gitt meg, og min egen varme og kjærlighet til mennesker. Når jeg i perioder ikke jobber med mennesker blir varmen i hendene og føttene så voldsom at jeg må kjøle meg ned med isposer! Jeg  simpelthen hjelpe – og jeg vil nå ut til så mange som overhodet mulig! Det er meningen at jeg skal være der jeg er i dag. 

– Hvordan kan du hjelpe best? – Jeg tenker veldig helhetlig. Det er viktig å få med seg både kropp og sjel – både trening, avslapning og det spirituelle. Derfor jobber jeg på en klinikk. Det er viktig for meg ikke å framstå som en sjarlatan. De fleste med akademisk utdannelse snakker ikke om at de har vært hos en healer, det er litt tabu, i alle fall ennå. Men det spirituelle er i ferd med å bli mer stuerent – og jeg står inne for hva jeg kan og ikke kan, smiler Tove. 

– Får du alltid svar når du kanaliserer? – Noen ganger opplever jeg at jeg det stopper opp. Men erfaringen min sier at da har kunden fått vite det han skal. Da må de opplysningene som har kommet fram tas tak i før vedkommende kan komme seg videre og få vite mer.

 

Prøvesmak

Jeg legger meg på benken til Tove. Jeg skal få en prøvesmak på hva hennes evner er god for. – Du er sliten om dagen og trenger lys og påfyll av energi, begynner hun med.Det stemmer på en prikk. Etter en flyttesjau har det røynet på med kreftene. Men det kan kanskje være lett se på et menneske? Man trenger ikke å være synsk for å skjønne det. Men så begynner Tove å prate om fortiden min. Hun treffer på spikeren til den minste detalj. Jeg kjenner nakkehårene reiser seg. Litt latter hører også med, for Tove har plutselig begynt å snakke som en nordlending. Hun bruker mitt språk, som er langt hardere og tøffere enn hennes egen trønderdialekt. Tove ser min personlighet og tanker som om hun skulle lese en oppskrift. Det er spennende i seg selv, men hva med framtiden? 

– Jeg ser du har en mann i tankene, men han passer ikke helt til deg uansett hvor mye du er overbevist om det i dag. Han er faktisk litt vissen i forhold til deg. 
Jeg klarer ikke å la være å le. Måten hun legger fram sine syner på er så konkrete og direkte at jeg føler meg avkledd og naken. – Neste år dukker det opp en mann – ha spesielt Valentinesdagen notert bak øret. Du skal se at det kanskje skjer noe superromantisk den dagen. Jeg krysser fingrene for at Tove er like flink til å lese framtiden som hun er til å se fortid og nåtid!

Du kan lese mer om henne på www.klarsyntetamara.no