GOD, GAMMELDAGS SPÅKJERRING!

GOD, GAMMELDAGS SPÅKJERRING!

Ingerd Rød Lerøy har 20 års erfaring.

Ingerd Rød Lerøy (57), på teletorget bare kjent som Inger, er fra Vestlandets perle Bergen. De siste 20 årene har hun jobbet heltid under tittelen «god, gammeldags spåkjerring». Når hun spår, tar hun utgangspunkt i det som er her og nå, for så fokusere på framtiden. Som en bergenser seg hør og bør er hun direkte, presis og ærlig i sin kommunikasjon. På tross av at Ingerd er vaskekte vestlandsjente fra Bergen, møter Medium henne i hovedstaden Oslo. Hun er på ferie og har satt av tid til et intervju. Kortene hun bruker når hun arbeider, har hun med seg, og de kommer raskt fram og på bordet. 
 
– Jeg bruker vanlige bordkort. Den gangen jeg lærte meg å spå i kort, var ikke tarotkort så vanlige som de er i dag. Siden har jeg holdt meg til bordkortene, akkurat som ei god, gammeldags spåkjerring, ler Ingerd hjertelig. 
 
– Du har ikke noe imot å kalle deg selv for spåkjerring?
 
– Nei, det har jeg ikke. Det er jo det jeg er! Jeg kan ikke kalle meg for synsk, for jeg ser ikke i bilder. Jeg bruker kortene, og så føler jeg på ting. Derfor pleier jeg også å henvise kunder til andre når de ønsker å finne igjen ting som er forsvunnet. Det hender jo at jeg får opp bilder, men det er ikke der jeg har min styrke. Det er lettere å vise hva jeg mener, i stedet for å forklare, sier Ingerd, mens hun begynner å stokke kortene sine. – Mens jeg spår deg, kan du jo se hvordan jeg jobber. Hvilket stjernetegn er du, spør hun meg. 

 

Detaljer

Ingerd har ikke spurt om andre detaljer enn hvilket stjernetegn jeg er. Hun stokker kortene og legger dem ut på bordet mens hun begynner å prate. 

– Det jeg ser, er at du har mange venner, et åpent hjem og et stort hjerte. Du får høre om en mann... Herfra kan jeg ikke dele med dere lesere hva Ingerd sa om livet mitt. Hun traff den berømte spikeren på hodet. Ikke bare spikeren, men spiker etter spiker! Jeg blir sittende med øynene festet på notatblokken mens jeg iherdig noterer alt hun sier, mest for ikke å gi for mange ubevisste tilbakemeldinger gjennom uttrykk i fjeset mitt, et blikk, et smil – eller hva som helst. Hun bretter ut livet mitt slik det ser ut i dag – hva som er viktig for meg, og hva som opptar tankevirksomheten min. Hun bor i Bergen, jeg bor på Østlandet – hun har ingen mulighet til å vite det hun likevel avslører om meg. Ingerd skifter fokus fra dagens situasjon til det som kommer. Hun ser hendelser jeg vet kommer til å skje, som for eksempel en kortere reise i sommer. Forskjellen er at jeg nå vet hvordan disse hendelsene vil foreløpe. Forandringene som hun ser komme på sensommeren, er faktisk meget sannsynlige. Planene er allerede klare. Nå vet jeg at det blir en positiv forandring, og kan med stor trygghet fortsette planleggingen.

 

Ærlig og direkte

Det er ingen myte at bergensere prater mye, og når de gjør det, er det direkte og ærlig tale. Det er en egenskap også Ingerd har. Hun er ikke på noen måte brautende eller uhøflig. Likevel høres hun bastant ut. Det handler ikke om at hun mener å være det, det er bare det at hennes erfaring tilsier at hun ikke vil utnytte tiden og pengene til en kunde som ringer på teletorget. 

– Det finnes de som ringer, som bruker sine siste kroner på kontantkortet sitt, og da gjelder det å komme til saken og ikke gå rundt grøten, ler Ingerd. 

– Men jeg tror faktisk at det er dette kundene vil ha. De vil ikke høre om tidligere kjærlighetsforhold som gikk dukken, og som har satt sine spor i følelseslivet deres. Dette er de jo allerede smertelig klar over. Det jeg bruker å gjøre, er at jeg stokker og legger opp kortene tre ganger. Det tredje og siste viser meg tid – når og i hvilken rekkefølge ting skjer for kunden. Jeg kaller det for tidslegget, forklarer Ingerd.

– Tid anses for å være vanskelig når man jobber med det abstrakte. Hvordan er din erfaring med dette?

– Min erfaring er at man kan se sånn cirka når ting vil skje. Det er vel heller sjelden at det ikke har stemt.

 

Mange menn

– Hva er det vanligste folk spør deg om når de tar kontakt med deg?

– De fleste spør om kjærlighet og økonomi, smiler Ingerd. – Men jeg har faktisk ganske mange mannlige kunder som ringer meg, som forretningsfolk som ringer før de tar store avgjørelser for firmaet de jobber i. Der er tidslegget veldig gunstig å bruke. Se for deg at en kunde har tenkt å gjøre store forandringer i et firma, investere mye penger, nye prosjekter og så videre. Da kan det være en fordel å vite om det er mest gunstig å sette ideene ut i livet med en gang, eller om det er best å vente litt. Eller for den saks skyld la det være. En fast kunde gjennom mange år, en viktig forretningsmann som har flyttet firmaet utenlands, ringer meg alltid dersom han skal gjøre forandringer i firmaet sitt. 

– Har du mange faste kunder?

– Jeg har noen faste. Det er veldig hyggelig og en stor tillitserklæring. En som ringte nettopp, fortalte at nå var det tolv år siden han hadde ringt meg første gang. Slikt er veldig moro, smiler Ingerd. 

– Hvorfor tror du at så mange menn ringer til deg?

– Det vet jeg ikke sikkert, men jeg tror det må være måten jeg kommuniserer på. Kort, presis, direkte og detaljert. En spade er en spade – og det er et språk menn forstår. 

Alltid hatt evner

Før Ingerd begynte å arbeide på teletorget, spådde hun kunder over telefon mot fast betaling. Det var sånn det måtte gjøres før teletorget ble opprettet. Evnene til å spå har hun alltid hatt med seg. Hennes far hadde også evner, men det ble det ikke snakket om hjemme.

– Min far kunne blant annet finne vann med søkepinner, men han valgte å ikke bruke evnene sine noe særlig. Dette var veldig fremmed hos min mors familie. Det kan jo hende at mine evner ligger i genene. Da jeg lærte å spå i kort for mange år siden, sa læreren at jeg måtte ha noen andre evner også på grunnlag av hva jeg sa og kunne forutsi. Jeg har alltid fått høre opp gjennom årene ting som «Hvordan kunne du vite dette på forhånd?». Det jeg helt sikkert vet, er at jeg healer når jeg har folk i den andre enden av tråden. Jeg har for eksempel roet mange eksamensnerver og andre stressende situasjoner der kunden har følt seg rolig og opplagt etter samtalen.

– Er det mange kunder som ringer tilbake for å fortelle hvordan det har gått med dem og spådommen?

– Det er veldig mange som ringer tilbake. Likevel skulle jeg ønske at det var flere som ringte meg for å fortelle hvordan det gikk. Det er jo ikke enkelt å ta kontakt når de møter motgang. Men det er vel logisk at man ringer når man har det som verst. Det er da man trenger å høre at det er noe godt i vente. Høre om muligheter og valg som framtiden vil bringe, grunner Ingerd. 

 

Verst og best

– Hva er det beste med å være spåkjerring?

– Jeg er stolt av å være spåkjerring, og har aldri fått pepper for å være det heller. Det finnes mange eksempler på at folk med evner innenfor det alternative har måtte tåle ukvemsord enten fra familie, venner, naboer eller media. Det å bestemme over egen arbeidstid er det aller beste med jobben min. Jeg kan arbeide når jeg har overskudd og har noe å bidra med til kundene. Det er en enorm frihet i å kunne bestemme selv og føle at jeg kan velge å arbeide når jeg er på topp. 

– Hva er det verste med jobben din?

– Det verste er helt klart å få selvmordskandidater på tråden. Da er det ikke lett å skulle få dem til å se lyset igjen. Da skulle jeg ønske at de hadde ringt meg litt før. 
Ingerd grunner litt før hun fortsetter. 

– Jeg har faktisk reddet et liv en gang. Jeg fikk en kunde som jeg hørte snøvlet da hun snakket. Jeg spurte om hun hadde drukket alkohol. Hun svarte at hun hadde tatt piller. Jeg fikk henne til å gi meg sitt telefonnummer heldigvis. Politiet tok meg alvorlig da jeg ringte, og fikk tatt affære og reddet livet til vedkommende. Det er jo i sånne stunder man føler at jobben gir mening – selv om det er ille mens det står på.

 

Tøffe tak

Ingerd har fått erfare sin del av motgang og sorg i livet.

– Veldig mange av dem som har samme jobb som meg, har vært gjennom traumer selv. Jeg tror vi trenger denne erfaringen for å kunne hjelpe andre mennesker med traumer. Vi møter kundene våre menneske til menneske og ikke som hverken lege eller psykolog. Vi har gått det som kalles livets skole. Mitt store traume i livet var da jeg mistet min sønn på tretten måneder i en drukningsulykke i 1987. Ingerd trekker pusten, og slipper den ut igjen med et stort sukk. Hun snakker om det, men minnene er ikke lette å bære.

– Hva tenkte du da ulykken skjedde? Hvordan jobbet du deg gjennom en slik tragedie?

– Jeg tenkte ikke i det hele tatt. Jeg bare sørget. Alt var svart i mange uker. Men jeg måtte ta meg sammen og åpne øynene for det jeg fortsatt hadde i livet mitt. Da jeg åpnet øynene mine, så jeg min datter på tre år som trengte meg. Hun var jo ei lita livsglad jente, som på tross av at hun var så liten, skulle takle at hun ikke lenger var storesøster.

– Tror du alle med evner har gjennomgått traumatiske opplevelser?

– Jeg tror alle må ta sin del av store eller små traumer i løpet av livet. For eksempel er det ikke til å unngå at noen opplever dødsfall hos en av sine nærmeste. Jeg tror i bunn og grunn at evnene er gitt til den enkelte for at de skal hjelpe andre mennesker.

– Hvem tro du har gitt oss mennesker disse evnene?

– Jeg har beholdt min barnetro, så det forteller vel alt om hvem jeg tror det er.

 

Spår ikke ektemannen

Ingerd er gift og har to døtre og tre barnebarn.– Mannen min har nektet meg å spå ham mer etter at jeg gjorde det en gang for mange år siden, ler Ingerd. – Jeg fikk rett i det jeg sa, og det vil han ikke ha noe av. Han vil ikke vite. Det må man jo respektere. Mine døtre vil heller ikke at jeg skal kikke i kortene for dem – og det gjør jeg heller ikke. Men når jeg ser at jeg skal bli bestemor i mine egne kort, må jeg jo få lov til å ringe og spørre… Det stemte, det. Hun hadde fått bekreftet dagen før at hun var gravid, og skulle vente med å fortelle det for å overraske familien ved en senere anledning. 

– Hva brenner du for i det daglige?

– Jeg er veldig glad i håndarbeid, strikking og brodering. Men hekling blir gresk for meg. I tillegg er jeg glad i å lese. Det blir for det meste alternativ litteratur.

– Har du en drøm du vil skal gå i oppfyllelse? 
Ingerd tenker seg om før hun sakte begynner å riste på hodet.

– Jeg har i grunnen ikke det. Jeg har det veldig godt. Jeg engasjerer meg i nærmiljøet, at ungene har en trygg gangvei til skolen. Jeg er på møter og uttaler meg i pressen. Nå har ungene hjemme endelig en trygg skolevei. I tillegg har jeg barn og barnebarn som opptar meg mye. Jeg er nok så heldig at jeg har det veldig godt med meg selv og trives. Da kan jeg holde fokus på kundene mine.

– Er det noe du angrer på i livet?

– Jeg angrer mest på at jeg ikke tok mer skolegang da jeg kunne. Det har jeg angret på mange ganger. Men jeg får jo ny lærdom gjennom kundene daglig på telefonen, avslutter hun.