Jobber med åndeverdenen

Jobber med åndeverdenen

- Jeg har et stort ansvar

Anne Fehn (51) har i de siste årene jobbet aktivt som medium, og er veldig ansvarsbevisst overfor kundene. Jobben, som Anne ser på som helt naturlig, gjør hun for å kunne hjelpe mennesker i sorg. Av og til kan det være godt å få kontakt med en avdød slekting eller venn for å kunne belyse alle ubesvarte spørsmål man ofte blir sittende igjen med når noen blir borte. Oslo-jenta Anne Fehn har alltid hatt evner til å kommunisere med den andre siden. Som så mange andre i hennes situasjon la hun lokk på sine mediumistiske evner i ungdomsårene.

– Når man er i tenårene, er det viktigste å passe inn. Det krever veldig mye av et enkeltindivid i den alderen å skille seg ut, spesielt i tenårene når vi er i ferd med å forme oss selv, er det tryggest å gjøre som alle andre. Sånn er det jo med oss mennesker – vi er en del av flokken, og vi tror livet flyter best dersom vi bare ikke blir stemplet som rare. På den tiden fortrengte jeg derfor evnene mine – jeg stengte de av på en måte.

– Hvordan fikk du åpnet opp og hentet fram evnene dine igjen?

– Da jeg i 2001 mistet min mamma, hadde jeg allerede fått mange signaler på at jeg burde ta i bruk evnene mine igjen. Jeg begynte på kurs for å lære hvordan jeg skulle bli sikrere på meg selv og hvordan jeg skulle bruke evnene mest mulig riktig. Det var Iris Hall som sertifiserte meg som medium. Det inspirerte meg veldig, smiler Anne. – De siste årene har jeg vært aktiv i blant annet Norsk Spiritualist Forening. Foreningen er for spirituelle mennesker som tror det er liv på den andre siden. I dag holder jeg også kurs for foreningen. Jeg jobber med nybegynnere og dem som kan litt. Jeg tror som utgangspunkt på at alle har det mediumistiske i seg, men at evnen må utvikles. Det jeg kan bidra med, er å gi et verktøy til å trene opp intuisjonen samt kunnskap om når man har kontakt.

– Er det ikke helt tydelig når man har kontakt med den andre siden?

– Noen tror at de skal se dem fra den andre siden som en vanlig mann i gaten. Men slik er det ikke. Noen få virkelig gode medier «bare» hører eller føler kontakten. Dette er veldig individuelt og krever trening og meditasjon.

 

Stort ansvar

– Det er et stort ansvar man har når man arbeider som medium, understreker Anne. – Jeg føler noen ganger at jeg har skremmende mye makt over et annet menneske. Derfor er de etiske retningslinjene veldig viktige for meg. Det er sårbare mennesker som kontakter meg, ofte er det mennesker i sorg. Min oppgave er ikke å skremme folk. Det er flere som kommer til meg og forteller at de er blitt fortalt av et medium at de tiltrekker seg klebeånder. Liv kan bli ødelagt dersom vedkommende tror på dette. Det er faktisk også ganske vanskelig å rette opp i dersom vedkommende opplever dette som en sannhet. Noen kan gå så langt som å få forfølgelsesvanvidd. Derfor er jeg glad for at myndighetene nå planlegger mer kontroll av den alternative verdenen. Jeg tror absolutt det er på sin plass.

– Når man kommer til deg for å få kontakt med noen på den andre siden, kan du med sikkerhet påkalle og få kontakt med rette vedkommende?

– Jeg kan ikke «bestille» personer fra den andre siden, for det er ikke jeg som kontrollerer hvem som kommer igjennom. Men nå er mediumbegrepet etter min mening blitt veldig utvannet. Om jeg skal sette ord på det, vil jeg si at jeg jobber i midten. Det er de på den andre siden som bestemmer hva eller hvem som kommer igjennom med et budskap. Mange spør om framtiden, og det kan godt komme svar på det, men det er ikke jeg som bestemmer det. Den som spør, må faktisk ta det som kommer gjennom meg. Jeg jobber ikke med å spå framtiden, jeg jobber med åndeverdenen, understreker Anne.

– Jeg er av den oppfatningen at det jeg blir bedt om å si, er en pekepinn på et valg som kan tas – men ansvaret for å leve livet ligger hos den enkelte.

 

Bevis

– Kjenner klienten alltid igjen vedkommende som kommer igjennom fra åndeverdenen?

– Det som er viktig for meg, er å kunne gi bevis på hvem det er som kommer igjennom. Derfor ønsker jeg også å vite minst mulig på forhånd om både klienten og hvem de ønsker å komme i kontakt med. Bevisene kan være mange og varierte. Opplysningene et medium skal gi, er noe de umulig kan vite på forhånd, men som stemmer med fakta. Som medium er det min oppgave å tolke informasjonen jeg får – og selvfølgelig kan jeg noen ganger tolke feil.

– Hva om det dukker opp noen fra den andre siden som klienten overhodet ikke ønsker å snakke med? Anne smiler.

– Jeg pleier alltid å spørre om det er noen vedkommende ikke vil skal komme igjennom. Faktisk slippes de da ikke igjennom. Det er ofte en trygghet i å vite dette. Likevel vil jeg understreke at det ikke er noe skummelt med åndeverdenen. Jeg har aldri opplevd onde kontakter når jeg jobber. Ondskapen tror jeg vi mennesker produserer her på jorden. Jeg har hatt kontakt med personer som har vært psykopater da de levde. Men når jeg kommer i kontakt med dem, er ondskapen de bar inne i seg, helt borte. De kan faktisk be om unnskyldning for hvordan de oppførte seg da de levde.

– Får du alltid kontakt med åndeverdenen, eller hender det at du ikke får kontakt når du arbeider?

– Jeg ber alltid om å få hjelp. Selv om jeg det hender at jeg merker prestasjonspress, har det så langt gått bra hver gang.

 

Målet er perfeksjon

Anne tenker seg litt om før hun fortsetter med å prøve å forklare hvordan det er å jobbe som et medium – med åndeverdenen.

– Ofte får jeg spørsmål rundt personer som har begått selvmord. Det hersker en villfarelse om at de som velger å ta sitt liv, går hvileløse rundt omkring. Dette stemmer ikke. De går over til den andre siden på lik linje med alle andre. De har gått over i lyset og møtt sine egne. Anne rister litt på hodet før hun fortsetter.

– Det finnes altfor mye skremselspropaganda fra for eksempel kristendommen. Jeg tror ikke på himmel og helvete – jeg tror utelukkende på det gode. Målet med livet her på jorden er perfeksjon, slik jeg ser det. Det er altfor mange som frykter helvete. Uttrykket «du skal elske din neste som deg selv» understreker at vi skal være like. Men hva i all verden er i veien med å være seg selv? Jeg mener toleranse er det viktigste. Du kan tro og mene akkurat hva du vil, men aller viktigst er det å akseptere hverandre, uavhengig av tro, rase eller andre forskjeller, forteller Anne, som definerer perfekt med at målet er å være god mot alt og alle. Rett og slett å leve i harmoni med seg selv og naturen, og være fornøyd med det. Forståelsen av at kjærligheten finnes i alt, og at det er det eneste som betyr noe.

– Det er da vi er. Vi må ikke glemme at vi mennesker også er ånd når vi er på jorden – det samme som vi er på den andre siden. Alt er en læreprosess for å finne harmoni og kjærlighet.

 

Begge bena på jorden

Anne har begge bena godt plantet på jorden selv om hun arbeider med åndeverdenen. Hun jobber ikke med åndeverdenen 24 timer i døgnet.

– Jeg har jobbet som reiseleder i Spania i 12 år, og har vært i samme firma i over 32 år. Det er ikke sånn at jeg går nedover Karl Johan og ser en hærskare av ånder, ler Anne. – Da skulle jeg blitt rimelig sliten til slutt! Jeg snakker faktisk ikke så lett om jobben jeg gjør som medium. Det å stille opp til intervju i dag er for meg å bryte en barriere.

– Er du redd for negative reaksjoner?– Jeg har vært det, men er ikke det nå lenger. Det kan jo lett oppfattes som en sær ting å holde på med. Men evnene mine er en realitet, og barna mine synes jo dette er helt naturlig. Det beste med å stå fram er at jeg når fram til flere og kan gjøre flere mennesker godt. Jeg merker jo at jeg får mer energi av å arbeide som medium, men det vil alle kjenne seg igjen i når de jobber med noe de brenner for. Det er så godt å kunne hjelpe noen med å forstå at deres avdøde lever videre på den andre siden. Mange får følelsen av å bli et nytt menneske etter å ha fått den bekreftelsen i en seanse.

– Hva er den verste siden ved å jobbe slik du gjør?

– Faktisk vurderer jeg noen ganger om jeg skal fortsette eller ei. Det er mange som blir skremt av enkelte i denne bransjen. Men samtidig gir jeg håp og ser forandringen i et menneske når de føler seg trygge på at åndeverdenen ikke er noe skummelt eller farlig. Da kjenner jeg i hele meg at det er verdt det. Bransjen har et frynsete rykte, men hva får jeg gjort med det? Det er trist, men da får jeg gjøre min jobb så ærlig og godt jeg kan.