Indianerne har fått nytt håp

Indianerne har fått nytt håp

Joseph Reuben Silverbird er fredsambassadør for FN

Et varmt smil i et strålende ansikt møter oss i lobbyen på Hotell Contintental i Oslo. Det er Joseph Reuben Silverbird, en kjent Apache- og Cherokee-indianer fra Arizona. I februar var han i Norge for fjerde gang for å delta på alternativmesser i Larvik, Bergen, Ålesund og holde seminar på Jessheim. I USA hører og ser man lite om indianere i mediene. Hvis de i det hele tatt er omtalt, er det som regel negative nyheter om alkohol- og narkotikamisbruk, overvektsproblemer, vold og selvmord. Blant hvite amerikanere har respekten for indianere aldri vært stor. I Europa og Norge er det motsatt, her har indianerne stor respekt blant folk flest. Mange europeere er interessert i deres kulturarv – kanskje fordi vi erkjenner at de er opphavet og den dyrebare delen av Amerika. Noe av forklaringen kan være at amerikanske historiebøker favoriserer hvite menns bragder. I Europa har ikke dette skjedd i like stor grad, vi kjenner indianernes tragiske historie og har sympati for dem. 

– Hvite amerikanere lever i fornektelse. Landet de går og sover på ble stjålet med makt. Jeg vet ikke hvilke andre forklaringer du har hørt. Det er slik det ble gjort. I dag må indianerne i Amerika kalle seg amerikanere, men de er ikke amerikanere, sier Silverbird alvorlig.

 

Sinn i reservater

Han sammenligner indianernes historie med hva som kunne skjedd dersom Hitler fikk fortsette å kontrollere Norge etter andre verdenskrig. Da ville vi ikke fått landet vårt tilbake, og vi ville bodd på et fremmed sted med gjerder og vakter. Vi måtte hatt tillatelse til å gå ut. Silverbird tenker på tiden med avstengte reservater for indianere, som ble omringet av soldater helt til tidlig på 1900-tallet.

– Med tiden ville også dere sett etter veier til overlevelse, for dere ville vært ulykkelige. Alt dette ville ført til alkoholisme, narkotikamisbruk, overvekt og selvmord, mener han. Av omtrent 2.1 millioner indianere i USA lever 800.000 fortsatt i reservater. Silverbird er motstander av reservatene, som han mener har ført til segregasjon og negativ forskjellsbehandling av indianere i forhold til andre beboere i USA.

– Vaktene og gjerdet er borte, men indianernes sinn er fortsatt i reservat, en konsentrasjonsleir, et fengsel. Derfor har vi disse problemene, mener Silverbird. 

 

Obama anerkjenner indianere

President Barack Obama, fjorårets vinner av Nobels fredspris, har fått en spesiell status blant indianerne. Inntil han ble president hadde ingen annen president i USA anerkjent indianere eller uttrykt omtanke for deres velferd i sine taler.

– Jeg er ikke flau for å si at dette var den første gangen jeg noen gang støttet og stemte for en president i Amerika. Obama er den første amerikanske presidenten som har gitt indianerne tid, og den første som har hatt mot til å snakke åpent om indianerne i sine kampanjer, sier Silverbird, som tror tidligere presidenter unnlot å snakke om indianere fordi de var redd for å miste stemmer. Ett år etter at Obama ble valgt, 5. november 2009, holdt han en tale for indianernes sak på «Tribal Nations Conference» i Washington DC. Talen er lagt ut på You Tube, og her sier han blant annet:

– Få har vært ignorert av Washington så lenge som innfødte amerikanere, våre første amerikanere. Vi kjenner historien vi deler. Det er en historie markert av vold, sykdom og fattigdom. Traktater ble misligholdt. Løfter ble brutt. Dere ble fortalt at deres religion, land, kultur og språk ikke var deres og skulle tas vare på. Det er en historie vi må erkjenne hvis vi skal bevege oss fremover. Indianere rangerer lavest på nesten alle velferdsstatistikker i USA. Omtrent en fjerdedel lever i fattigdom. Arbeidsløsheten i reservatene er fra 50 til 90 prosent. Over 14 prosent av boligene har ikke elektrisitet og 12 prosent har ikke tilgang til rent vann. Tenåringsgraviditet, selvmordsrater og antallet som dropper skolen er på toppen sammenlignet med alle andre befolkningsgrupper i USA. Obama har lovet å ta tak i problemene og gjøre så godt han kan. I juni 2009 gav han også indianerne en nasjonal merkedag. 27. november er nå offisielt «Native American Heritage Day» i hele USA. Tidligere var det kun California og South Dakota som hadde en merkedag for indianerne.  

 

Dype sår fra fortiden

Silverbird er overbevist om at forklaringen på indianernes problemer ligger i tapene fra fortiden. Hvite europeere kom til Amerika og tok fra dem landet og utnyttet dem. Sårene sitter dypt i de aller fleste indianere. Hver eneste dag kjenner de på fornærmelsen av å bli kalt en «indian», en betegnelse som stammer fra Christopher Columbus da han kom til Amerika og trodde han hadde kommet til India. Navnet «indianer» er egentlig en spøk, som stadig blir vitset om i USA. Det er også forvirrende for indere (fra India) i USA, siden ordet «Indians» på engelsk både referer til indere og indianere.– Indianerne har ikke verdighet og stolthet i Amerika. Du kan skjule temaet og kjempe kriger for Amerika som en indianer, men det gjør deg ikke til en amerikaner. Det spiller ingen rolle at det er 575 ulike nasjoner av indianere i Amerika, som Cherokee, Apache, Hopi, Lakota, Nakota, Tlingit. I de fleste hvites øyne er vi alle indianere. Inntil de har et sted de symbolsk kan kalle sitt eget, vil de mangle stolthet og verdighet, sier Silverbird.Hvis indianerne skulle fått landet sitt tilbake, ville regjeringen i USA ikke bare gitt land, men også total frihet og uavhengighet til de 575 indianernasjonene. USA ville fraskrevet seg all kontroll og myndighet over dette landet. 

 

USA skylder milliarder

Da den amerikanske regjeringen tok kontroll over indianernes eiendomsretter i 1887, ble indianerne garantert å få alle inntektene fra landet deres. Regjeringen lovte å avsette alle inntektene fra landet i et fond til det beste for indianerne, i Native American Trust Fund. Med årene ble forvaltningen av fondet overlatt til det som nå er BIA, Bureau of Indian Affairs. Bare småbeløp har dryppet tilbake på indianerne, men de store pengene er borte. Dette på tross for at det ble funnet store olje- og mineralskatter på indianernes land. BIA har ikke oversikt over hva pengene er brukt til. I ettertid er det avdekket at store summer har gått til helt andre formål, blant annet for å redde New York fra skattekrise, og til å rette opp bilfirmaet Chrysler da de nesten gikk konkurs. Indianerkvinnen Elouise Cobell startet et etterforskningsarbeid med en gruppe advokater og gikk til rettssak mot staten i 1996. De kom frem til at USA skylder indianerne over 100 milliarder dollar. Rettsaken har pågått i mange år med anker og forskjellige dommere. Noen av dem ble byttet ut fordi de favoriserte indianerne. I juni 2008 gav dommer James Robertson ordre om at staten skylder indianernes fond 455 millioner dollar. Dette er bare en liten brøkdel av summen staten ble saksøkt for. Etter 13 år i høyesterett ble saken avsluttet i desember 2009. Regjeringen ble dømt til å betale tilbake 1,4 milliarder dollar til fondet. Av dette skulle hver indianer få 1500 dollar, altså cirka 9000 kroner. I tillegg skal regjeringen investere 2 milliarder i eiendom for indianerne og 60 millioner i et indiansk utdanningsfond. Saken ble avsluttet med at regjeringen måtte betale 4-5 milliarder dollar totalt, selv om påstanden var på 20 ganger høyere.

– Å vinne var ikke nok. Indianerne fikk ikke hva de skulle fått. Jeg kaller det ikke stolthet. Jeg synes det er galt. Og dette skjer i dag. Det er drefor har vi så store problemer med alkohol, narkotika, overvekt og selvmord, mener Silverbird.

 

Håpefull om fremtiden

Selv om mye arbeid gjenstår for å bedre indianernes velferd, ser fremtiden mer lovende ut nå. Silverbird mener Obama har åpnet døren for at indianerne skal ha mulighet til å kjempe for sine retter i Amerika.– Obama har gitt dem håp, akkurat som han har gitt resten av verden håp. Da han ble innsatt, hadde han hele verden med seg. For dette alene fortjener han Nobels fredspris, for å bringe håp til mennesker. Mange mener at han ikke fortjente det: «Det er fortidlig, hva har han gjort? Hva har han bevist?» Jeg beklager, han gav oss håp – det er noe, sier Silverbird. Selv snakker han mye om både fred og kjærlighet på sine konferanser rundt om i verden. Gjennom sine taler, sang og fortryllende fløytespill ble han utpekt som Fredsambassadør for FN gjennom sangen og fløytespillet. En person ble begeistret, og sørget for å invitere ham til en stor spirituell konvensjon under FN. Etter konvensjonen fikk ham et sertifikat fra FN der han ble utnevnt til fredsambassadør. Silverbird har talt, spilt og sunget på mange store konvensjoner for fred i London, New York, for FN i Geneve og i Washington DC for 1,5 millioner mennesker. Hans oppgave som fredsambassadør er simpelthen å snakke om fred for små og store forsamlinger. Dette gjør han lekent og lett, med stor overbevisning.

 

Nærkontakt med naturen

På Silverbirds seminarer på Alternativmessene i Norge og ellers i verden forteller han mennesker hvor innflytelsesrike og sterke vi er, og at vi ikke innser hvor mye kraft vi egentlig har inni oss. Ved å strebe daglig etter å representere verdier som kjærlighet, takknemlighet, healing og respekt i våre ord og handlinger, får vi tilgang til denne styrken. Indianeres livssyn er preget av en sterk samhørighet med naturen. Det å uttrykke takknemlighet for Moder Jords gaver og respekt for naturen er svært viktig for dem. Ifølge indianernes livssyn er frihet det å leve i nærkontakt og fri utfoldelse med naturen. De vet at det er dette som gir livsglede og mening. Torsdag 11. februar var Silverbird hovedgjest i programmet «Den andre siden» på FEM, hvor de snakket om livet etter døden. Her kom budskapet hans som perler på en snor:

– Vi indianere tror vi lever kun for å besøke jorden. Vi er ikke redde for å dø. Indianerne tar en dag av gangen. Når du vandrer i skjønnhet, hvordan kan du gjøre noe galt? Den som tenker positivt lever lengre. Hver dag er nydelig, hver dag er viktig. Hver dag når vi våkner, skal vi takke, sa Silverbird med sitt varme åsyn. Midt i disse klimakrisetider har vi mye å lære av indianernes verdier. Vi kan la oss inspirere av Silverbird ved å styre alle våre handlinger etter takknemlighet for naturens skjønnhet, Moder jords gaver og respekt for naturlovene. I vår høyteknologiske datalalder lever mange fjernt fra naturen, og de har glemt at de største gavene er gratis.

– Mennesker i dag er veldig siviliserte. Vi har valgt å leve med Nintendo, Play Station og TV, og vi velger å snakke med mobiltelefoner i stedet for å snakke med hverandre, sier Silverbird. Hans anmodning til oss er derfor såre enkel: Besøk hverandre oftere; vis respekt for naturens skjønnhet; og gå flere lengre turer ute i naturen.

Joseph Reuben Silverbird:
·         Sønn av Nedhni Apache vismann og en Cherokee medisinkvinne. 
·         Foredragsholder, fløytist, sanger, komponist, produsent, healer og  aura-leser.
·         Er aktivt med som fredsambassadør i Universelt Fredsforbund under FN, og reiser verden rundt for å snakke om fred og kjærlighet.
·         Har hatt dialog med stjerner som Dalai Lama, Yasir Arafat, Bill Clinton, Al Gore, guvernør John B Connelly, Bobby Kennedy, Goldie Hawn, Bono og Diana Ross. 
·         Forfatter av «Two Sides of Life», en selvbiografi med hans syn på historien om et forsøk på systematisk utryddelse av en hel folkegruppe, urbefolkningstro, myter og spiritualisme og metoder for selvutvikling. 
·         Har spilt inn flere CD-er: «Meditation – Flute & Healing Words for Stress Relief», «Indian Circle», «The World in Our Eyes» og «Shaman Spirit». 

Indianere i USA:
·         Det er omtrent 2,5 millioner indianere i USA, og de er de fattigste av alle de etniske gruppene i USA. Rundt 800.000 av dem lever i reservat.
·         Det er cirka 575 indianerstammer i USA. Den største stammen er Cherokee-indianerne med en befolkning på nesten 730.000. Andre store stammer er Navajo, Choctaw, Sioux, Chippewa og Apache.
·         Det finnes omtrent 150 ulike indianerspråk. 
·         Det er rundt 310 indianske reservater i USA. De som lever i reservat  må følge føderalt lovverk. De kan stemme i nasjonale valg og være med i det amerikanske militæret. I tillegg må de følge stammelover og velge stammeledere.
·         Selvmordsraten blant mannlige indianere mellom 15 og 27 år er 12 ganger høyere enn gjennomsnittet i USA.

(Kilder: BBC, US Census Bureau, Barack Obama, Wikipedia)