Hamp

Hamp

- Den glemte matvaren

Noen forbinder hamp med tau, mens andre forbinder det med hasjplanten Cannabis sativa. Men at hamp er en næringsrik og nyttig matplante har lenge vært ignorert. Mathamp er nemlig utrolig sunt for oss.
 
Hamp (cannabis sativa) er en svært gammel kulturplante som har vært brukt til alt fra mat til produksjon av biler. Arkeologiske funn beviser bruken av hampfibre allerede i Kina for over 6000 år siden. I Europa er det funnet hampfrø i graver fra 500 f.Kr. og i flere yngre graver. Selv Osebergdronninga fikk hampfrø med seg da hun ble gravlagt rundt år 850 e.Kr.Hamp har lange tradisjoner som medisinsk urt. Ulike cannabispreparater inngår både i indisk ayurvedisk og kinesisk tradisjonell medisin. Hampblomster og -blader har vært brukt i religiøse ritualer på grunn av plantens euforiske effekt, blant annet innen hinduisume, zoroastrisk religion og blant sjamaner. Hasj, cannabis eller marijuana består av tørkede blader, blomster, blomstertopper og/eller stilker fra cannabis sativa. Nettopp fordi denne typen hamp brukes som rusmiddel, har alle typer hamp fått et ensidig og nokså ufortjent negativt fokus. Industriell og kommersiell mathamp er laget av spesielt utvalgte Cannabisplanter som produserer mye fiber og minimalt med THC, som er det hallusine stoffet i hasj. Cannabis i denne formen, som mathamp og industriell hamp, har en hel rekke bruksområder. 
 
 
Full av livsviktig næring 
 
Hampfrø (fructus cannabis) er nøttefrukten fra cannabis sativa. De inneholder ingen psykoaktive stoffer som THC, i motsetning til tørkede hampblader og -blomster. Frøene er i stedet fulle av nyttige næringsstoffer. De brukes i mat og for å fremstille matolje og mel.Hampfrø inneholder alle de 20 aminosyrene kroppen trenger, inkludert de ni livsviktige aminosyrene. Proteininnholdet i skallede hampfrø er ekstremt høyt, på 25-33 prosent. I planteriket overgås det bare av AFA-alge, spirulina og fytoplankton. I dyreriket kan det sammenlignes med kjøtt, fisk og eggehvite. Frøene er en av de beste kildene for to essensielle fettsyrer vi ikke kan leve uten, omega-3 og omega-6. Sammenlignet med alle andre frøoljer, har hampfrøolje det høyeste innholdet av essensielle fettsyrer. Omega-3 er viktig for å styrke hjernecellene og bedre hukommelsen. Hampfrø har den største konsentrasjonen av omega-3 som finnes i planteriket. Om du ikke spiser fisk, kan hampfrø sørge for at du likevel får nok av både omega-3 og omega-6. I tillegg er frøene en veldig god kilde til den essensielle fettsyren GLA (gammalinolensyre), som har stor betydning for flere viktige funksjoner i hjernen. Hele hampfrø er en god kilde til en rekke vitaminer og mineraler, som kalsium, kalium, jern, fosfor, magnesium, kopper og B-vitaminer. Hampfrø med skall er fiberrike og gode for fordøyelsen. 

 

Hampfrø i matlaging

Det finnes flere typer matvarer basert på hampfrø. Frøene fås kjøpt med eller uten skall, knust til hampmel og pulver, kaldpresset til hampfrøolje eller som hampsaus laget av hampfrø, havsalt og vann. Hampfrø kan spises rå eller lett ristet. Spre dem utover salaten eller ha dem i desserter. De kan også blandes i frokostblandinger eller spises med yoghurt. Bruk dem gjerne i bakverk, som brød, rundstykker og kaker. Men husk at for å bevare det sunnet fettet i frøene, bør de ikke varmes opp over 180 grader. Sjokoladekake med hampfrø gir en annerledes sjokoladekake med sprø biter inni. Lager du smoothie med hampfrø får du en proteinrik og næringsrik drikke med masse sunt fett. Hampfrø med skall kan spires. Hampfrø uten skall har en mildere og har en enda mer nøtteaktig smak enn de med skall. Disse har også et høyere innhold av proteiner og fett, fordi de inneholder mindre fiber og karbohydrater. Ulempen er at frøene er mer utsatt for oksidasjon når skallet er fjernet. For å hindre at fettet i frøene harskner er det derfor viktig at frøene er godt forseglet og at de står i kjøleskapet etter åpning. Anbefalt daglig inntak av hampfrø er 2 spiseskjeer (30-40 gram). 

 

Slitesterkt fiber

Før den industrielle revolusjonen var plantefiber fra hamp langt mer utbredt. Hamp vokser veldig raskt og har et sterkt plantefiber. Planten gir 250 prosent mer fiber enn bomull og 600 prosent mer fiber enn lin når det vokser i samme jord. Både lin og hamp ble dyrket i Norge i mange hundre år. Tidligere hadde mange gårder egen produksjon av plantene. Linet ble brukt til klær og tekstiler som duker og sengetøy. Hampen ble brukt til arbeidsklær fordi det var så slitesterkt, og til seilduk. Produksjonen av fibrene var veldig arbeidskrevende. Men da den industrielle revolusjonen inntok Norge på slutten av 1800-tallet, fikk man kjøpt ferdigprodusert bomull. Da tok produksjonen av lin og hamp slutt her i landet. Nå finnes ingen kommersiell produksjon av plantefiber i Norge, og det foregår minimalt med forskning på området. Selv om hamp er mindre utbredt i Vesten enn før, brukes det fortsatt til tauverk, tekstiler, papir, lerret, bygnings- og isolasjonsmateriell, kosmetikk og plastikkerstattende produkter. Hamp kan fint brukes som erstatning for trevirke i papirproduksjon, hvor det gir rundt fire ganger større utbytte per areal enn skog, samt bedre papirkvalitet. Det brukes også til forskjellige typer eteriske olje og drivstoff.