Klarsynt med fokus på veiledning

Klarsynt med fokus på veiledning

Linda Thorstensen kjent fra «Jakten på den 6. sans»

Linda Thorstensen (49) var ikke selv bevisst på hvor sterke evner hun er i besittelse av før hun vant den første sesongen av «Jakten på den 6. sans». I dag driver hun Englehjørnet i Kongsberg hvor hun bruker sitt klarsyn og sine mediumistiske evner til å livsveilede andre.

Da Medium reiser til Kongsberg for å møte Linda, er det to spente journalister som legger ut på reisen. Jeg jobber vanligvis alene, men i dag har jeg med meg redaktør i Medium, Leif Kristiansen. Linda tar imot oss i hennes egne jobblokaler som hun har kalt Englehjørnet. Stedet har en innbydende atmosfære, noe Linda selv har skapt gjennom sin trivsel på jobben.

– Før jeg startet Englehjørnet jobbet jeg 28 år i barnehage. Jeg savner fortsatt ungene, men ikke selve jobben, ler hun. – Men det er fordi jeg i mange år drømte om å få jobbe med det jeg gjør i dag. Jeg kan med rette si at min drøm ble virkelighet. Jeg visste egentlig ikke hvor mye jeg kunne gjøre ved hjelp av evnene mine før jeg vant «Jakten på den 6. sans,» forteller Linda. Jeg spør Linda om hun kan «spå» Leif. Linda ler litt mens hun rister på hodet.

– Jeg spår ikke, understreker hun. – Jeg forteller det jeg ser, så får vedkommende selv avgjøre hva informasjonen skal brukes til. Hun ber om å få en gjenstand fra Leif som han har på seg. Leif fisker fram lommeboken sin og rekker den til Linda. Hun legger den i fanget og plasserer hånden oppå.

– Jeg holder en gjenstand som tilhører vedkommende jeg skal se nærmere på. Det kalles «psykometri» forklarer Linda. Blikket til Linda blir fjernt. Hun fokuserer ikke på noe utenfor seg selv. Hun er gått over til å kommunisere med sitt indre.

 

Passet påskrevet

– Du synes synd på deg selv, begynner Linda. Leifs øyenbryn forsvinner opp i pannen. Det er opplagt at han føler seg truffet. Linda får ikke med seg Leifs reaksjon. Hun er fortsatt fokusert innover. Hun fortsetter.

– Heldigvis er du klar over dette selv, for da kan du også gjøre noe for å endre på det. Denne følelsen skyldes mye et tidligere forhold du har vært i med en dominerende dame. Dette vil du etter hvert gi slipp på og du går videre. Fortid er fortid, understreker Linda og setter øynene i Leif. Han smiler. Selv om ordene treffer hardt, så stemmer de.

– Du skal heve prisen på deg selv. Bare det beste er godt nok for deg. Det skal du begynne å fortelle deg selv hver dag! Når du er ute og handler, skal du ikke kjøpe klær på salg. Kun det beste. Bevis for deg selv at du fortjener det beste. Så må du finne ut hva du vil ha i et forhold. Still deg selv spørsmålet, og finn svaret på hva som er viktig for deg i et forhold. Skriv ned de tingene, og vik ikke en tomme! Ikke la deg dingle med. Det er du ferdig med, smiler Linda. Linda trekker pusten dypt og slipper den igjen med et dypt sukk. Nå inntar hun rollen som veileder og rådgiver.

– Husk på én ting. Du kan ikke forvente noe i ditt neste forhold. Det er du som har ansvaret for at du har det bra. Ikke partneren din. Ingen andre heller, for den saks skyld. Du må sette krav til hvordan du vil ha det, på samme måte som din partner vil ha sine krav. Det bør være et forhold som er jevnt fordelt med å gi og ta.

 

Tyrann mot deg selv

– Når vi synes synd på oss selv, hva er det egentlig vi gjør mot oss selv da, spør Linda. – Jo, vi plasserer oss i offerrollen. Det er ingen andre som kan plassere oss der. Da er vi jo faktisk en tyrann mot oss selv, fortsetter Linda.

– Alt som finnes i livet ditt er noe du selv har invitert inn. Det er en mening med alt. Ingenting er tilfeldig, om du vil si det på en annen måte. Det vi alle bør huske på i langt større grad enn vi gjør i dag, er at det er oss selv som er hovedpersonen i livet vårt. Ingen andre kan fortelle deg hva du skal føle. Følelsene er dine, og de er rasjonelle for deg, selv om de kan være irrasjonelle for andre. Når vi tar et oppgjør med noen, er det viktig å gå ut i fra seg selv. Vær så subjektiv som det er mulig. Si heller «Jeg opplever det som om» eller «jeg ser det på denne måten» i stedet for å si «når du gjør sånn og sånn, da er det sånn og sånn». På samme måte som at ingen kan hevde å vite hva du føler, kan heller ikke du påstå å vite hva andre føler. Linda understreker hva hun mener med at det er følelsene som styrer oss mennesker.

– Noen ganger kan det se ut som vi handler irrasjonelt. Men når det kommer til stykket så er det ikke så irrasjonelt likevel. Vi gjør det vi føler at vi må gjøre. Mange kan si «jeg handlet i desperasjon». Jeg mener at denne desperate handlingen er handlekraft som vi mennesker er i besittelse av. Vi aner at noe er i gjære, og vi handler i forhold til det. Leif har skjønt tegningen. Han må sette seg selv i førerrollen i sitt eget liv. Som singel mann er det noe annet han verker å få spurt Linda om.

– Hva kan du se om kjærligheten framover, spør han spent. Det er tydelig at vår litt skeptiske redaktør føler at Linda er inne på rett spor. At hun vet hva hun snakker om. 

– Bare så det er klart. Jeg forteller deg hva jeg ser. Det kan gi deg en pekepinn på hva som kommer. Hvilke valg du har. Men hva en klarsynt forteller deg er ingen fasit. Du har alltid valget selv.

 

Ungdomsårene

Leif får høre mer om sine framtidige muligheter på kjærlighetsfronten. Uten å røpe for mye, så kan det sies at det ser lovende ut.

– Du velger selv om du vil være pingle eller mann, ler Linda. Jeg kan ikke leve livet ditt for deg. Det får du gjøre selv, sier Linda som var ukjent for de fleste fram til hun meldte seg på «Jakten på den 6. sans» i 2008.

– Jeg ble ikke bevisst på evnene mine før helt i slutten av 30-årene. Når jeg husker tilbake til ungdomsårene så vet jeg at jeg fornemmet ting allerede da. Jeg visste for eksempel dersom en kjæreste hadde tullet med noen andre. Selvfølgelig nektet de at de hadde gjort noe sånt. Det resulterte i at jeg sa til meg selv at jeg tok feil. Jeg undertrykte mine egne fornemmelser. Likevel har jeg fått bekreftet alt i ettertid, smiler hun. – For ti år siden begynte jeg med kurs innen healing og litt tarot. Det jeg sa stemte, men fortsatt turte jeg ikke å kalle meg selv for klarsynt. Jeg greide ikke helt å forstå hva jeg egentlig gjorde. Det var ikke før jeg meldte meg på «Jakten på den 6. sans» at jeg skjønte hva jeg egentlig kunne. Linda smiler litt for seg selv.

– Det var ei venninne av meg som oppfordret meg til å melde meg på. Jeg ville ikke. Jeg mente selv at jeg ikke er klarsynt. Jeg hadde ingen forventinger da jeg meldte meg på. Etter hvert som jeg kom meg videre i programmet, syntes jeg det var veldig skummelt å prestere foran kamera. Jeg måtte virkelig utfordre meg selv til å gjennomføre det. Jeg måtte snakke hardt til meg selv. Jeg slo meg til ro med at jeg verken er bedre eller dårligere enn de andre deltakerne, så jeg lot det stå til og jobbet så ærlig som mulig. På finaledagen visste jeg, smiler Linda. – Jeg fikk en indre fred og ro. Jeg følte at jeg var sterk og i besittelse av masse pågangsmot. Etterpå kan jeg ikke si noe annet enn at jeg er stolt av meg selv. Mest fordi jeg greide å overvinne frykten og bruke klarsynet framfor fornuften så bra som jeg gjorde. Jeg fikk virkelig erfare at når jeg prøvde å være fornuftig, gikk det absolutt ikke bra. Jeg er veldig takknemmelig for den muligheten media har gitt meg til å fremme det jeg jobber med. Når det er sagt, så er det jeg selv som har gjort jobben, smiler Linda.

 

Her og nå

Linda jobber som medium, klarsynt, meditasjoner, holder kurser og foredrag i tillegg til å jobbe på Teletorget. Men hun «spår» ikke.

– Når jeg jobber med andre mennesker, gjør jeg det 100 prosent. Selv om noen kan nekte på det jeg sier til å begynne med, viser det seg som oftest at jeg har rett. Derfor pleier jeg å oppfordre folk til å være så åpne som mulig når de velger å bruke penger på meg og den veiledningen jeg kan gi. Vær klar over at vi ofte må gjøre en jobb med oss selv for å komme videre i livet. Det koster, men det blir så mye bedre dersom vi gjør noe med problemet i stedet for å la det være. Da farer liver forbi med oss selv på tilskuerbenken. Sånn skal det ikke være. Alt handler om å være til stede her og nå. Det er veldig mange i dag som er forvirret, rørete og susete. Det skyldes at de sitter fast i fortiden, eller streber etter hvordan de skal leve i framtiden. Her og nå, sier jeg. Lev her og nå! Linda trekker pusten og bryter ut i et stort smil.

– Tenk deg dersom vi bare skulle forholde oss til de fem sansene våre. Da hadde vi vært begrenset da! Det er her og nå som opplevelsen er! Vær derfor til stede. Glem ikke at en fasade kun er nettopp en fasade. Det er det som befinner seg bak fasaden som er interessant. Mange kontakter meg for å få vite mer om kjærlighetslivet. Vi jenter har en tendens til å se bryllupsklokker med en gang vi møter en potensiell partner. Vi lever i framtiden. Prøv å stoppe ringingen fra klokkene, de lager alt for mye støy. Kjenn heller etter hva som skjer her og nå. Om du allerede er i en relasjon og du ikke er fornøyd, må du våge å stille deg selv kritiske spørsmål. Ikke vær redd for om et forhold vil vare eller ikke, eller hva som kan gå galt. Det som skjer i morgen, vil skje uansett. Det er også umulig å miste seg selv. Når vi føler at vi har mistet oss selv, kompenserer vi bare. Det er egoet vårt som vil ha mer. Jo mer trøbbel du er i, jo mer ego har du. Da oppleves livet som et jag. Og vi er langt vekke fra «her og nå».

 

Medium

Leif har lyttet til hva Linda forteller. Han er fortsatt litt nysgjerrig på den andre siden.

– Jeg har aldri møtt noen når de arbeider som medium, forklarer han. – Hvordan fungerer det? Linda kobler av blikket igjen og fokuserer innover. Idet hun gjør det, får jeg en fornemmelse av at den som kommer igjennom ikke kommer til Leif, men til meg. Jeg hvisker i munnviken: Jeg tror du er for sent ute, denne er til meg.

– Jeg får inn en ærlig og skvær kar. Han har mørk, tykt hår og er på høyde med deg, Leif. Han har kraftig kjeveparti og en godt markert nese. Han har god mage, er blid og jovial. Og myndig av karakter. Jeg smiler for meg selv. Denne er til meg!

– Kjenner du igjen noen med denne beskrivelsen, spør Linda, som alltid prøver å forklare hva hun ser, slik at vedkommende skal vite hvem hun har kontakt med. Leif rister på hodet.

– Jeg aner ikke hvem det kan være, sier Leif, og rister spørrende på hodet. Linda flytter blikket til meg. Jeg nikker. Jeg har fått lov til å hilse på min kjære avdøde bestefar. Det blir et rørende «møte». Han kommer med mange gode råd og hilsener som jeg tar med meg videre. Leif føler seg en smule snytt. Han ville gjerne hilse på noen fra den andre siden.

– For meg er det helt naturlig at det finnes flere nivåer eller lag med energier. Det er en takknemmelig jobb å kunne trøste og skape kontakt for de som har behov for det, stråler Linda. Men nå kommer det en mann inn til meg her, sier Linda. – Han viser meg noen enorme hender og sier. «Se på disse a’». Leif rykker til. Dette kjenner han igjen. Hans onkel kom igjennom med en personlig hilsen fra den andre siden, og skuffelsen ble snudd til overbevisning.