Jeg har alltid vært synsk

Jeg har alltid vært synsk

Mira vegret seg for å sove på grunn av bildene som dukket opp

Herdis Olsen (59) har vært på teletorget i en årrekke. For seksten år siden valgte hun å bruke navnet «Mira» når hun jobber fordi det falt seg naturlig den gangen. Mira har alltid vært synsk, noe som har frarøvet henne normal nattesøvn. Hun er en nattugle av natur, derfor er hun også lettest å treffe på kveldstid. 

Mira er opprinnelig fra Senja i Nord-Norge, men flyttet til Sandefjord for seksten år siden. Der ble hun helt til sommeren 2010 da kjærligheten førte henne videre til vestlandets hovedstad Bergen. Hun har bevart sin nordnorske humor, glade natur og dialekt. På tross av det har det ikke alltid vært like lett. Hun blir alvorlig når jeg spør henne om hun alltid har vært synsk.

– Jeg liker ikke å kalle meg for synsk. Jeg ser, det gjør jeg. Men jeg hører, fornemmer, lukter og føler også. Det har jeg dessverre alltid gjort, sukker hun tungt. Jeg hadde det mye vondt som barn. Jeg «lærte» veldig fort at jeg ikke skulle sove om nettene fordi jeg måtte passe på. Det var så ille at mamma og pappa måtte sove på skift fordi jeg trengte noen å prate med i de lange nattetimene. Det var alle synene som kom til henne som fikk den lille jenta til å vegre seg for å lukke øynene.

– Synene kom da jeg lukket øynene. Hvis jeg sovnet kom bildene til meg som drømmer. Det er jeg plaget med den dag i dag. Det sitter liksom i meg ennå. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har hatt en naturlig natt med søvn som jeg kan huske. Når folk står opp om morgenen og det er liv og røre rundt meg, da kan resten av verden overta og jeg går og legger meg, smiler Mira litt trist. – Jeg har aldri møtt forståelse for dette. Veldig få, helt til nå, vet grunnen til at jeg er våken om natten. Selv om både Miras mor og hennes søster visste mer enn de fleste, ble det ikke snakket åpent om dette.

– Jeg kunne se det i blikkene deres når jeg sa noe som kom til å skje at de visste det samme som meg. Men jeg fikk beskjed om at man ikke kunne prate om det. Vi holdt inne med det vi visste for ikke å bli stemplet som gale av sambygdingene.

 

Forutså dødsfall

– Jeg husker godt en gang jeg som 8-åring forutså et dødsfall som gjorde at skolen vår ville bli stengt den dagen. Vi hadde lang skolevei, det var vinter, kaldt og isete ute. Jeg så mitt snitt til å slippe å gå den lange veien, så jeg sa til mamma at vedkommende var død og at skolen ville bli stengt. Mamma ville ikke høre. Hun tvang meg til å gå likevel. Jeg ble veldig sint og opprørt fordi hun ikke trodde på meg. Jeg greide å få henne til å love meg at neste gang jeg sa at skolen ville bli stengt, så skulle jeg slippe å gå dersom jeg hadde rett. Det lovte hun meg. Litt blidere, men fortsatt forbitret på at ingen ville høre, trasket jeg i vei til skolen. Da vi kom over åsen og kunne se skolen, var bygningen helt mørk. En av lærerne møtte oss og fortalte at vedkommende jeg hadde sett var død, virkelig hadde dødd. Fortsatt sint ramlet det ut av meg: «Det var det jeg visste. Hun døde i fjøset!» Læreren ble stående med åpen munn og gape et øyeblikk. Hun så på meg med store øyne og nikket bekreftende. «Ja. Hun døde i fjøset!» Miras brune øyne er en anelse mørkere når hun prater om disse minnene. Det er ikke hyggelige barndomsminner hun forteller om.

– Mamma var redd for at jeg skulle få problemer på grunn av alle synene mine. Jeg synes det var henne og alle andre som hadde et problem. Jeg hadde jo alltid rett, ler hun. I dag ser ikke Mira så mye negativt lenger. Endringen kom da hun åpnet opp for å jobbe med evnene sine.

– Etter at jeg åpnet opp for å jobbe med å hjelpe andre mennesker forandret mye seg. Jeg ser ikke så mange negative hendelser lenger. Nå er det positivitet som er fremtredende. Selv om jeg kanskje ikke direkte ser så mye negativt lenger, kan jeg fornemme at noe negativt kan skje. Men det er langt fra slik det var da jeg var yngre.

 

Alltid vært kjærlighet

Mira har lang erfaring på teletorget. I løpet av årene har ikke spørsmålene hun får forandret seg særlig. Det handler om kjærligheten.

– Stort sett handler det om det samme nå som da jeg startet for 16 år siden, smiler Mira. – Jeg får mest spørsmål om kjærlighet. Den er vanskelig å finne. Mira blir sittende å tenke en liten stund.

– Alle setter opp ønsker og krav på hvilket menneske de vil leve sammen med. Innerst inne vet de at de ikke kan leve med andre enn et slikt menneske. Når man forelsker seg, blir dette glemt. Man glemmer å se etter det indre i partneren. Alle kan falle pladask og forelske seg opp over ørene, men når det indre begynner å vise seg på overflaten, stemmer det sjeldent med ønskene og kravene man opprinnelig har på lista si. Det ender med at man må inngå et kompromiss med seg selv. Det er ikke alltid like bra, smiler Mira med et skuldertrekk. – Vi er lite flinke til å prate om hva vi egentlig ønsker oss i en partner. Hadde vi formidlet dette til hverandre på et tidlig tidspunkt, ville det kanskje også vært enklere å finne kjærligheten, mener Mira.

– På den andre siden er det bare å satse hundre prosent dersom du treffer den riktige. Da er det ikke nødvendig å vente og bruke tid på å bli kjent. Men sjekk ønskelista en gang til, bare for å være helt sikker, sier Mira med et lunt smil. Hun får også andre henvendelser ved siden av kjærlighetsspørsmål.

– Dette er en veldig variert jobb. Jeg kan få spørsmål om alt mulig, som familie og venner. Noen lurer på jobb, reiser og økonomi. Det jeg har lagt merke til er at hver enkelt kunde er i samsvar med meg selv. Jeg har vært gjennom veldig mange og tøffe tak. Derfor har jeg et bredt grunnlag til å kunne forstå hva kunden går gjennom. Jeg tar ikke ting fra løse lufta og snakker kunden etter kjeften. Det er helt sikkert, ler Mira hjertelig.

 

Bordkort

Selv om Mira ikke behøver hjelpemidler, velger hun å bruke bordkort for lettere å kunne konsentrere seg om energien på vedkommende som spør om råd eller hjelp.

– Jeg lærte å legge kort da jeg begynte på teletorget. Problemet var at jeg ikke så det som læreren min sa at jeg skulle se i kortene. Jeg så helt andre ting. Jeg lærte fort at jeg måtte bruke kortene på min egen måte. Selv om læreren min så andre ting, betyr det ikke at en av oss hadde feil. Hver og en har sin egen måte å jobbe på. Vi er også individer som kommuniserer på forskjellige måter. Måten vi sier ting på kan være forskjellig, men resultatet kan likevel være det samme. Mira tenker seg om.

– Jeg bruker egentlig ikke kortene. Jeg ser på en måte ikke de enkelte kortene. Jeg er et helt annet sted når jeg henter informasjon til kunden. Jeg kan ikke forklare nøyaktig fra hvor, men informasjonen finnes og er tilgjengelig for meg å formidle. Jeg kan ikke forklare det på noen annen måte. For Mira har livet aldri blitt det samme igjen etter at hun begynte å bruke evnene sine for å hjelpe andre.

– Jeg fant jo ut at jeg måtte bruke evnene mine til noe fruktbart. Personlig gir det meg en enorm glede å kunne hjelpe andre mennesker. Det har gjort hverdagen min langt mer positiv på mange plan. Det er helt spesielt å kunne nå igjennom til et menneske og kunne veilede og gi råd ved hjelp av evnene mine. Det kan tenne et håp i et annet menneske og gjøre dagene lettere og mer positiv for vedkommende. Jeg føler meg privilegert som kan få ha den rollen i noens liv, smiler Mira. Miras nordnorske natur gjør at hun er direkte i sin kommunikasjon. Hun kan heller ikke lyve eller snakke en kunde etter munnen.

– Noen har spesifikke forventninger til hva jeg skal si. Det er ikke er alltid at det faller i god jord når jeg da sier noe helt annet. Men jeg er nødt for å være ærlig om hva jeg «ser». Dersom jeg ser at det kan være problemer i sikte, er det min jobb å gjøre dette til noe positivt for kunden. Jeg kan få svar på hvordan vedkommende skal gå fram for å minimalisere fremtidige problemer. På den måten hjelper jeg med å gjøre hverdagen lettere, og det gir en god følelse.

 

Jobber ansvarsfullt

Mira blir sittende og tenke en liten stund.

– Jeg jobber nok veldig tungt og ansvarsfullt, smiler Mira alvorlig. – Jeg har ikke samvittighet til å gjøre det på noen andre måter. Det skjer at jeg får kunder som trenger mye bekreftelse, mens andre kan ha et stort behov for å snakke med et menneske som forstår dem, men likevel er ukjent og nøytral. Det kan i mange tilfeller være beroligende og trygt. På den andre siden er det ikke alle som har råd til mange og lange samtaler. Da prøver jeg å berolige vedkommende med det jeg ser, at ting vil gå bra. Det nytter ikke å ringe meg titt og ofte, for jeg ser likevel ikke noe nytt. Kunden bruker da masse penger på noe de vet fordi jeg allerede har fortalt dem det. Mira rister litt på hodet før hun utbryter.

– Jeg har ikke samvittighet til å dra penger ut av folk på den måten. Det er ikke slik jeg jobber! Derfor prater jeg heller ikke så mye om fortiden med mindre kunden ber meg om å gjøre det. Jeg kan ta med de to siste ukene fordi de ligger så klart i dagen, men jeg mener at kundene ikke er ute etter å få vite om det som allerede har skjedd. Det er viktig for Mira at folk forstår at hun ikke har makt til å endre livene til folk. Hun kan gi dem noen redskaper for å gjøre veien lettere å gå. Men endringen må de gjøre selv.

– Folk må ha klart for seg at ting tar tid. Selv om jeg ser at ting vil gå bra til slutt, så vil ikke livet ordne seg bare ved at de tok en telefon til meg. Glem ikke at du selv har et ansvar for ditt eget liv. Jeg kan ikke fikse livet for noen, ikke til en eneste en. Jobben må de gjøre selv. Jobben er ikke gjort når du har snakket med meg. Jobben kommer etterpå. Det er da du kan bruke rådene jeg har formidlet til å skape orden på følelsene dine, og det er ikke gjort på en time. Bruk den nye kunnskapen du har fått til å skape noe positivt for deg selv. Ikke minst bør du forvente at det tar tid å endre på livet ditt. Det skjer ikke som ved et trylleslag når du ringer meg. Du kan få noen verktøy til hva som skal til for å skape noe positivt. Bruker du dette vil du over tid kunne skape positive resultater. Gå i deg selv og finn svarene der. Dersom du ringer mange forskjellige som arbeider på teletorget, kan du ende med å bli ytterligere forvirret. Det er du ikke tjent med. Når du har fått utlevert verktøyene, stol på at du er i stand til å benytte deg av dem. Bruk tid til å gå i deg selv for å finne ut hvordan du best mulig kan benytte deg av informasjonen du har fått.

Snakk med Herdis på telefon 829 95 139 (kr 26,00/min).