Berit Helgesen ble rammet av kreft

Berit Helgesen ble rammet av kreft

Ser på livet med nye øyne etter sykdommen

Etter ett års pause er Berit Helgesen tilbake igjen som spådame på teletorget. Hun elsker jobben sin, og er kjempeglad for å kunne være tilbake igjen etter sin prosess mot alvorlig tykktarmskreft. Sykdomstiden fikk henne til å se på livet med nye øyne. Det tok et år før Berit Helgesen ble erklært 100 prosent frisk fra tykktarmskreft. Selv om det kan høres litt rart ut for andre, opplevde hun faktisk at sykdommen ble som en gave. Friskmeldigen gjorde henne så glad at hun på en måte føler den er verdt alt det forferdelige hun har vært igjennom det siste året.

– Jeg er heldig som har fått oppleve dette. Det har vært en reise som har gjort veldig mye med meg. Jeg har fått oppleve hvor fantastisk helsevesenet faktisk er når du får en alvorlig diagnose. Jeg er så takknemlig for at alt gikk så fint og for den hjelpen jeg fikk, sier Berit. Hun er inderlig fornøyd og roser spesielt kreftavdelingen på sykehuset i Drammen. Her tilbrakte hun fjorårets jul da hun ble operert med kikhullsmetoden 23. desember. På nyåret fikk hun beskjed om at kreften hadde spredd seg, og hun måtte ha cellegift. Prosessen gikk veldig fint, nå er hun altså helt frisk igjen.

– Etter å ha vært igjennom en slik sykdom blir du aldri den samme. Jeg tror du blir mye mer ettertenksom. Jeg tror jeg kommer til å nyte livet på en annen måte, og kanskje verdsette de små gleder mer. Jeg har nok blitt flinkere til å se markblomstrene langs veien, smiler hun. 

 

Rolig og sterk aura
Berit er en av de som har lengst erfaring som spådame på teletorget. Hun begynte da Teletopia ble startet i 1994 og har vært der siden, bortsett fra pausen det siste året. Det merkes at hun er en fredelig person med en sterk aura rundt seg. Mange opplever å bli rolig til sinns av å høre henne snakke. Da Berit var barn følte hun seg veldig annerledes. Selv mener hun at hun var et «alvorlig» barn som tenkte veldig mye. Ensomhet var noe hun ofte følte på, selv om det var mange mennesker rundt henne. På skolen opplevde hun å være til irritasjon for lærerene, fordi hun stadig spurte «hvorfor det?» Timene i bibelhistorie var spesielt utfordrende.

– Jeg spurte alltid: «Hvordan kan du vite at det er slik?» Lærerne ble litt satt ut av dette spørsmålet, men jeg fikk aldri noe svar. Hele veien stilte jeg alltid spørsmål ved saker og ting. Jeg synes det var vanskelig å akseptere veldig mye av det som stod i bøkene, minnes hun.  

 

Føler utenpå huden 

Som voksen har hun lært seg å akseptere følelsen av å være annerledes. Hun har oppdaget at hun er en veldig sensitiv og var person. 

– Jeg føler at følelsene mine ligger utenpå huden i stedet for innenfor. Jeg senser enormt mye, så av og til må jeg være oppmerksom på hva jeg kan plumpe ut med, sier hun. På grunn av denne varheten for menneskers følelser, har hun vendt seg til å holde seg litt tilbakelent. Hun er forsiktig med hva hun sier til folk. Som hjelp til å få et bilde av kunden som ringer inn, bruker hun vanlige bordkort. Da legger hun 15 kort på bordet og fotograferer et bilde av innringeren for sitt indre. Dette gir en åpning for samtalen. Samtidig starter hun alltid samtalene med å spørre hva kunden vil de skal snakke om. Det er den betalende kunden som bestemmer samtalens tema. 

Etikk og ansvar på alvor

Helt fra sine første år som spådame har Berit vært veldig opptatt av etikken og ansvaret ved å sitte på teletorget.

– Når du sitter og tar imot mennesker i nød, da skal du ta frem ditt beste. Du skal være veldig bevisst på hva du sier og ikke minst skal du være svært bevisst på hvor lenge du lar en slik samtale pågå, sier hun alvorlig. Spådamer har fått mye kritikk for å utnytte de som ringer ved å la samtalene pågå for lenge og for ofte med de samme innringerne. Spesielt skadelig er dette hvis det gjelder sårbare mennesker i psykisk ubalanse eller økonomisk uføre.

– Vi må ikke la mennesker som er i psykisk ubalanse få ringe og ringe. Samtidig skal vi ikke tråkke på den som har mot nok til å ringe. Noen ganger er det vanskelig å vite hvem jeg skal snakke med – om jeg skal ta telefonen eller ikke, sier Berit. Noen ganger hender det at hun vil avslutte en samtale tvert, men hun må også vurdere hvor stor skade det kan gjøre for et menneske å bli avvist. Berit innrømmer at denne skjønnsmessige balansegangen er en vanskelig kunst. Dersom hun merker at en person har psykiske problemer eller andre helseproblemer, oppmuntrer hun dem alltid om å ta kontakt med fastlegen sin for videre henvisning i helsevesenet. 

 

Erfaring fra psykiatri

De mest lærerike årene Berit har hatt, synes hun er sin tid som ufaglært i psykiatrien, hvor hun jobbet i nærmere syv år. Da var hun tilkallingsvakt som pleiemedhjelper på Lier sykehus.

– Det var noen fantastiske år. Jeg opplevde at pasientene fikk et helt annet forhold til meg som ufaglært enn de kanskje fikk til en faglært som rapporterte ting videre. Jeg var bare med for å hjelpe dem og bruke tid sammen med dem. Det er min beste utdannelse her i livet, sier Berit. Med tiden har hun fått stadig mer interesse for mennesker og mellommenneskelige forhold. Hadde hun vært ung i dag tror hun at hun hadde valgt en utdannelse innenfor psykiatrien. Hun hadde i alle fall valgt en utdannelse der hun kunne jobbe med mennesker.  

 

Spådde på direkten

På slutten av 80-tallet fikk Berit erfaring med å snakke på nærradio. Hun skrev sine egne programmer med kåserier og innlegg om alt fra ensomhet til Norges nasjonalbudsjett. Hver fredag hadde hun en halvtimes sendetid fast på det som før het Radio Fakta. 

– Jeg har aldri opplevd å få mer respons enn da jeg beveget meg inn på mellommenneskelige forhold, spesielt temaet ensomhet. Det fikk meg til å skjønne at jeg i høyeste grad hadde valgt feil yrke, minnes Berit. Etter god respons på sine radioprogrammer, ble hun spurt om hun ville være med på å lage «Den blå time», som ble til nattesendinger. I disse programmene begynte hun å spå direkte på radioen, noe som medførte at hun fikk en del tilbud. Tidligere hadde hun syslet litt som hobbyspåer for venner og familie da hun var i 30-årsalderen.

– Det var en veldig morsom utfordring. Jeg fikk prøvd meg på om jeg skulle tørre å begynne på Teletorget. Jeg hadde ikke turt å slippe meg løs før, sier Berit. Likevel gikk det noen år før hun var klar til å ta det store skrittet med å åpne sin egen spålinje. De 16 siste årene har hun jobbet som spåer på teletorget, med bare ett års opphold fra november 2009 til oktober i år. Nå er hun tilbake igjen på teletorget. 

 

Du kan snakke med Berit på 829 95 333 (kr 26,00/min)