Ta latteryoga på alvor

Ta latteryoga på alvor

Slik får du et latterlig enkelt og sunt liv!

Ordtakene «latter er den beste medisin» og «en god latter forlenger livet» er mye mer enn gamle klisjeer. Forskning har bevist at uttrykkene har mye sant i seg. Latteryogaen fra India tar dette på alvor. Ved simpelthen å le uten grunn kan vi gjøre livet latterlig enkelt og sunt!  


Du trenger ikke ha god humoristisk sans for å kunne le, og det spiller ingen rolle om du ler på ordentlig eller om du bare later som. Hjernen oppfatter smil og latter positivt uansett. Når du ler eller smiler, sender hjernen sender ut noen små, oppløftende stimuli rundt i kroppen, blant annet stressdempende og smertestillende endorfiner. Latter øker også oksygentilførselen til hjernen, og trolig stimulerer det produksjonen av hvite blodceller som styrker immunforsvaret. Studier viser at mennesker med en humoristisk og lattermild innstilling til livet har færre helseplager og et sterkere immunforsvar enn de med en mer alvorlig innstilling. Lattermilde mennesker avslører lettere at «kriser» ikke alltid er så alvorlige. Godt humør beskytter dermed mot skader fra negative følelser, stress, sinne og depresjon. Forskning fra USA og India bekrefter dessuten at kollegaer som ler sammen uten grunn i 10 til 15 minutter hver dag blir mer effektive og får redusert stressnivå. Latter er faktisk noe av det mest naturlige vi mennesker uttrykker. Over hele verden begynner spebarn å le når de er mellom to og fire måneder gamle. Ifølge forskning er det faktisk ingen babyer som lærer å le av andre mennesker. De bare gjør det helt av seg selv!

 
Oppsiktsvekkende latterstudier

I Trøndelag ble det gjort en stor folkehelseundersøkelse om humor og helse. Undersøkelsen omfattet 53 500 nordtrøndere som ble fulgt over en periode på syv år. Resultatene var oppsiktsvekkende og vakte internasjonal oppmerksomhet. Forskerne fant ut at de som scoret høyest på humoristisk sans, hadde halvparten så høy dødelighet over de syv årene i forhold til dem som hadde lavest humoristisk sans. Da de tok for seg personer med alvorlige lidelser som kreft, diabetes og hjerte- og karsykdommer, var sjansen for overlevelse hele 75 prosent høyere blant dem med høy humoristisk sans. Dette er det mest oppsiktsvekkende ved funnet. Resultatene kan blant annet forklares med at latterprosessen øker produksjonen av hvite blodlegemer, reduserer stress og stimulerer endorfinproduksjon i kroppen. Felles for dem med høy humoristisk sans var at de hadde en positiv innstilling til livet. De tok ikke seg selv og alt rundt seg så høytidelig, og de klarte å spøke med sykdommen sin. De som hadde størst overlevelsessjanser, ble ikke deprimert av legens varsler, men de klarte å bevare optimismen og være litt fandenivoldske. De oppsøkte ting de kunne le av, som revyer og komediefilmer. Det var altså ikke latteren i seg selv som var avgjørende, men en humoristisk innstilling til livet og at de hadde lett for å le. Det finnes mange nye studier rundt om i verden som beviser fordelene latter har på menneskets kropp og sinn. Sven Svebak skriver utdypende om forskning på humor og latter i boken Forlenger en god latter livet? (2000). Han er psykolog, dr.phil. og professor i medisin ved NTNU i Trondheim og har vært president i The International Society for Humor Studies, den internasjonale organisasjonen for forskere i alle fag som studerer humor.

 

Latteryogaens fødsel

Den indiske legen dr. Madan Kataria begynte å ta moderne latterstudier på alvor idet han skrev artikkelen «Latter – den beste medisin» for et helsetidsskrift i 1995. Spesielt imponert ble han over Norman Cousins bok Anatomy of an Illness as Perceived by the Patient og dr. Lee Berks forskningsarbeid. Dermed bestemte han seg for å teste ut latteren i praksis. Han begynte med fem mennesker i en offentlig park i Mumbai tidlig på morgenen den 13. mars 1995. Dette ble til en latterklubb som på noen få dager vokste til over 50 deltakere. Først begynte de med å fortelle vitser, men etter to uker gikk de tom for gode vitser og folk begynte å fortelle sårende og stygge vitser. To deltakere ble så fornærmet at de ville slutte i klubben. Men dr. Kataria fant løsningen følgende natt. Han gjennomgikk forskningsmaterialet på nytt og kom frem til at kroppen ikke skiller mellom kunstig og ekte latter. Neste morgen forklarte han dette til latterklubben og bad dem om å late som de lo. Deltakerne var skeptiske, men etter hvert som de turte å slippe seg løs, begynte de å le mer og mer. Hele veien fulgte dr. Kataria med på helsetilstanden til medlemmene i latterklubben. Han ble forbauset over helseeffekten av å bare le og ha det hyggelig sammen uten noen spesiell grunn. Medlemmene av latterklubben reduserte hjerterytmen, blodtrykket og kortisolnivået. De fikk også mer oksygen til hjernen ved hjelp av yogapustingen. Dr. Kataria utviklet en rekke latterøvelser, som inkluderte rollespill og andre teknikker fra hans tid som amatørskuespiller. Han innså at barnlig lekenhet var et viktig element. Som yogautøvere så dr. Kataria og kona hans Madhuri likheten mellom latter og pusteøvelsene i yoga (pranayama). Dermed innlemmet de elementer fra yoga i latterøvelsene, spesielt dype pusteøvelser og enkle bevegelser. Resultatet ble latteryoga, som er en kombinasjon av dyp pusting, strekking og latterøvelser som dyrker frem barnlig lekenhet. I dag finnes det mer enn 5000 latteryogaklubber i over 40 land.

 
Kontakt med gledeskilden

En av dem som sørger for å spre latteryoga i Norge, er Herdis Dyvik. I 2001 ble hun sertifisert instruktør i latteryoga på International School of LaughterYoga ved dr. Kataria. Hun ble introdusert for latteryogaen etter at hun som 50-åring og lærer i videregående skole fikk en skikkelig nedtur med utbrenthet, angst og dyp depresjon. Hennes mannlige gynekolog sa: «Du vet det, nå er du blitt 50, og da går det nedover!» Han kunne ikke ha tatt mer feil, for ved 50-årsalderen begynte det å gå oppover for Herdis.

– I dag kan jeg si at jeg er i «min beste alder noensinne», sier hun. Herdis valgte å gå en spennende vei innen helhet og helse for å finne ut av hva som var galt med sin livsførsel. Akkurat som dr. Kataria begynte hun med latteryoga i parken. Hun samlet troppene i en park på Lillehammer hver fredag morgen. Hun ble en av latteryogaens pionérer i Norge og har nå ti års erfaring med kurs, foredragsvirksomhet og veiledning innen feltet. 

– Det å fokusere på latter og humor i tilværelsen har gitt meg mye inspirasjon og glede, styrket selvtillit og kraft. Det har bidratt sterkt til at jeg har fått kontakt med min egen «gledeskilde» og forløst mine kreative evner, forteller hun.

 
Selvtillit og kraft

Latteryoga handler ganske latterlig enkelt om å le – helt uten grunn. I tillegg handler det om å puste ordentlig, strekke og bøye litt, bruke mellomgulvet og stimulere mageområdet ved hjelp av å le med kraft. Dette får man også gjort når man synger med skikkelig dyp magepust.

– Det er i magen kraften vår sitter. Her har vi et voldsomt potensial vi kan utvikle mer og mer. Derfor er det så viktig å utvikle den gode mørke magelatteren som mange kvinner mangler, sier Herdis. Etter at hun begynte med latteryoga, har hun begynt å opptre litt. Hun synger franske viser fra Edith Piafs repertoar på visekvelder på en kafé i Hamar, akkompagnert av trekkspill og eget gitar- og pianoakkompagnement. Både syngingen og latteryogaen har bidratt til at hun har fått større stemmevariasjon og bedre selvtillit.

– Det å få få kontakt med og komme ut med sin kreativitet er noe latteryoga kan hjelpe deg med. Den kan få deg til å stå frem og tørre ting. Dette styrker selvtilliten, mener Dyvik.

 
Skeptisk…

Noen av de som hører om latteryogakurset for første gang, er skeptiske, for de synes det virker dumt å skulle le på en kunstig måte. Men det er et poeng å tørre å gjøre det likevel.

– Få frem latteren! Den smitter når vi gjør det sammen. Latter er en innebygd medisin vi har med oss fra fødselen. Den frigjør endorfiner fra hjernen som virker stressdempende og setter i gang blodsirkulasjonen. Det påstås også at latter regulerer produksjonen av hvite blodceller. Dette er interessant i forbindelse med kreft, påpeker Herdis. Selv er hun et levende bevis på at livet slett ikke går nedover etter de fylte 50 år – snarere tvert imot. Med latteren som følgesvenn har årene frem mot hennes 72-årsdag i år vært fylt av livsglede og mening. Vi vet hvor stor rolle psyken og tankene våre spiller for både livskvalitet og helbredelse. I våre dager er vi i mye større grad enn tidligere klar over at vi kan påvirke livet vårt med tankens kraft, visualisering og viljestyrke. Hvis du investerer energi på å forstå din livssituasjon og gjør noe med den, kan du påvirke veldig mye av det som skjer med deg. Hvis du også satser på å bruke humor og latter som virkemidler for å ta vare på deg selv, blir det lettere å takle både kriser, nedturer, vanskelige situasjoner og relasjoner. Latter og humor reduserer sinne, stress og negative tanker og fremmer glede, positive følelser og god helse – alt bidrar til at du får en lettere og mer lystbetont hverdag. Selv om du føler det er rart å late som du ler  – bare gjør det. Skratt i vei for helsa og livsgledens skyld!