Inger mistet mannen, fant trøst i sjømannskirken

Inger mistet mannen, fant trøst i sjømannskirken

Jeg tror alt har en mening!

Inger Aune (51) har ikke jobbet så mye på teletorget etter at hun ble enke for et år siden. Etter bare tre måneders ekteskap ble det oppdaget kreft i tarmen til mannen hennes. Selv om han tapte kampen mot kreften, er Inger – da som nå – mest opptatt av at alle skal ha det bra. Hennes klarsynte evner gir henne roen til ikke å være bitter på livet, men å leve så godt hun kan, så lenge hun kan. Som vanlig når jeg setter i gang et intervju for Mediumprofilen, ønsker jeg å gi fra meg minst mulig informasjon om meg selv – nå er det Ingers tur til å spå meg. Men Inger har det ikke så travelt. Først vil hun gjerne gi litt bakgrunnsinformasjon om hvordan hun jobber.
 
– Jeg bruker både tarotkort og englekort når jeg jobber, men jeg bruker mest intuisjonen og klarsynet mitt. Kortene bruker jeg for å komme dypere inn i enkeltemner. Du kan si at det er et redskap jeg bruker for lettere å kunne fokusere på detaljer, forklarer hun. Hun tar tak i tarotstokken og begynner å stokke mens hun snakker.

 

Kanaliserer

– Jeg har ikke jobbet så mye det siste året på grunn av min manns dødsfall. Jeg har jobbet mest med å finne igjen både dyr og forskjellige gjenstander via private henvendelser, og jeg har lyktes med å finne igjen en del hunder og katter. Jeg får tydelige og svært klare svar når jeg kanaliserer, forteller Inger, som selv er svært glad i dyr.

– Jeg vet med absolutt sikkerhet om noen finner igjen dyra sine eller ikke. Sånn har jeg egentlig alltid vært, smiler Inger. – Det er ikke noe jeg har lært på et kurs. Jeg har alltid sett ting som andre ikke har sett, heldigvis uten at det er blitt sett på som unormalt i min familie. Jeg husker fra da jeg var lita jente. Jeg kunne ligge i sengen min på kveldene og snakke med småfolket som beveget seg rundt på soveromsgulvet mitt. Da mamma kom inn for å slukke lyset, fortalte jeg henne at jeg så gjerne ville leke sammen med dem. Hun bare trakk på skuldrene, ristet på hodet og sa: «Småfolket kan man ikke leke med, man kan bare se på dem.»

 

Familie med evner

Etter hvert har det vist seg at Inger også har videreført evnene til sine barn og barnebarn.

– Jeg har en datter med evner, og en bror og barnebarn i tillegg til min mor, så «det usynlige» er fortsatt en naturlig del av livet i familien vår, sier hun.– Tarotkortene kom inn i livet mitt først senere. En venninne og jeg skulle bli spådd for mange år siden, og denne spådamen fornemmet med en gang at jeg har sterke evner. Hun ville ha meg til å jobbe for henne, og brukte vel tre år på å overtale meg og å dra meg i gang. Det som begynte som en hobby, ble til en levevei. En levevei som jeg synes er svært spennende, for man utvikler seg i forskjellige retninger hele tiden. Fordi jeg ikke har spådd så mye det siste året, har jeg merket at healingevnene mine er blitt sterkere. Jeg har bare prøvd å hjelpe andre som trenger litt hjelp, så har det eskalert på folkemunne, så jeg mottar flere og flere henvendelser om healing nå. Det er en mening med alt, smiler Inger. Healingevnene har hun hatt med seg hele livet. Hun har bare ikke vært klar over dem. 

– På en måte burde jeg ha visst om dette tidligere. Jeg er utdannet hudterapeut, og kundene har alltid gitt meg tilbakemeldinger om at de får ro i kroppen under en behandling. Jeg har ikke tenkt over at dette kunne være healing. Jeg er mest opptatt av å hjelpe andre, og så lenge jeg får høre at jeg har greid det, er jeg fornøyd. 

 

Lar ting komme

– Men, nå skal vi se litt på deg. Hvilket stjernetegn er du? Jeg forteller at jeg er født i Tyrens tegn.

– Da er du et jordtegn. Hun legger ut kortene, og begynner å prate.

– Skal du reise utenlands snart, til et varmere land? Det vil bli en svært fin tur.

– Det stemmer, jeg skal til Tyrkia.

– Ting har gått tregt for deg i det siste, men det ligger en ny start på deg nå. Det har vært en mening med at det har gått tregt, men nå er tiden inne. Ting vil begynne å skje i et raskere tempo. Du må ta noen avgjørelser i forhold til hjemmet, antakelig gjelder dette oppussing, og det vil gå helt fint. Det ligger gode nyheter på jobb, reise i forbindelse med jobb, uten at du bytter jobb. Du tror du har oversikten nå, men du vil bli svært positivt overrasket når disse gode nyhetene blir presentert for deg, smiler Inger. 
Jeg kan bare bekrefte at jeg vet hva Inger snakker om når det gjelder endring jobbmessig, og hun treffer spikeren på hodet. Forandringer er på vei i livet mitt, noe jeg ser fram til med stor iver. Jeg er svært glad at Inger ser dette, og bekrefter at jeg gjør rett. 

 

Får et oversiktsbilde

– Slik begynner jeg alltid når jeg jobber på teletorget, med en form for oversiktsbilde av vedkommende, så går jeg videre inn på det temaet kunden ønsker å se nærmere på. Jeg fanger raskt opp hva det er kunden ønsker å vite mer om, men det er kanskje ikke alltid like lett å definere dette for kunden selv. Da kan jeg bidra med å bekrefte eller avkrefte. Det er en morsom og svært spennende måte å jobbe på, smiler Inger. 

– En mulig årsak til at jeg kanaliserer så raskt som jeg gjør, er at jeg lar ting slippe til uten å sensurere informasjonen. Hennes familie er også blitt svært trygg på Inger når hun arbeider med klarsynet. 

– I familien har jeg uoffisielt fått jobben som «Klara Klok». Dersom noen har mistet noe, gidder de ikke å lete lenger, de ringer direkte til meg. Nå har jeg bedt dem om å anstrenge seg litt først, før de ringer meg. Det der har jeg fra min mamma. Hun var også slik. Hun er død, og jeg savner henne. Vi kunne prate om disse tingene. Hun var fra Stockholm, og nå som jeg flytter dit, føler jeg at jeg slutter en sirkel på en måte. Jeg flytter tilbake til hennes røtter. 

 

Ble enke

Inger er hjemme i Norge denne sommeren for å selge huset sitt i Stjørdal der hun har bodd det meste av sitt voksne liv. Hun trives godt i samvær med sine barn og barnebarn, men akkurat nå har hun en annen oppgave å fylle.  

– Jeg har bodd i min manns hjemby Stockholm etter at han døde, forteller hun. – Vi hadde planer om å flytte til Stjørdal, men så ble han syk, og alt ble satt på vent. Nå flytter jeg hjem til ham for å være fostermor til hans tre barn. Inger har vært igjennom mye motgang de siste årene. Det begynte som et romantisk eventyr, men endte opp som noe helt annet.

– Jeg har tre barn fra et samboerskap som endte i 1992. Da var min yngste datter fire år. Kjærligheten traff jeg mange år senere, og vi giftet oss i 2009. Min mann følte seg uvanlig trøtt og gikk for å sjekke tilstanden sin hos legen. Det ble oppdaget at han hadde et lavt jernlager, noe som er uvanlig hos menn. Legen undersøkte saken nærmere og oppdaget kreft i tarmen hans. Han ble operert i 2010, og hadde gode utsikter for å overleve. Bare noen måneder etter hans siste cellekur, i mars 2011, ble det konstatert spredning til leveren. I mai 2011 døde min kjære mann. Det gikk fort, rasende fort. Legene var også forbauset over hvor raskt det gikk den gale veien, og jeg fikk plutselig statusen enke. 

 

Kjenner nærværet

– Selv om han er død, kjenner jeg nærværet hans rundt meg ennå. Jeg kjenner det sterkt. Han gir meg beskjeder, og jeg lytter til hva han har å si. Jeg fikk kort tid sammen med han, men han er her ennå. Det er egentlig ganske rart når jeg tenker over det. Jeg fant min store kjærlighet og sjelevenn, så skal vi ikke få være sammen. Inger sier dette på en, merkelig nok, kjærlig måte. Hun finnes ikke bitter på livet, på tross av at hennes store kjærlighet ble revet bort fra henne.

– Jeg er ikke bitter, nei. Jeg har egentlig ikke noen konkret forklaring på hvorfor jeg ikke er det. Jeg lærte mye av mannen min. Han var så positiv, og han lærte meg å håndtere kriser. Jeg slet med litt panikkangst før jeg traff han, men det forsvant, og har ikke kommet tilbake etter at han døde. Han lærte meg hvordan man skal være snill mot andre, og mot seg selv. Nei, dersom man vil opp og fram kan man ikke dyrke bitterhet. Jeg setter fokus på de jeg vil ta vare på i livet mitt, barna og barnebarna mine, samt hans barn. Det er en takknemlig oppgave, for det er snille barn, hele gjengen. Min mann gir meg styrke gjennom sitt nærvær, samt at jeg har mange fine mennesker rundt meg som støtter meg. 

 

Fant trøst i sjømannskirken

Inger anser selv for å være kristen, men ikke religiøs.

– Jeg har funnet mye trøst i sjømannskirken i Stockholm. Vi giftet oss der, og begravelsen ble holdt der. Min mann var svært sosial, og vi ble kjent med mange hyggelige mennesker i kirken. Vi tenner lys og har gode minnestunder sammen. Jeg er også med på frivillighetsarbeid for barn og unge i kirken. Vi holder korøvelser, søndagsskole, juleverksted og så videre. Det er godt å engasjere seg i ungdommen, og kunne bidra til at de får med seg sunne verdier i livet. 

 

Be om hjelp

Inger har lært å ta det livet måtte bringe på en rolig og balansert måte, og hun har opparbeidet seg en indre styrke hun ikke visste hun var i besittelse av. Dessuten har hun evnene sine, som hjelper henne å se framover.

– Evnene mine hjelper meg. Når jeg ser meg selv, fornemmer jeg at det ordner seg. Så ber jeg om hjelp. Når man ber om det, får man hjelp, det har jeg fått erfare. Jeg har bedt om styrke, og jeg har fått det. Jeg tror at det er en mening med alt, at det finnes en skjebne. Jeg tror ikke at grublerier rundt årsaken til at ting skjer, er den beste måten å leve på. Skjebnen rår vi ikke over likevel. Jeg mener at det er viktigere å leve i nået. Jeg har lært dette, og tar en dag av gangen. Det har selvfølgelig med livserfaring å gjøre. Jeg tar ingenting for gitt. Man må leve så godt man kan, så lenge man kan. Jeg vet at mange har vanskelig for dette, for de må ha et svar på alt. Men det finnes ikke et svar på alt. Vi har alle et ansvar for våre egne liv. Bestem selv, og ha troen på det du gjør. Ved å våge å føle kan du leve et mye sterkere liv enn om du setter et lokk over alt sammen og bare eksisterer. 

 

Kort, konsis og ærlig

Inger tenker seg om.

– Jeg har nok på mange måter eksistert mer enn jeg har levd livet det siste året, men det er fordi jeg har vært, og fortsatt er, i en sorgprosess. Jeg mediterer og bearbeider sorgen hver dag. Jeg må få det ut av kroppen, og det tar tid. Men jeg gjør noe, jeg legger meg ikke ned og gir opp. Det anser jeg for å være svært viktig. Jeg føler meg uansett klar til å begynne å jobbe igjen, for å kunne hjelpe andre som trenger det. Uten sidestykke er Ingers inspirasjon med å jobbe på teletorget å hjelpe andre. 

– Jeg er kort, konsis, ærlig og direkte når jeg jobber. Jeg kan gi akutte råd, for jeg fornemmer ting svært sterkt. Jeg liker ikke å dra ut tiden for å mæle rundt et emne uten å komme med informasjon som kan være behjelpelig for kunden. Ja, og så sier jeg det som det er. Jeg kunne sikkert ha sagt akkurat det kunden ønsker å høre, men det ville ikke vært autentisk. Jeg sier for eksempel ikke at det ordner seg når et parforhold er kommet til et brudd, dersom det ikke gjør det. Et godt råd til dem som ringer: Ring en gang og ta inn over deg den informasjonen som kommer fram. Ikke ring om igjen for å prøve «å fiske» fram et annet svar. Det vil bare koste deg dyrt når du får telefonregningen. Inger trekker på skuldrene. 

– Det kan nok hende at jeg ikke tjener like mange penger ved å være så effektiv, men jeg tror alltid det lønner seg å være ærlig og ikke lure andre. Man kommer lengst med det. Jeg tenker ikke penger, jeg tenker at jeg hjelper folk. Det er da jeg har det best med meg selv også.

 

Du kan snakke med Inger A. på tlf: 829 95 097 (kr 26,00/min)