Ann Britt kanaliserer uten hjelpemidler

Ann Britt kanaliserer uten hjelpemidler

- Valgene må du ta selv!

Ann Britt Flø (54) er til daglig bosatt i Trøndelag sammen med sine to katter. Hun har jobbet på teletorget i en årrekke, og det er ikke usannsynlig at du har truffet på henne på en eller annen alternativmesse rundt om i landet. Ann Britt trenger ingen hjelpemidler når hun jobber. Hun kobler seg direkte på en «kanal» og formidler budskapet direkte til deg.Jeg møter Ann Britt, eller Karita som hun foretrekker å kalle seg, hjemme hos henne på Tiller i Trøndelag. Hun kvitrer blidt mens hun setter over kaffen. 

– Det er om å gjøre å være til stede i det man gjør. Da blir ting så mye hyggeligere, smiler den blide damen. – Sett utenfra er det kanskje ikke alltid like hyggelig. Det hender at folk oppfatter meg som overlegen. Når jeg sitter og jobber, for eksempel på en alternativmesse, så er jeg ikke til stede i omgivelsene mine. Når jeg kanaliserer for en kunde, ser jeg ingenting rundt meg i den virkelige verden. Det kan kanskje virke fornærmende for klienter som har vært innom meg kanskje bare for noen timer siden. Jeg ser dem rett og slett ikke. Det har jeg fått litt pepper for. Samtidig vil det jo si at jeg er konsentrert og fokusert på jobben jeg gjør. Det er jo betryggende for klientene mine, smiler Karita. 

 

Ikke ferdig sørget 

Vi har kommet godt i gang med samtalen, og før jeg røper for mye om meg selv, ber jeg Karita ta i bruk evnene sine for å lese meg. Det gjør hun før jeg får sukk for meg.

– Jeg kan se at du har noe «grått» fra fortiden din. En sorg, og du er ikke ferdig sørget. Du er ikke blitt sett eller hørt, du er blitt brukt og tråkket på. Det er en mann fra fortiden din. Hans energi forteller meg at han tror at han fortsatt eier deg. Du bør jobbe ham ut av kroppen din. Mye er gjort på det psykiske planet, men det henger fortsatt igjen mye ugjort i det fysiske. Et tips jeg kan gi, deg er kinesiologi. Det er kroppen sin egen psykolog, forklarer hun. Karita snakker raskt mens hun kikker på meg, uten at jeg kan få direkte blikkontakt. Hun ser innover, ikke utover, med alle sine sanser. 

– Du har en bestemor som følger deg tett fra den andre siden. Hun forteller meg at hun vil ha tilbake gladjenta si. Du har også en oldefar rundt deg som passer på. Han var svært spirituell da han levde. Han snakket med dyrene og kunne stjernehimmelen. 

 

Baptistkirken

Informasjonen kommer så raskt at jeg nesten ikke har tid til å tenke. Jeg kjenner noe av historien til mine oldeforeldre, men det har ikke vært snakk om at noen av dem var spirituelle. Men på den andre siden er det kanskje ikke så rart. Mine forfedre er fra Finnmark, fra en familie sterkt preget av baptistkirken. Der var det stor synd å trekke fram det spirituelle. 

– Det som preger deg framover, er at du kommer til å stå mer i din egen kraft enn du har gjort tidligere. Bruk farger når du kler deg, det vil hjelpe deg med sorgprosessen du skal gjennom. Det blir noen utskiftninger av venner, og kjærligheten til deg selv og andre vil øke. Jeg ser deg i sofakroken med en mann. Det eneste jeg kan si om ham, er at han reiser mye, både innenlands og utenlands, og du kommer til å flytte. Framtiden din er uten bekymringer, avslutter Karita. Da er det vel ikke så mye mer jeg lurer på. Jeg har fått en full reading uten å ha stilt et eneste spørsmål. Alt Karita fortalte meg, gjorde hun ut fra å lese min energi.

 

Uten hjelpemidler

– De siste årene har jeg ikke brukt hjelpemidler når jeg jobber. Tidligere brukte jeg tarotkort og englekort, og jeg har fortsatt mange varianter av forskjellige kortstokker. Likevel foretrekker jeg å gå rett inn og lese energiene til folk slik jeg gjorde med deg i dag. Jeg kommer i direkte kontakt med sjelen. Jeg jobber på samme måte om det er på ei messe, ved personlig reading som nå, eller om jeg jobber per telefon, forklarer Karita, som opprinnelig er fra Sunnmøre. Evnene hennes har gått i arv.

– Min mor spådde i kaffegrut, tydet drømmer for andre og var selv sanndrømt. Far tydet naturen. Selv om det var en naturlig del av vår familie, ble dette hysjet ned. Vi skulle ikke snakke om det. Jeg vokste opp i et svært kristent nærmiljø, også på skolen. På tross av dette hadde jeg andre ambisjoner enn å synge salmer på et bedehus, ler Karita hjertelig. – Det var sånn jeg så på det den gangen, legger hun til. 

 

Fikk testet evnene 

Da Karita var 18 år, fikk hun virkelig testet evnene sine.

– Far døde plutselig av hjerteinfarkt. Det kom som lyn fra klar himmel, og familien satt igjen i sjokk. Jeg husker at vi var på vei til sykehuset den morgenen han døde. Jeg fikk se sola i bilruta, og jeg kunne se fars ansikt midt i sola. Han takket for seg, og han beklaget at han ødela påsken for oss. Han døde på en palmesøndag. Det var en tung tid for hele familien. I tiden etter fars død brukte jeg å snakke med ham. Han satt jo i gyngestolen sin hjemme hos oss, så det var jo ingen sak slik jeg vurderte det. Min mor mente at jeg hadde problemer med å gi slipp på far eller takle sorgen, og vurderte å sende meg til psykolog. Da begynte jeg å kommunisere med ham telepatisk, forteller Karita. – Da kunne ingen stoppe evnene mine. Karita innrømmer at hun hadde problemer med å takle sin fars død, til tross for at hun kommuniserte med ham.

– Det var en stor sorg for meg. Jeg holdt ham tilbake i et års tid. Han fikk ikke gått over i lyset, forklarer hun. Da min onkel, og min fars bror, døde, gikk de sammen over i lyset. Da lærte jeg meg noe nytt. Jeg visste ikke at vi kunne sende folk over i lyset den gangen, smiler Karita. Da Karita var 39 år, døde også hennes mor. 

– Jeg holdt nok henne også tilbake en stund, innrømmer hun. – Jeg tror at vi mennesker må lære oss å gi slipp på de døde. Ønske dem vel over til den andre siden. Det er mange avdøde som henger igjen og som er langt fra blide. Jeg går ennå omveier rundt «sinte graver» når jeg er på kirkegården. Det har jeg gjort siden jeg var ei lita jente.

 

Jobber i kjærlighet

Da Karita var 25 år, flyttet hun til Lillehammer og studerte reiseliv, og en stund arbeidet hun som turistsjef i Tydal. Etter hvert flyttet hun til Trøndelag, giftet seg og fikk to barn. Siden har hun blitt der. I dag er hun skilt med to voksne barn, og jobber hundre prosent innenfor det alternative.

– Jeg healer, kanaliserer, renser hus og arbeider som klarsynt. Jeg reiser mye på alternativmesser, i alle fall de største messene rundt om i landet. Jeg er også ofte å treffe på de lokale messene her i Trøndelag. Ellers er jeg å treffe på teletorget, sier Karita og setter seg tilbake og strekker litt på seg.

– Jeg har en svært givende jobb som innebærer at jeg kan hjelpe folk som står fast i livet. Kjærligheten er den viktigste årsaken til at folk tar kontakt med meg, men jeg får også mange henvendelser fra folk som føler at de står fast i livet. Mange lurer også på hvordan de skal håndtere en relasjon, jobb eller samarbeid. Det jeg har oppdaget opp gjennom alle de årene jeg har arbeidet med dette, er at årsaken til at vi står fast eller ikke håndterer et problem på en gunstig måte, ligger i barndommen. Det er der ting starter. Det er da vi lærer hvordan «verden» forventer hvordan vi skal oppføre oss. Det er når vi får ryddet i vårt eget søppel at ting løsner og vi kan gå videre. Det ser jeg jo på meg selv også. Da jeg fikk ryddet opp i mitt eget søppel, utviklet evnene mine seg også.

 

Ser usynlige ting

Karita ser ting vi andre ikke ser, enten hun vil eller ikke.

– I dag er jeg svært åpen, og jeg ser tilsynelatende usynlige ting hver dag. Jeg bor jo i en spøkelsesby. Trondheim er jo over 1000 år gammel, og jeg ser til stadighet kvinner og menn fra fjern fortid. Jeg kan beskue vikingsskip, slag og så videre. Jeg har også sterk kontakt med dyr. Selv om jeg bor i en drabantby, har jeg hatt elg på besøk i hagen. Man kan få mange tegn både fra naturen og fra dyra. Karita mener det er viktig å lytte til sin egen magefølelse, og tolke tegnene man får.

– Når jeg lytter til de tegnene jeg får, tar jeg inn veldig klare beskjeder når det gjelder meg selv. Jeg greier derimot ikke å se framtiden min eller heale meg selv. Jeg har prøvd, men jeg påvirker meg selv i altfor stor grad, så det fungerer ikke for min del. Jeg tror derimot at det er meningen at vi mennesker skal hjelpe hverandre. Ikke vær for stolt, sta eller redd for å be om hjelp. Hjelp vil du alltid får dersom du ber om det. Kanskje ikke på den måten du håper på, men på en måte du ikke hadde tenkt på, og som viser seg å være til det beste likevel. 

 

Karma og skjebne

Karita mener at livet vårt er forutbestemt. De tingene som skjer, er det alltid en større mening bak.

– Jeg mener at ingenting er tilfeldig. Alt er forutbestemt. Det finnes en årsak til alt. Brekker du foten, så er det en mening med det. Det er en del av livets skole. På den andre siden har vi den frie viljen. Vi selv, og kun vi, står for egen kraft og energi. Vi må lære oss å stå i ting og takle motstand, og faktisk akseptere at livet også består av motgang. Aksepterer du det, vil ting snu og hverdagen blir lettere. Ta for eksempel kjærligheten. Det skjer når det er ment at det skal skje. Vi kan ikke gå og hente det noe sted, eller bestille det hjem til oss i posten. Så enkelt er det ikke. Karma henger sterkt sammen med skjebnen, ifølge Karita. 

– Karma er en del av reinkarnasjonen der vi tar med oss utfordringer fra tidligere liv som vi ikke greide å løse på en tilfredsstillende måte. Da må vi ta fatt på oppgaven på nytt. Mange føler at de sliter med noe som de ikke aner grunnen til, for de kan ikke finne årsaken i eksisterende liv. Da kan det være nyttig å se tilbake på tidligere liv for å forstå sammenhengen. Da kan det bli lettere å løse problemet i nåværende liv. 

 

Ønsker mer samarbeid

Til slutt ønsker Karita å slå et slag for samarbeid i alternativbransjen.

– Mitt ønske er at vi som har evner, kan jobbe sammen i langt større grad enn hva som gjøres i dag. Jeg har sett og erfart mange som ikke jobber med helt rene hensikter, og det er svært trist å se på. Selv jobber jeg i ren energi, i kjærlighet og lys. Jeg forsøker å være så ærlig som jeg kan, og prater direkte og likefram. Jeg tror det er viktig for å kunne nå fram til hver enkelt. Man skal ikke tåkelegge når man arbeider med mennesker som ber om hjelp. Karita sukker lett.

– Det er ikke alltid like enkelt, men slik jeg ser det, er hensikten med jobben min at jeg skal hjelpe andre til å stå på egne ben og ta sine egne valg. Jeg kan ikke ta valget for noen. Det er svært viktig. Jeg kan bidra med utstyr, klargjøring og kartlegging av muligheter, men om du velger å ta tak i det, er opp til deg selv. Det får ikke jeg styrt, og det skal jeg ikke heller, avslutter Karita.

 

Vil du snakke med Karita, ring 829 95 314 (kr 26,00/ min)