Kjærligheten overvinner alt

Kjærligheten overvinner alt

Bente har alltid jobbet som spåkone

Bente Meyer Johansen har bokstavlig talt brukt hele sin arbeidskarriere på å spå andre. Hun tar jobben svært alvorlig og fokuserer på å være tilgjengelig for kunden og yte service. Ved å jobbe offensivt med å forutse både vanskelige situasjoner, uventede hendelser og gledelige begivenheter prøver Bente å spre glede via kommunikasjon. Bente stokker de slitte tarotkortene sine mens hun konsentrerer seg om meg. Hun er fokusert og åpner opp sine «kanaler» for å kunne spå meg. Hun har fått vite mitt stjernetegn og året jeg ble født. Jeg venter spent på å høre om framtiden min på et generelt grunnlag. 
 
– Jeg vet ikke hvor mange kortstokker jeg har slitt ut, men det er ikke få, smiler Bente. – Det er slik med ting som blir mye brukt, de blir slitt. Men nå skal vi se på hva kortene har å fortelle om deg, for nå har jeg stokket deg inn i kortene. Bente plasserer kortene utover bordet i en bestemt rekkefølge slik at hun kan tolke budskapet i dem.
 
– Da spør jeg aller først, vil du vite alt på godt og vondt? Den sjansen tar jeg, for jeg er altfor nysgjerrig til ikke å få vite alt. Jeg tenker også at det kan være smart å være forberedt på eventuelle nedturer eller vanskelige valg.

 

Står foran et valg

– Jeg får opp masse følelser, jobb, økonomi og kjærlighet. Du står overfor et valg når det gjelder arbeid, og det kommer endringer i din jobbsituasjon. Hun løfter blikket fra kortene og ser meg inn i øynene.

– Det gjelder ikke skrivingen. Har du en jobb til? Det har jeg, og jeg driver med endringer i disse dager. Så det stemmer.

– Det er bare å ta det rolig. Det ordner seg for deg, og det er en mening med det som skjer nå. Det er en lettelse for meg å høre. Videre prater Bente om ting og personer i livet mitt som hun ikke har kjennskap til fra tidligere. Ut fra de få opplysningene hun har fått om meg, leste hun meg treffende godt. Godt nok til at jeg kjenner meg roligere, for som Bente sier, det vil gå bra. 

 

Kjærligheten størst

Bente er opprinnelig fra Senja i Troms, men hun har bodd i Tromsø i rundt 30 år. I dag er hun bosatt i Oslo sammen med sin samboer.

– Jeg ble enke i 2009 og gjennomlevde en stor sorg. Det var en tøff periode. Ei venninne av meg som også har evner, sa at jeg kom til å treffe en mann som det ville bli full klaff med. Hun sa til og med navnet på ham. Jeg var ikke klar til å tenke i de baner, så jeg slo det fra meg. Da to venninner ba meg med på festival, ønsket jeg først ikke å reise. Jeg hadde følelsen av at skjebnen sto på lur. Men jeg dro til slutt likevel. Der møtte jeg min nåværende samboer. Jeg pakket kofferten og ble med ham til Oslo, og her har jeg vært siden. Jeg kom meg ikke hjem igjen, ler Bente. 

– Kjærligheten overvinner alt, for jeg har flyskrekk. Likevel ble jeg med. Det har jeg aldri angret på. Da Bente var ung, var evnene en helt naturlig del av henne og omgivelsene rundt henne.

– Min mor spådde i kaffegrut, og jeg hadde også et par tanter som gjorde det samme. Min bestefar spådde i bordkort, så dette var noe som var dagligdags hjemme hos oss. Jeg hadde et spesielt nært forhold til ei av tantene mine, og hun lærte meg mye opp gjennom oppveksten. Vi styrte med både kort og kaffegrut nesten hver dag. Det var egentlig der det begynte for meg. I tenårene var det både spennende og populært at jeg kunne forutse ting. Mine venninner ville sjekke hva kaffegruten hadde å fortelle før vi reiste ut på lørdagskveldene, ler Bente hjertelig.

 

Stabilt miljø

– Det begynte jo allerede i barndommen. Jeg vokste opp i et stabilt miljø der dette var en fritidssyssel. Jeg likte å kunne hjelpe og gi råd til andre. Etter hvert viste det seg at jeg traff så godt med mine spådommer at vennene mine begynte å anbefale meg til sine venner igjen. Da mine tre barn var små, kunne jeg sitte fra klokken åtte om kvelden til langt på natt for å spå. Siden den gangen har dette vært jobben min på heltid. I Tromsø hadde Bente sitt eget spårom. Der kunne folk bestille time og få møte Bente ansikt til ansikt. 

– Jeg trivdes veldig godt med det, forteller Bente. Men etter at kjærligheten vant over flyskrekken, er det ikke lenger et spårom i Tromsø. 

 

Ikke gått på kurs

Foruten å ha blitt opplært av sin tante i barndommen har ikke Bente gått kurs for å lære det hun kan.

– Jeg må si at jeg er litt imot alle de forskjellige kursene der ute. Enten så har du det i deg, eller så har du det ikke. Personlig har jeg selvfølgelig diskutert mye med min tante, men ellers har jeg funnet ut av evnene mine selv. Man kan selvfølgelig finne mye informasjon i bøker, men det er i utgangspunktet andres tanker, så jeg har ikke lest mye heller. Bente tenker seg om.

– På samme måte som at jeg ikke har lært noe på kurs, tror jeg ikke at jeg hadde greid å lære vekk det jeg kan heller. Informasjonen kommer automatisk til meg, og jeg kan ikke forkare hvordan eller hvorfor det skjer. Jeg er meg, og sånn er jeg. Bente er direkte. Det ligger kanskje i hennes nordnorske natur.

– I den jobben jeg har, må man kunne kommunisere med mennesker i alle samfunnslag og i alle situasjoner. Det kan være noen som bare vil høre generelt om hva som skjer framover, mens andre har tyngre og kanskje mer alvorlige problemstillinger. Man må tenke på hva man kan si, og hvordan man kan si det. Jeg sier det likevel som det er. Rett ut. 

 

Alle har et valg

Bente skjærer i lufta med armen for å understreke det hun sier.

– Men jeg er ikke bastant, forklarer hun. – Alle har et valg, og jeg kan ikke bestemme hva du skal velge. Det er opp til deg. Kortene gir deg et råd, men det er opp til deg om du vil følge det. Man må være ydmyk i den jobben jeg gjør også. Bente retter seg opp i ryggen.

– Så er det dette med tiden da. Det kan være svært vanskelig å skulle svare hundre prosent nøyaktig på det. Noen ganger kan jeg gi et tidspunkt med nøyaktig dato og klokkeslett. Andre ganger skjer ikke det jeg sier før det har gått to måneder, eller så mye som fire år. Ut fra tilbakemeldingene jeg får, så virker det som at jeg har rett til slutt, uansett hvor lang tid det tar. Et par av mine faste kunder fra den gangen jeg begynte med dette, sier at de ikke tør å ringe meg når de har det bra. Det kunne jo hende at jeg ville forutse noe vanskelig, og det vil de ikke vite. «Det blir som Bente har sagt», sier de til meg, smiler Bente. 

 

Blir ved sin lest

Bente er svært nøye med at det hun sier stemmer. 

– En gang spådde jeg en mann som ikke kunne begripe hva jeg snakket om. Han kjente seg ikke igjen i det jeg fortalte. Etter noen uker kom han tilbake til meg og mente fortsatt at ingenting stemte. Jeg valgte å gi ham en ny, gratis reading som plaster på såret, men han var fortsatt i tåka. Han kunne ikke begripe at det var ham jeg snakket om. Etter et år kom han stormende gjennom en folkemengde på leting etter meg og utbrøt. «Der er du, spåkjerring!» Det viste seg at det jeg hadde sagt, stemte likevel, ler Bente.
Bente mener det viktigste i jobben er å være ydmyk og prøve å hjelpe til så godt man kan. Hun har valgt å holde seg til det hun kan best og ikke spre seg over så mange forskjellige evner. Ved forespørsel kan hun heale eller rense hus, men det er ikke det hun anser seg som best til å jobbe med. Hun holder fokuset på å spå. Det er måten hun best kan hjelpe andre på. 

 

Langvarig prosess

Bente lener seg litt tilbake og tenker seg om.

– Jeg tar ikke stilling til hva andre gjør, eller hva de velger å bruke evnene sine til. Jeg føler meg mest komfortabel med å gjøre det jeg gjør i dag. For meg er dette en måte å jobbe positivt på. Jeg jobber offensivt for at folk skal få det bedre ut ifra de valgene som ligger foran dem. Jeg føler at jeg kan bidra til å løse floker og spre glede. Healing opplever jeg som en mer langvarig prosess der man må følge opp klienten. For meg er det en mer defensiv måte å jobbe på. Man kjemper mot noe negativt. Da er det mer riktig at andre som brenner for å jobbe med healing, gjør det. Jeg ønsker å jobbe via kommunikasjon, for det er der jeg fungerer best. Det handler om å kjenne seg selv.  

– Jobben min gjør meg glad, fortsetter Bente. – Jeg forsøker å pleie kundene mine så godt jeg kan med å være tilgjengelig for dem. Det er ikke alltid jeg greier å ta unna alt, for jeg har mange faste kunder som har fulgt meg siden før jeg begynte på teletorget.  

 

Lever i nuet

Siden Bente ikke er lege, snakker hun ikke om helsespørsmål, og heller ikke om døden. Men hun kan møte avdøde når hun får kontakt med noen fra den andre siden.

– Det har jeg ingen kontroll over, men det hender at jeg får kontakt. Jeg husker en gang at det dukket opp en avdød midt under en reading som fortalte at vedkommende måtte gå i kjelleren og finne tre ting som ville være av betydning. Klienten gikk i kjelleren sin hjemme og fant alle tre tingene. Jeg vet ikke hvor jeg tar det fra, det bare kommer til meg. Jeg tror at det er en mening med alt, selv om ting kan virke meningsløst noen ganger. Bente er ikke så opphengt i detaljer når det kommer til å leve livet. Hun fokuserer på å leve her og nå.

– Det som skal komme til meg, kommer til meg. Jeg forsøker å ta hver dag som den kommer. Samboeren min og jeg pratet sammen her om dagen, og vi fikk satt ord på det vi har tenkt lenge. Når folk har altfor store forventninger, så har det en tendens til ikke å bli fullt så bra. På den andre siden, når det er som svartest, så blir det aldri så ille som man kanskje frykter. Det meste i livet kommer ut som en gyllen middelvei. Husk at tankenes makt er stor. Dersom du graver deg ned i all verdens uvesentligheter, forsvinner de vesentlige tingene. Man kan lære seg teknikker for å styre tankene sine, noe som kan endre hverdagen til mange. Glem detaljene og fokuser på det som er vesentlig, råder Bente til slutt.