Feminine hemmeligheters sted

Feminine hemmeligheters sted

Birgittatun - et sted med sjel

Solveig Smith har fulgt sin drøm og virkeliggjort et senter for massasje, selvutvikling, åndelighet og kultur. Birgattatun ligger i sørlandsidyllen Tvedestrand. 

Mellom bakker og berg ikke så langt fra havet, nærmere bestemt sørlandsidyllen Tvedestrand, har Solveig Smith slått seg ned. I gamle laftede tømmerbygninger fra midten av 1800-tallet oser historie og tradisjoner ut av tømmerstokkene.

Gulv, kjøkkeninnredning og vinduer er skånet for respatex, vinyl og termopan, og bygningene har bevart mye av sitt opprinnelige preg, jevnlig oppgradert med skånsom og miljøbevisst hånd. Utenom å være et hjem for henne, hennes datter, to katter og en kanin er det en oase som oppsøkes fra fjern og nær for inspirasjon, rekreasjon, terapi, læring, retreat, dans, musikk, fest og feiring.  

 

Musikalsk bakgrunn

Solveig spiller på mange strenger for å få dette vakre stedet til å leve, vibrere og danse etter tonene fra hennes indre kilde av kreativitet. Opprinnelig er hun musiker. Allerede seks år gammel – før føttene rakk ned til gulvet fra pianokrakken – entret hun musikkens verden. I voksen alder ble hun organist og kan kunsten å sette sakral stemningen til de fleste kirkelige begivenheter. Hun trakterer dette nærmest djevelske monsteret av et instrument med en vrimmel av tangenter, knapper, spaker og pedaler med profesjonell eleganse og letthet. 

Selvsikkert sender hun brusende, fossende og kraftfulle orgeltoner ut i kirkerommet. Det gir fargene i glassmaleriene ekstra glød, øker kraften i de foldede hender og fyller sjelen med håp. Selv etter den kjedeligste preken forlater menigheten kirken i oppløftet stemning, og mang en prest har sendt henne takknemlige tanker for å ha reddet høymessen fra den totale fiasko.  Som andre trener til maratonløp eller Birkebeinerrennet, trener hun til fuger av Bach. For de uinnvidde er en fuge litt mer enn fire grep på en gitar. Det krever å kunne holde fire uavhengige melodier i hodet og samtidig få hender og føtter til å spille dem. Man er ikke helt tapt bak en vogn, som danskene sier, hvis man får til noe slikt. Hennes viktigste instrument er likevel henne selv.  

 

Feminine hemmeligheter

– Det er stedets feminine energier som har tiltrukket meg, sier Solveig. – Det ligger lunt til i en dal og ikke på en fjelltopp, men omgitt og beskyttet av moder jord. Jeg føler det er en spesiell kvinnelig energi her, og derfor har jeg kalt stedet Birgittatun. Det bodde tidligere en sterk kvinne her med meningers mot, og hun het Bergitte, og på folkemunne ble huset kalt Birgittahuset. Jeg er også inspirert av den keltiske gudinnen Brigit, og den svenske hellige Birgitta. Dette er et sted hvor de skjulte feminine hemmeligheter blir hjulpet fram, sier Solveig.

Vi har alle det maskuline og feminine i oss, men kvinner representerer det feminine rent fysisk. Vi er på vei inn i en ny tid hvor det kvinnelige er på vei fram. Det er flest kvinner som er interessert i selvutvikling, følelser, intuisjon og gløtter på døren til sitt indre. De fleste som kommer hit, er kvinner, men det er også kurs og seminarer hvor menn er godt representert.

– Birgittatun er et sted for kraft, lys, healing og kjærlighet. Selv om lys er maskulint og mørke er feminint. Feminine verdier for meg er sensualitet, skjønnhet, selvstendighet, moderlighet, livskraft, kaoskrefter, heksebevissthet, mystikk, forening, samarbeid, kommunikasjon, høyere visdom, kontakt med naturen og kontakt med kropp og helse, sier Solveig.

Hun mener heksebevissthet er evnen til å se den dypere magien bak hverdagens fenomener og kunne forvandle dem. Det er en slags sjamanistisk helbredelsesprosess som kan håndtere kaos og eliminere det som hemmer livskreftene. I det ligger det dyp healing.

 

Krise og innvielse

Solveig har vært lenge underveis for å komme dit hun er i dag. I slutten av 20-årsalderen tok livet en uventet vending.

– Det levende livet boblet opp innenfra med en slik kraft at det skapte kaos i både mitt indre og ytre liv. Jeg ble satt tilbake til spedbarnstilværelsen. Jeg våknet opp på natten og gråt som et spedbarn, med en dyp og intens gråt som jeg ikke kjente igjen fra vanlig gråt. Det var veldig rensende, og så sterkt at alt det ytre i livet mitt betydde ingenting. Det fikk meg for første gang i livet mitt til å si et klart og tydelig «nei»! Jeg ville ikke lenger føye meg etter andres forventninger, være snill og hensynsfull, smile og være grei for å tilfredsstille alle andre enn meg selv. Dessverre gikk dette utover et bryllup fordi jeg var ansatt som organist og nektet å gå på jobb, så de fikk bli gift uten orgelmusikk. Kjæresten min lyktes omsider etter noen hektiske timer på telefonen å skaffe en pensjonert organist, så det ordnet seg til slutt.

Hun kom seg til psykiater uten at det hjalp nevneverdig, men hos et healerpar fikk hun hjelp. 
– For første gang opplevde jeg at et ord er et ord, og at jeg ble tatt på alvor. Jeg ble trodd når jeg bare var meg selv, i motsetning til med min familiebakgrunn hvor alt vanskelig ble glattet over, og at den jeg egentlig er, ikke ble sett.

 

Gamle mønstre

– Jeg måtte bryte gamle mønstre. Det var for lavt under taket i kirken, så jeg meldte meg ut. Jeg solgte alle notene mine og var klar for å begynne på noe helt nytt. En bok om meditasjon fikk meg i gang med å meditere halvannen time hver dag, og en bok om yoga fikk hver morgen til å bli fylt av beroligende og dyptvirkende yogaøvelser. Jeg ble kostholdsbevisst og vegetarianer. Jeg spiste minimalt fordi jeg skulle inn til margen i meg selv, jeg skulle inn til essensen. Da vekten viste 43 kilo, ribbeina stakk ut og psykiateren sa jeg var på god vei til å få anoreksi, skjønte jeg at dette ikke var veien å gå. Jeg fikk et mer fornuftig kosthold og startet en lang prosess av selvutvikling. Det mest sentrale var en fireårig massasjeutdannelse hos Anne og Phillip Nees ved Nordlyscenteret i Silkeborg i Danmark, forteller hun.

De holdt også kurs i Norge på 1970-tallet. Det alternative Norge var da i oppstarten, og dette var sentrale kurs som inspirerte og satte mange i gang med selvutvikling og videre engasjement som terapeuter eller lærere.

Anne og Phillip hentet mye av sine kunnskaper fra sin lærer Bob Moore, og massasjen ble satt inn i en mer omfattende kontekst av selvutvikling og esoterisk kunnskap.  Massasje åpner veien til kroppsbevissthet, og derifra går en videre til alle nivåer av en selv. 
– Slik er også livskraftmassasje, som jeg selv har utviklet, en helhetlig prosess av kropp, følelser, tanker og ånd.

 

Massasjesenteret

Det ble mye læring, healing og kontakt med hennes sanne «jeg» for Solveig etter dette. Hun ble full av virkelyst, og sammen med kjæresten Kolbjørn startet hun Massasjesenteret i Stavanger i 1987. 

– Det er nok lettere for kvinner å drive med massasje enn for menn, fordi både menn og kvinner fortrekker å bli massert av en kvinne. Det sier jo noe om massasjens feminine natur. Kolbjørn mistet etter hvert interessen for massasje, og vi gikk hver vår vei. Jeg stod alene tilbake med visjonen og drev senteret videre på egen hånd. Det ble etter hvert mer enn bare massasje, det ble også et livlig senter for en lang rekke aktiviteter, selvutvikling, magedans, trommekurs, meditasjon og også arbeid med barn, forteller hun.

 

Å stå i sin feminine kraft

Solveig visste at bylivet ikke var noe for henne, hun måtte ut på landet. I 1999 fant hun og hennes daværende partner Birgittatun. Etter noen år måtte hun igjen velge mellom mann eller å følge sin drøm. Hun valgte drømmen. For tiden er hun alene om å drive senteret, og hun ser på det som en læring i stå i sin egen feminine kraft.

– Lisbeth Lind ved Arunasenteret har vært en viktig inspirasjon for meg. Hun har lært meg mye om den feminine selvutviklingsvei. Hun har hjulpet meg til å løfte kvinnen i meg. Det feminine begynner med følelsene og ender i det mentale. Det feminine begynner i mørket, det ukjente og ubevisste og går gjennom en prosess til bevisstgjøring. Kvinnefrigjøring er ikke å bli som menn! Jeg er glad jeg har fått innsikt i hva det feminine er på det indre plan. Det er en indre styrke som gjør det galt å kalle kvinnen for det svake kjønn. Det feminine er sterkere enn det maskuline. Bare se på naturen. Havet vasker vekk fjellet hvis det får tid nok, sier hun.

Solveig føler hun lever i et mannssamfunn. Som kvinne må hun ha mye mer gjennomarbeidede synspunkter enn menn for å hevde seg i en diskusjon. 

– Vi lever i et samfunn hvor krig er en del av vår måte å leve på og utøvelse av makt. Bestemmelser blir ofte tatt over hodet på folk, og penger har større verdi enn menneskeverd. For kvinner er det mer naturlig å sette livet, naturen og barn som høyeste verdi. Hvorfor blir ikke kvinner som føder og oppdrar barn, gitt førsteprioritet hvis vi ønsker et samfunn med framtid? Det er symptomer på en syk kultur, og er en viktig grunn til at vi nå lever i disharmoni med moder jord som vi alle er avhengig av, mener hun.

 

Tidligere liv

På Birgittatun finnes det en stor kraftig bjørk som Bergitte plantet for over hundre år siden. Dette treet møter Solveig hver gang hun går ut av døren sin, og ofte setter hun seg tett inntil treet for å hente inspirasjon, kraft og svar på sine dypeste spørsmål. Da kommer bildene til henne, og for henne symboliserer treet selve livets tre fra Edens hage, eller Yggdrasil fra den norrøne mytologiens verden. Her har bildene fra tidligere liv kommet til henne.

– Jeg har sett meg selv som leder for et kvinnemiljø i Østen fra en tid hvor det guddommelige ble oppfattet som feminint. Det kom en brytningstid mellom det feminine og maskuline, og vi ble invadert av krigerske menn, men vi sloss tilbake, og det gikk dårlig for mennene den gangen. Siden har jeg hatt inkarnasjoner hvor jeg har måttet bøye meg dypere og dypere ned i fornedrelse av å ha blitt halshogd for det jeg trodde på, brent på bålet eller å ha vært en horekvinne på flukt, og i nød og desperasjon drept mitt eget barn. Fra et bunnpunkt i meg selv er jeg på vei oppover hvor jeg har gjenopptatt min sjelskontakt. Det har vekket kontakten med min guddommelighet, og det er i bunn og grunn det eneste jeg trenger å holde fast i. Alt dette er en prosess av kjærlighet. Det er mange åndelige veiledere som har gitt meg inspirasjon og lært meg mye, men jeg har for tiden ikke en ytre lærer. Jeg har to indre lærere og engler som gir meg all den veiledning jeg trenger nå, sier hun.

 

En ny tid

Solveig mener vi lever i overgangen til en ny tid. Det handler om å leve ut fra hjertet og ikke ut fra solar plexus. Når vi i større grad lever ut fra kjærlighet, blir behovet for lover og regler mindre. Det handler også om å ta vare på det i de gamle tradisjonene som har varig verdi. Hun mener vi ikke har noen framtid hvis vi mister forbindelsen til vår fortid og historie. 

– Som musiker tenker jeg mye på musikken og at det finnes mye bevaringsverdig i den gamle folkemusikken og norske musikktradisjoner. Det er noe med å bevare stabilitet, og det er en trygghet vi kan ta med oss ved ikke å kaste alt gammelt ut med badevannet. Derfor er Birgittatun et sted for kropp, helse, selvutvikling og kultur. Mitt bidrag er at jeg gir individuelle behandlinger i massasje, healing, kurs i meditasjon og selvutvikling og utdannelser i massasje.

– Egentlig er jeg en person som elsker å være alene. Det er likevel ikke nok for meg. Jeg må tidvis åpne døren og slippe andre inn i livet mitt. Det gir meg stor glede å skape arrangementer hvor mennesker gjør noe for helsen, problemene sine og tar et trappetrinn opp i livet sitt. Jeg ønsker at de skal reise hjem herfra med fornyet virketrang og livsglede, slik jeg selv i sin tid kom ut av min egen prosess. Jeg ønsker å vekke det feminine i oss, den indre livskraften som bobler inne i oss alle, få det ut og dele det. Vi skal møte den nye tid med glede, optimisme og utvidet bevissthet.Vil du snakke med Solveig, ring henne på 829 95 310 (kr 26,00/min)

Eller les mer på www.birgittatun.no